eBlog

eBlog skifter til ny adresse

Jeg har gått lei av MovableType og har flyttet eBlog over til WordPress på en ny adresse - hoel.nu/wordpress/. Du finner alle tidligere saker der (riktignok med manglende norske tegn, men slik er det når man driver flyttevirksomhet).

Forhåpentligvis vil jeg i tiden framover bli en mer aktiv blogger på egen kjøl - etter at eStandard-prosjektet nå går mot en slutt.

Del ditt bredbånd!

Selv om det er en del kaféer som har gratis trådløstnett, så skulle vi gjerne sett mer tilgjengelighet i byen. Og hvorfor ikke la noen bruke den ledige kapasiteten som du har betalt for? Det er ideen bak FON som er et spansk initiativ med medeierskap av Skype, eBay og Google som partnere.

Det finnes noen som forsøker seg på ordningen i Norge - pent plassert på Google-kart. Om du stiller ditt nett til rådighet for FON-medlemmer, så får du gratis bruke andre FON-nett. Hvis ikke må du betale en relativt beskjeden sum - for et fast abonnement eller for en dag. Men det forutsetter at man når sine ambisiøse planer:

FON is the largest WiFi community in the world thanks to its members known as Foneros who share their WiFi with others.

Med 188 FON-nettmedlemmer i Norge, så er det et stykke igjen... Men det er sterke firma som står bak FON. Men med en mobiltelefon som benytter WiFi-nett, så kan det kanskje lykkes...

På NKUL

Det har vært taust fra meg bloggwise, men jeg skriver litt på eStandard-prosjektets blogg - bl.a. en liten rapport fra første dag på NKUL.

Flock - ny nettleser

Forsøker å flykte fra noe jeg må gjøre: Fullføre en artikkel om Model filtering for et internasjonalt symposium jeg er blitt invitert til i London 30. november. Så hva gjør man ikke for å slippe: Ser på Flock - en ny browser med innebygd bloggingeditor. Vel verdt å se nærmere på!

Og som det går fram ovenfor, så er det ikke helt lett med nye verktøy og norske tegn :-)

De store blir større

WebCT og Blackboard slår seg sammen, leser jeg av denne meldingen fra Prnewswire. Jeg vet ikke hvor god nyhet det er for LMS-brukerne når verdens to største leverandører av LMS slår seg sammen. Da blir det vel enda vanskeligere å påvirke utviklingen av disse plattformene. Og kanskje lettere for våre små nasjonale å konkurrere?

Åpen kildekode

Regjeringsplattformen til de rødgrønne vekker til live det gamle begrepet "Den digitale allemannsretten" - og sier regjeringen vil "stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare". Da får vi forvente at man går sterkere og mer forpliktende ut når det gjelder bruk av åpen kildekode! IKT-Norge har nedsatt et forum for åpen kildekode som vil som første jobb se på forretningsmodeller for bruk av åpen kildekode. De bør snarest begynne å jobbe :-)

I tilleg understreker de rødgrønne flere ganger betydningen av "universell uforming". Det må bety mer satsing på arbeidet med "accessibility", som har stått på eStandard-prosjektets dagsorden hele tiden - men som godt kan skyves høyere opp på arbeidsplanen.

Skrivekløpe om læringsressurser og pedagogikk?

Tidsskriftet Computers in Human Behavior (CHB) journal skal ha et spesialnummer om Education and pedagogy with learning objects and learning designs - se invitasjon til å bidra med artikkel (PDF). Frist for å sende inn abstract er midten av september.

Paper presentert WCCE 2005

I dag hadde jeg den udelte gelde å presentere en artikkel på WCCE 2005-konferansen i Sør-Afrika. Artikkelen har den klingende tittel: "STANDARDIZATION AS A PROFESSIONAL CONVERSATION -
THE NEED FOR AUXILIARY MEANS" og kan lastes ned i full tekst - og du fatter interesse for følgende sammendrag:

Standardization is a particular kind of professional conversation negotiating meaning among stakeholders who would like to inscribe their interests into abstract, formal and often technical specifications of technology. This paper examines the need for cultural tools to facilitate this negotiation. In the design of learning technologies the teachers are often alienated by the technical lingo of the educational technologist. On the other hand, the technologists get very bored by the abstract and often imprecise terminology used by the educational community. However, if the communication between these two communities is not good, we do not get the tools and learning technology we need to support teaching and learning.

