eBlog

Meningsfeller om standardisering

Norm Friesen, som i mange år har drevet kanadiske CanCore (Canadas Learning Resource Metadata Initiative) har sammen med Darryl Cressman anlagt et syn på standardisering som er svært likt mitt eget i et utkast til bokkapittel publisert in Friesens blogg.

Her nytter han aktør-nettverksteori - på samme måte som jeg gjorde i min masteroppgave for IT-universitetet i Gøteborg i 2003. Morsomt!

Den Digitale Skole

"Prosjektet Den digitale skole skal bidra til å løse grunnopplæringens digitale utforderinger." Store ord, men det ligger en kjerne av sannhet i dette: De som tar fatt på å endre eksamensformene har nøkkelen til omformingen av skolens bruk av IKT. Utdanningsdirektoratet kjører nå i gang et prosjekt som det er all grunn til å følge med på - og som reiser en rekke spørsmålstegn.

De lyser nå ut et prosjekt med en kravspesifikasjon der det heter at "Prosjektet Den digitale skole vil blant annet innbefatte utvikling nye digitale eksamensløsninger. Løsningene vil bestå av fellesspesifikasjoner (for å sikre interoperabilitet), leverandørers tilpasning av egne produkter ihht fellesspesifikasjoner og utvikling av nye applikasjoner."

Her er det flere ting jeg lurer på:

Hvordan skal disse fellesspesifikasjonene (som skal sikre interoperabilitet) forholde seg til internasjonal standardisering? Jeg kan ikke se noe om dette i utlysningen av prosjektet.

Hvis prosjektet skal utvikle løsninger, og løsningene skal bestå av leverandørenes tilpasninger, så må vel leverandørene være en del av prosjektet? Er de det? I så fall, hvilke konsekvenser får dette for utviklingen av interoperabilitetsspesifikasjoner - særlig når det ellers i kravspesiifikasjonen pekes på at det er et problem at det bare finnes et lite antall av leverandører.

Hvis dette er et hektisk implementasjonsprosjekt - hvordan skal man hindre at prosjektet velger de raske og hjemmesnekrede løsningene som

1. er med å binde opp praksis i Norge i lang tid (og gir to leverandører duopol på å levere elektroniske læringsplattformer) - og

2. vil gjøre gjøre det enda vanskeligere å koble teknologiutviklingen i Norge på den virksomhet som skjer internasjonalt mht interoperabilitetsstandarder.

Fellesspesifikasjoner er ikke like interoperablitetsstandarder - ikke uten videre!

Grunnent til at jeg stiller disse spørsmålene er at jeg finner veldig lite om standarder som formidler mellom Utdanningsdirektoratet og plattformleverandørene i denne Powerpoint-presentasjonen jeg har funnet om prosjektet Den digitale skole.

Kravspesifikasjonen finner du på eStandard-prosjektes blog.

Ellers: I kravspesifikasjonen heter det at flere år med "forsøksvirksomhet i Rettslæreprosjektet" har vist at det lar seg gjøre å endre eksamenssystemene med gode pedagogiske virkninger. Hvor er dette prosjektet dokumentert? Et Google-søk gir ingen treff. Et søk på www.utdanningsdirektoratet.no - gir treff, men ingen med relevans til Rettslæreprosjektet.

IEEE ser på nye områder for standardisering

Det kan være nyttig å bla gjennom presentasjonene (ZiP-fil 1,2 MB) fra siste møte i IEEE sin underkomite for læringsteknologi (LTSC). Her har Clyde Ostyn to oversikter over hva som er status når det gjelder standarder relatert til "vurdering" (assessment) og kompetanse.

Man får i klarspråk hva som er IEEEs rolle: Fokus på tekniske standarder for å støtte interoperabilitet og automatisering, ikke filosofi og semantikk (sic!).

Og man får et varsel om den "nye tid":

Emergence of SOA (service oriented architecture)

• Support complex processes with simpler building blocks
  
• Exchange messages between opaque services
  
• Fast reconfiguration for new operational requirements
  
• Accept that some control may lie somewhere else
  

Portalsamordning - få arkitekturen på plas

I siste nummer av Computerworld (24. sept 2004) har Jon Øyvind Eriksen i it-konsulentselskapet Kantega et betimelig debattinnlegg: "Det må på plass et vedtak om en offenltig integrasjonsariktektur før moderingiseringsminsterens nye portalprosjekt settes i gang."

Alle ministre ønsker å vise handlekraft ved å lansere en portal, jf. Clemet og Utdanning.no. Men hvordan skal portalene fungere sammen - og hvilke tjenester skal de tilby. Til det trengs en arkitekturdiskusjon - noe jeg har mast mye om på www.estandard.no

Verktøy for Learning Design

Nå begynner de første verktøyene for Learning Design - spesifikasjonen som lar deg gjenbruke læringsopplegg, ikke bare læringsressurser. Først ute er de som opprinnelig sto bak spesifikasjonen, og som klarte å selge den inn tl IMS, nemlig OUNL - Nederlands åpne universitet. Sjekk ut CopperCore project website.

Men som denne notisen fra CENs Learning Technology Standards Observatoryantyder, er CopperCore beregnet på utviklere. Så det er mulig de fleste vil nøye seg med å krysse av at nå ser et ut til snart å lysne for Learning Design.

The OUNL just released the world?s first open source IMS Learning Design Engine - CopperCore.

The OUNL just released the world?s first open source IMS Learning Design Engine - CopperCore. This engine can be used to create your own IMS Learning Design enabled applications.

Alfanet
-----------------
The Alfanet project aims to develop new methods and services for active and adaptive learning and is funded by the European Commission under the 5th Framework Programme. The Alfanet system being developed is based on existing standards and specifications in the field of e-learning. IMS Learning Design is one of the main specifications used by the project. One of the OUNL's contributions is the CopperCore module providing support for this IMS Learning Design specification.

Open Source
------------------
CopperCore is intended for application developers who wish to include support for IMS Learning Design into their own applications. IMS Learning Design is a complex, semantically rich specification, so it is not trivial to provide full support for it. IMS Learning Design specifies a template of a synchronized and personalized workflow through a course. A runtime environment capable of playing LD must use this template to provide a user with an up-to-date view on his or her learning process. So for example when LD specifies a group assignment where all learners need to complete a specific activity before they can proceed to the next activity, the runtime environment should check this constraint and it should synchronize access to the second activity by continuously checking to see if all users did already complete their first activity. All this checking, synchronizing and personalizing is called the business logic of Learning Design, and this is exactly what CopperCore handles for the developer. By implementing this business logic CopperCore hides the developers from these complexities when incorporating the IMS Learning Design specification.
CopperCore has been released as open source under the GNU General Public License, so developers will have easy access to it. This way all developers interested in supporting LD get a jumpstart in including this support into their own applications.

Try it
-----------------
CopperCore is written in Java and runs on a J2EE application server. CopperCore exposes only three application programming interfaces (API?s) a developer needs to call in order to include LD support in her own application.

Sjokkerende lesning

RUMLO-prosjektet - danskene forsøk på å rydde opp i det som har med Rettigheter, Udveksningsformater og Metadata for Lærings-Objekter - er sjokkerende lesning ved at danskene anbefaler SCORM uten diskusjon - "idet den er de-facto-normen inden for e-lærning". Rapporten stiller meg overfor alvorlige problemer. Den er så rykende dårlig, at det er fristende å gå ut med frontalkritikk. Som lett kan bli usaklig og slå galt. Her gjelder det å velge sine ord. Men start lesningen. Snart kommer debatt!

Postscript

Litt for sterke ord ovenfor. Men kritisk artikkel er levert.

Hva er en applikasjonsprofil

Det er ikke alltid like lett å forstå at en det ikke bare er å peke på en standard, så er alle problemer løst om man tar den i bruk. En standard er verdiløs om den ikke utfylles av en applikasjonsprofil. Men hva er en applikasjonsprofil? Denne artikkelen 'Application profiles: mixing and matching metadata schemas', Ariadne Issue 25 fra 2000 gir en god innføring.

Den beskriver en applikasjonsprofil som skjema som består av dataelement som er hentet fra ett eller flere navnerom, som er satt sammen av implementører og optimalisert for en bestemt lokal applikasjon.

Her blir referert også til Z39.50 miljøets definisjon (Z39.50 = Library of Congress, fellessøkprotokoll som har vært i sving i over 20 år):

A profile specifies the use of a particular standard, or group of standards, to support a particular:

• application, for example GILS or WAIS;


• function, for example author/title/subject searching;
• function, for example author/title/subject searching;
• community, examples: the museum community, chemists, musicians, etc.; or


• 
  environment, examples: the Internet, North America, Europe, etc.
  By "specifying the use" we mean to select options, subsets, and values of parameters, where these choices are left open in the standard.