The paper will look into different theoretical and practical aspects of the professional conversation in the learning technology and standardization field. Use cases might be such a tool to enhance communication, identified by an standards body as well suited to represent user needs that often have not a voice of their own in the standardization process. A case study of an international meeting presented in the paper, indicates that the introduction of such tools will not be easy. Inductive down up approaches, e.g. use cases, might be more difficult to implement than top down approaches with abstract concepts as boundary objects.

Ikke avhengig

Reflekterer litt over resultatet av årets NKUL-konferanse. Sitter igjen med et godt sitat fra Mortgen Meyer, fra hans åpningsforedrag:

Moderniseringsministeren sa: "En digital dialog skal ikke være avhengig av en spesiell programvareplattform. La meg si det rett ut: Man skal ikke være nødt til å være Microsoft-kunde."

Godt og modig sagt! Og jeg er ikke sikker på om dette har noen brodd mot Lille Myk!?

Kravspec uten krav til plattformuavhengighet og standarder

Utdanningsdirektoratet vil gi tilskudd til et to-årig prosjekt for utvikling av et universelt, digitalt verktøyprogram med tanke på at det kan utvikles læremidler til barn, unge og voksne med store, sammensatte behov i grunnopplæringen etter prinsippene om universell utforming. En har gått ut med en kunngjøring om tilskudd med søknadsfrist 27. mai. Kravspesifikasjonen er mildt sagt bekymringsfull. Ordet standard forekommer ikke ett eneste sted. WAI er unevnt - og man stiller ingen krav til plattformutavhengighet: "Alternativt kan verktøyprogrammet utvikles for Windows, primært XP."

Portalsamordningsrapporten tilgjengelig på nett

Etter at rapporten fra UFDs Portalsamordningsprosjekt kun har vært tilgjengelig på forespørsel (som om det var en tilstand som heter "delvis gravid"), har nå departementet gjort en klok beslutning i å offentliggjøre rapporten på ODIN!

Kunnskapsdannelse i motbakke

Noe er galt med Utdanningsdepartementets håndtering av punktet "kunnskapsdannelse". Følgende korte handlingsgang leder fram til denne konklusjonen:

Jeg har i helga lest Norgesuniversitetets "Utredning om digital tilstand i høyere utdanning", januar 2005. Den vil bli offentlig, forsikres det - etter at departementet har gått gjennom rapporten og laget sin framstilling. Vel og bra.

Rapporten bygger mye på en utredning et dansk konsulentfirma utførte for deptet i juni i fjor. Denne utredningen har jeg også skaffet meg, via uransakelige veier. Rambøll-rapporten var altså tilgjengelig da vi strevde i ulike grupper med innspill til Strategi om digital kompetanse i fjor høst. Men rapporten var ikke å se noe sted. I det hele har utredningene jeg har vært med på i løpet av fjoråret vært merkelig lite influert av utført eller pågående forskning.

Hvorfor? Vel, en forklaring kan være at deptet ikke synes å ha noen formidlingpolitikk, enn si praksis, når det gjelder de utredninger de selv bestiller. Når jeg vet navnet på rapporten er et søk på Google med begresning til site:dep.no, nok for å få fram rapporten. Men om vi går til UFDs sider på Odin, er det ikke mulig å finne rapporten.

Dette stemmer godt med hva vi opplever med f.eks. rapporten fra Portalsamordningsprosjektet, omtalt på www.estandard.no. Her heter det kryptisk til slutt "Forslaget til portalstrategi er tilgjengelig ved henvendelse til departementet."

Ved å føre en slik passiv formidlingspolitikk oppnår departementet det motsatte av kunnskapsdannelse. Kunnskap brukes som et forvaltningsinstrument, der det gjelder å utporsjonere den i passende former for å få fram de beslutninger administrasjonen ønsker. Men IKT i utdannigen passer ikke for denne type praksis. Her står vi overfor kunnskapsintensive prosesser, der det ikke er snakk om å "ha rett", eller "ha rett til å definere hva som er rett". Det er snakk om å delta og legge forholdene til rette for en vanskelig og kontinuerlig diskurs. Det fordrer åpenhet. Dit er vi ikke kommet - ennå.