Standarder er ikke identisk med SCORM!

SCORM må være et av det mest suksessrike merkenavn innen læringsteknologi. Helt utslitelig, og nå kommer det også i ny versjon snart, som "SCORM 2004". Det amerikanske forsvaret (som står bak ADL) prøver helt bevisst å bygge verdenhegemoni for denne referansemodellen på ulike standarder og spesifikasjoner. De leter etter et nytt hjem for SCORM - et hjem med globale ambisjoner (se reiserapport fra CEN og IEEE-møtet i Madrid i forrige uke). Hørt den før?

Det er da litt begredelig at svenskene ikke klarer å komme seg ut av SCORM-myra. Debatten i Sverige ser ut til å gå på galt nivå, dvs. man diskuterer problemstillinger som ligger på et for "høyt nivå", dvs. man ser ut til å ønske å standardisere på verktøy, ikke på det som skal få verktøyene til å spille sammen. Nylig arrangerte Myndigheten for skolutveckling en rundebordskonferanse.

Norsk deltaker var Idar Ramberg fra Fronter. Og tror du ikke han også må si "SCORM" for å skulle gjøre seg lekker på det svenske markedet: "Fronter bygger inte på .NET utan på Open Source-moduler och körs på linux-servrar. Det vill säga plattformen är så öppen som den kan bli.Vi följer också internationella standarder för katalogtjänster och SCORM vad gäller innehållshantering." Hvem var det som sa at Fronter støtter SCORM fullt og helt? Det må i så fall bevises på en ny Koderævkrok i regi av eStandard-prosjektet!

Akademiske sysler - om den vanskelige profesjonsdialogen

Det er vanskelig å kombinere operative og akademiske sysler, i hvert fall om man ønsker godt akademisk resultat. Det har jeg erfart på begynnelsen av året, da jeg har begått et paper om den spesielle profesjonssamtale som finner sted i standardiseringssammenheng. Paperet er et svar på et arbeidskrav i et forskningskurs i samhandlingsanalyse.

Jeg vet ennå ikke om det holder de faglige mål som stilles av sosiologene Per Måseide og Dag Album. Men da jeg luftet det for det fagmiljø jeg skriver om, fikk jeg en interessant tilbakemelding: "It's also the most entertaining paper on standards I've read for quite some time!"

Dette er første gangen jeg forsøker å skrive noe på engelsk, og her er vet jeg det er mye å ta fatt på. Men da er det morsomt å bli møtt med følgende reaksjon når jeg unnskylder meg for min engelsk: "And if anyone comments on your English I'll suggest that they send feedback to you in Norwegian! ;-)".

Paperet handler om behovet for konversasjonsmessige hjelpemidler for å lette den vanskelige diskursen som en standardiseringsprosess utgjør. Dette er utkast 0.42, og bør leses som et utkast. Kanskje blir jeg nødt til å gå videre på det?!

M$-patetent på XML-lagrede dokumenter?

Ingen har vel helt trodd på at Microsofts overgang til mer åpne standarder, les XML, skulle komme uten en hake. Haken har vi for så videt allerede sett, ved at man holder godt skjult for andre hvordan XML-tagene deres er definert/brukes. Men at man også vil ta patent på "Word processing document stored in a single XML file that may be manipulated by applications that understand XML", er vel litt drøyt. Ikke drøyere enn at dette prøves i New Zealand som patent 525484. Se også the Inquierer.

Use case - bruk av eksempler i kommunikasjon

Standardisering handler om å få ulike brukergrupper til å bygge konsensus. Det er ikke lett, når man ikke har felles språk. Og hver av gruppene gjør det maksimalt vanskelig å bli forstått, f.eks. ved utstrakt bruk av akronymer og teknisk fagjargon. Eller utstrakt manglende vilje og evne til å bli presis og forlate en lett "flummig" diskursmåte (som pedagoger lett kan bli beskyldt for). Uansett man trenger noe imellom som kan fungere som et "grenseobjekt" som kan formidle forståelse mellom ulike grupper. Use cases - eller generaliserte eksempler hentet fra dagliglivets praksis - kan være et slikt grenseobjekt.

For den som er interessert i å se mer på hva et use case kan være - og hvordan det kan tenkes brukt, kan se på denne wordfil med retningslinjer for og eksempler på use cases. Dokumentet er nylig sendt ut av britiske CETIS i deres arbeid med å høste inn eksempler på bruk av globale identifikatorer.

Rapport fra Asia

Norm Friesen, som arbeider i kanadiske CanCore (de som var ført ute med en applikasjonsprofil på LOM metadatastandarden) har vært i Japan og Singapore. Han gir en reiserapport som forteller noe om hva disse landene er opptatt av når det gjelder standardisering av e-læring. Typisk står samarbeidsløsninger sterkt i Japan. Han forteller også om en infrastruktur for bruk av LOM som er interessant i lys av vårt nasjonale arbeidet med Utdanningsportalen utdanning.no, der man er i gang med å bygge en nasjonal LOM-base inneholdende metadataopplysninger om nasjonens læringsressurser.

Singapore har satset sterkt på læringsobjekter. Bl.a. har man arrangert konkurranser i å produsere læringsobjekter og etablert et eget "e-læringshus". Friesen forteller at ettertanken har meldt seg for singaporneserne. De spør seg om når de øknomiske resultatene vil melde seg av læringsobjektøkonomien. Hvordan kan man få en kritisk masse av læringsobjekter? Hvordan kan lærere stimuleres til å bruke læringsobjekter... Les Friesens rapport som Stephen Downes fant for meg.

SIMILE: Semantic Interoperability of Metadata and Information in unLike Environments

Dette mener jeg er interessant, selv om jeg ikke har hatt muligheten for å trenger inn i det ennå. Må studeres....

SIMILE Project

Standard for webservices for portaler

OASIS, et standardiseringskonsortium som de store IT-firmaene er med i, annonserte nyss en stanard for hvordan portaler skal integrere hverandres webtjenester. I disse portaltider, hvor de færreste portaler kommuniserer med hverandre, kan det være noe å se nærmere på. Standarden heter WSRP som står for Web Services for Remote Portlets.

OASIS Advances Web Services Portal Standard

LOM og Topic Maps - en eksplosiv kombinasjon?

Cerpus, et nordnorsk lite dataforetak grunnlagt av den heimfløtta molekylærbiologen Tommy Nordeng, arrangerte før helga et seminar på Yttersida av Vesterålen med tema emnekart og elæringsstandarder. Med på seminaret var en eksplosiv blanding av byråkrati, forlag, leverandører av læringsplattformer, høykompetansekonsulenter, lokale skolefolk og elever - i alt 17 - 18 deltakere. Første dag av det som kom til å hete Finvåg-seminaret, gikk med til å evaluere Cerpus sitt produkt BrainBank. Andre dag rettet blikket framover og så på e-læringsstandarder, emnekart og det store bildet over hvordan Norge skal bli en ledende e-læringsnasjon.

BrainBank

Cerpus har ved hjelp av offentlige FoU-midler utviklet et verktøy for "begrepslæring". Utgangspunktet har vært tanker om læring som har hentet mye fra en biologisk forståelse av hvordan læring skjer (jf. navnet Cerpus som er satt sammen av CERbellum og hippocamPUS). Man har laget et system som gjør det mulig å registrere nøkkelord i en database, beskrive nøkkelordene, ordne dem i kategorier og så "tilegne" sammenhenger mellom dem.

Det som er enestående med Cerpus og BrainBank, er at de har vært raske med å pakke sine ideer ned i et produkt som de har prøvd ut i skolen i sitt nærmiljø.
(Se bildet: f.v. Tommy Nordeng, daglig leder i Cerpus, Jarle Rangar Meløy, markedssjef, og Olav Stranda, lærer og medarbeider i Regionalt kompetansekontor i Vesterålen).

BrainBank har vært prøvd ut i ungdomsskolen og forsøket har vært evaluert av Universitetet i Tromsø. Den interessante her er rapportene om endring i læringsatferd og bevissthet om egen læring. Mens elevene før leste side på side og øyeblikket etter ikke husket et dugg av hva de hadde vært innom, får bevisstheten om at de skal være på jakt etter nøkkelord dem til å legge opp en annen lesestrategi. Verktøy blir også brukt i repetisjon og gjennomtenkning av hva de har lært. Dette viser at bruk av verktøyet har innvirkning på elevenes metakognitive læringsprosesser. Og her (og kanskje ikke så mye i biologien) ligger mye av nøkkelen til god læring.