---

Kommentar fra Einar Berg, lms-koordinator i NTFK:

Dette har jeg også reagert på; "¨.. tilgjengelig ved henvendelse..", pussig.
En annen sak: det pågår jo en høring om læreplaner for grunnutdanningen for tiden, på skolenettet,
http://skolenettet.ls.no/laereplaner/login_lp.aspx?id=10723&scope=ScopeLaerAns&epslanguage=NO
Det virker imidlertid som man bare skal kaste ønsker i en "ønskebrønn", det er ingen diskusjonsplass. På meg virker dette merkelig i et arbeid som skal være så godt forberedt. Man kan jo si at det er mulig å diskutere på utdanning.no eller i no.samfunn.skole, men jeg mener at skal det være et nettsted for høring, så skal det være komplett, og så klart inneholde et diskusjonsforum.

22. feb. 2005

Scott Wilsons arbeidsblogg - eksempel til etterfølgelse

Scott Wilson, sentral medarbeider i CETIS, eStandard-prosjektets britiske storesøster, har på nyåret startet en forbilledlig aktivitet med å føre en "workblog". Her har han rukket å dekke det meste av problemstillinger som interesserer meg for tiden: Neste generasjons LMS, hvordan skal vi komme videre med vår spesifikasjon for å beskrive kurs, CDM, arbeidet med å skape et rammeverk for e-læring, synspunkter på hvordan vi skaper gode standarder osv. osv.

En riktig inspirasjon til å bli mer flittig arbeidsblogger for egen del også!!!

HiO - bare en vellykket råvareleverandør?

Denne notisen ble tilbud HiO-nytt, Høgskolen i Oslo sin nyhetstjeneste, mandag 31. januar. Følg med på www.hio.no for å se om den går gjennom nåløyet!

--------

I forrige uke kunne HiO kartlagt utviklingsfronten for IKT og læring. Høgskolen var vert for den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENs kvartalsmøte i arbeidsgruppen for læringsteknologi. I tillegg var vi vert for et "verksted" i Learning Design og emnekart. Tilrettelegger var eStandard-prosjektet, et UFD-finansiert prosjekt som administreres av HiO og ledes av Tore Hoel ved Seksjon for læringsmiljø.

Her kunne denne notisen endt.

HiO har i god norsk stil levert utmerkede råvarer, i dette tilfelle møteromstjenester. Men på ikke utypisk norsk manér stopper vårt bidrag der: Vi har ikke lært noe av seansen, fordi ingen på HiO har sett noen nytte i å delta.

Informasjonstjenesten har invitert til "selvbetjeningsrapportering" fra de to evenementene. Det er vanskelig å gjøre dette innenfor HiO-nytts vanlige genre, markedsføringsjournalistikken. Derfor noen kritiske spørsmål etter å ha presentert noen fakta.

Europeisk standardisering
Flere standardiseringsorganisasjoner strever med å utvikle spesifikasjoner eller det som grovt sett kan sees på som det grunnlaget framtidens læringsteknologi skal bygge på. CEN utvikler europeiske standarder, og et sentralt tema på Oslo-møtet var diskusjonen om hvilken grunnleggende forståelse av e-læringsfeltet som skal gi retning for dette arbeidet. Fra norsk hold hadde vi jobbet mye med å få fram et grunnlagsdokument som skisserte et serviceorientert rammeverk for e-læring. Dokumentet er tilgjengelig fra eStandard-prosjektets nettsider.

I forlengelsen av CEN-møtet ble det arrangert et Åpent forum som tok opp tre tema som alle skulle demonstrere områder der Norge har noe å bidra med internasjonalt. Temaene var identitetsforvaltning (i Norge ofte forbundet med såkalt FEIDE-teknologi), ePortfolio og emnekart. Åpent forum trakk nesten tredve eksterne deltakere.

Learning Design og emnekart
e-læring til nå har vært mye konsentert om innhold og individuell "samhandling" med innholdet på en datamaskin. Samspill mellom flere roller har ikke vært godt støttet av den teknologien vi har tilgang til nå. Learning Design kommer her inn som en lovende teknologi som har som grunnleggende forutsetning at mennesker engasjerer seg i aktiviteter med bruk av ressurser. Bill Olivier, direktør for britiske CETIS og en av hovedmennene bak Learning Design, satte som betingelse for å komme til Oslo at han ville møte vårt emnekartmiljø. Under den todagers seansen ble det slitt mye med å se hvordan emneklart og Learning Design kunne spille sammen. På slutten av siste dag løsnet det, og gruppen kom opp med et forslag til et spesifikasjonsarbeid og en ny norsk læringsportal som vil kunne bli enestående i verden når det gjelder muligheter til å dele læringsressurser, læringsopplegg og -aktiviteter - samtidig med at brukerne av portalen kan navigere i det kunnskapsdomene portalen forsøker å organisere, f.eks. ut fra skolens læreplaner.

Så det kritiske
Høgskolen i Oslo er et utmerket sted å arrangere både internasjonale og nasjonale møter. Men å delta selv passer tydeligvis ikke for et eneste fagmiljø ved HiO. Så er kanskje ikke e-læring og læringsteknologi noe HiO skal profilere seg på? Et søk på HiO-veven på stikkord "e-læring" gir ingen treff. Et søk på "læringsteknologi" gir to treff, hvorav det ene peker til undertegnedes magistergradsavhandling.

Dermed er vel alt sagt: Tema ligger utenfor HiOs fagfelt! Problemet med dette svaret, er at det kan ikke stemme. Tjenstebasert IT-arkitektur angår Avdeling for ingeniørutdanning. ePortfolio og Learning Design angår Avdeling for lærerutdanning. Identitetsforvaltning angår hele HiO. Og emnekart angår avdelingen med det lange navnet som ender på bibliotek- og informasjonsfag. Og i tillegg har vi førstelektorprogram og dedikerte fagmiljøer for høgskolepedagogikk og e-læring.

HiO-miljøer er sikkert interessert i denne type problemstillinger. Men det er kanskje lettere å følge med når evenementene er på den andre siden av jordkloden, enn når de foregår i Festsalen eller på Loftet på egen campus?

Les mer:

Se www.estandard.no for mer informasjon og referater fra de nevne arrangementene

[ Tore Hoel ]

Bloggepause og systemskifte

Jeg har ikke reflektert særlig mye i det siste - i hvert fall ikke om man skal tro antall notater i min blogg. Hver gang jeg åpner bloggen nå, er det for å slette spam. Og det irriterer meg, for Movable Type har en meget omstendelig måte å slette kommentarer på, det er nesten som et giftemål: Man må svare to ganger ja, og endatil må man foreta en opprydding blant tidligere bekjentskaper.

Jeg har vært på utkikk etter mer effektive forfatterverktøy, som lar meg skrive bloggen off line, for så raskt å kunne overføre det jeg har skrevet når jeg får noen minutter nettilgang, f.eks. under en konferanse. Da jeg nettopp gikk over til Mac og der Unix-baserte operativsystem OS X, ble jeg tvunget til å se meg om etter nye forfatterverktøy. Gjennom lang tid har jeg blitt veldig avhengig av MindManager, et mindmapping-verktøy som er blitt ganske bra, men bare foreligger for Windows. (Grunnen til dette forstår jeg ikke, men tyskerne bak er tydeligvis mer interessert i raske penger enn å forfølge filosofien bak sine verktøy - og den er absolutt mer Mac enn Windows!) Tinderbox ser ut til å være et morsomt verktøy - selv om det er noe helt annet enn MindManager. Det har tilmed en mulighet for direkteposting til Movable Type via xmlrpc. Men hva hjelper det når jeg bare får overskriften over til eBlog - og kun hvis den ikke inneholder norske tegn. Det er håpløst når amerikanere ikke forstår at det er en verden som er mer komplisert enn a - z. Det kan være Tinderbox som feiler, eller det kan være Movable Type - eller det kan være overføringsprotokollen som ikke er riktig tunet. Jeg holder en knapp på Movable Type, da jeg ser at også Jill har hatt problemer her med norske tegn, da hun forsøkte å få med seg sine data over på en ny blog-plattform.