Emnekart

Versjon 2 av BrainBank har implementert emnekart, en ISO-standard som nordmannen Lars Marius Garshol i Ontopia har hatt og har en vesentlig hånd om utviklingen av. Garshol viste at han kunne ta hele basen av nøkkelord og relasjoner som elevene fra Vesterålen hadde laget, ekportere den ut i XTM-formatet og laste det opp i en annen emnekartleser. Ved å skumme gjennom begrep og sammenhenger i dette materialet ble det klart for alle at man her hadde et svært kraftig redskap for å sette seg inn i hvordan elevene tenkte om det stoffet de hadde vært gjennom.

Riktig interessant blir dette når vi kan slå sammen ulike emnekart. Da kan vi ta "ferdige" ontologier og sammenligne med "uferdige" - dvs. se hva f.eks. en klasse elever har greid å utforske av et emneområde. Muligheten for å utveksle og dele emnekart åpner mange løfterike pedagogiske landskap!

Demonstrasjonen fra elevenes bruk av BrainBank og mulighetene som åpner seg med emnekart som utvekslingsformat og teknologimuliggjører gjør at jeg konkluderer med at dette gir løfter om store muligheter for å støtte elevkonstruktive læringsmåter. Vi har her å gjøre med en teknologi som tillater "nedenfrapraksis" på læringsområdet. La oss så ta et steg tilbake og se hvor arbeidet med Learning Object Metadata-standarden (LOM) og norsk LOM-profil passer inn i dette bildet.

LOM og emnekart

LOM er laget ut fra et ovenfra og ned-perspektiv. Det er forfatteren og utgiveren av læringsressurser som har fått sine interesser skrevet inn i standarden slik at det skal være mulig å markedsføre læringsressurser, eller sett fra den lærendes side: det skal bli mulig å søke fram læringsressurser. LOM er ikke god på dynamiske metadata, dvs. hva som skjer med læringsressursen etter at den er søkt fram, lastet ned og tatt i bruk til læring. Like fullt er det viktig slik situasjonen innen e-læring er for tiden, å legge stor vekt på å få utviklet en LOM-profil, slik at de læringsressursene som ligger i skuffer og skap hos lærere og forlag kan komme i sirkulasjon. Men dette er bare en start.

Hva gjør vi når vi har etablert et stort tilbud av læringsressurser? Kan vi da bruke emnekart-standarden til å lage teknologi som lar ovenfra- og nedenfraperspektivene smelte sammen?

LOM og emnekart tilhører to forskjellige logiske eller gjerne filosofiske systemer. LOM er hierarisk, aristotelisk i sin logikk. Emnekart er nettverksdynamisk og dialektisk i sin logikk. Jeg spurte for en tid siden metadatamiljøet i britiske CETIS om de hadde hørt om noen som så på sammenhengen mellom LOM og topic maps, og fikk "ingen treff". Men nå opplyser Garshol at SC34 under ISO som utviklet Topic Maps har opprettet liasonforbindelse med SC36 som utvikler standarder for læringsteknologi. Det er en sammenheng, men hvor?

Garhol reiste forslag om at man kunne uttrykke hele LOM som et emnekart. Langt på vei mente han nok at emnekart kunne erstatte LOM ved at man ved hjelp av emnekart kunne greie å utføre de oppgavene LOM var ment å løse: utveksle og aggregere informasjon om læringsressurser.

Kanskje finnes det også andre måter å gjøre dette på enn å la emnekart "spise" LOM. I LOM har vi en klassfikasjon for emner. Denne klassifikasjonen kan vi benytte til å bygge opp emnekart - eller referere emnekart, dvs. få til en overgang fra en statisk metadatabeskrivelse av et læringsobjekts emne, til en mer dynamisk videre fart inn i objektets kontekst og emnerom?

Seminaret på Yttersida av Vesterålen bærer løfter i seg om en spennende utvikling som kanskje kan være med å sette Norge på e-læringskartet om vi trår rett videre framover!

Lenker

• Cerpus


• Ontopia


• Ontopia Topic Map FAQ


• Lars Marius Garshol: BrainBank 2.0: Emnekart (Powerpoint-fil)


• Lars Marius Garshol: Tanker om standarder for e-læring (Powerpoint-fil)