Men jeg skal bli flinkere til å skrive ofte, ofte...

Open Access Journals

Åpen publisering er blitt et alternativ innen mange fag. Directory of Open Access Journals har registrert godt over 700 tidskrifter som er åpent tilgjengelig i fullformat. Her finnes det også mange interessante tidsskrifter som tar for seg læringsteknologi -

Education Directory of open access journals

Metadata removal tool

Det høres flott ut å ha for mye metadata. Men så er det snakk uønskede sådanne og om Microsoft sine produkter. Mens denne nyheten kom i The Register, satt jeg og arbeidet med et Word-dokument jeg hadde fått fra departementet. Da jeg slo på kommentarfunksjonen, kunne jeg se alle de interne kommentarene fra ulike medarbeidere i deptet, kommentarer som slett ikke var myntet på eksterne lesere. Tilfeldig? Neppe; dette er helt uunngåelig når man ikke bruker åpne dokumentformat. Det hjelper lite at Microsoft nå annonserer en Remove Hidden Data Ad-in. Den blir neppe brukt!

Blogging i Utdanning.no

Blogging blir en mer og mer vanlig form å rapportere hjem fra studieturer, seminarer og konferanser. Fordelen med denne form for øyeblikksrapporter, er at de er spontane, de gir gode linker - og de foreligger nærmest mens ting utfolder seg foran øyne og ører på de som rapporterer. Redaksjonen i Utdanningsportalen har laget en og to og tre rapporter fra BETT 2004 ? British Education Teaching Technology.

Mine IT-vaner I

For mange år siden hadde jeg en fast spalte i PC World der jeg skrev om hvordan tekstbehandlingsprogrammet WordPerfect kunne brukes på stadig nye måter for å gjøre skrivehverdagen enklere. WP ble konkurrert ut, og datapressen ble mer nyhetsorientert og jeg fikk andre måter å skaffe meg salt til maten på. Men fra tid til annen har jeg tenkt at det kunne kanskje vært lurt å fortelle litt om hvordan jeg bruker IT-verktøy for å overleve som kunnskapsarbeider, også i et nytt årtusen. Ikke fordi jeg er så unik, men fordi jeg har en tro på at det er mulig å lære av andres erfaringer. Jeg forteller hvordan jeg arbeider. Du forteller hvordan du arbeider. Og kanskje arbeider vi begge smartere etter en tid.

Uansett - det som startet denne tenkerekken var at jeg leste min daglige dose av Stephen Downes - en kanadisk e-læringsguru som mener en hel rekke ting hele tiden - og som mange følger med.

Altså første vane er hver dag (nesten) å lese hva Stephen har snust seg fram til. For han skriver ikke bare egne meninger - han er flink til å finne fram til gode ressurser og fortelle andre om dem.

Nettlæring - fusk eller ikke fusk

Min sjef Hans Martin Fagerli rettet i en
liten artikkel i HiO-nytt søkelyset mot informasjonskompetanse og spørsmålet om plagiat eller fusk ved hjelp av ressurser man har funnet på nettet. I disse eksamenstider er dette aktuelt å reflektere over. Det er ikke sikkert at en eller flere setninger som minner mistenkelig på noe noen andre har skrevet på nettet, er fusk. Skal man forsøke å stå for egne standpunkter, må man faktisk kunne stå på skuldrene av andre. Det finnes uhyggelig få originale tenkere ute der!

Om man ønsker å gå dypere inn i problematikken plagitarisme, fusking og brudd på opphavsrett, kan man nyte godt av noen ressurser David P. Dillard har samlet.

Åpenhetens politiske økonomi - Wikipedia som case

Det har alltid stått for meg som litt av et mysterium hvorfor det første mange nettnybegynnere spør etter, er muligheten for å passordbeskytte og gjemme bort det de skal legge ut. Jeg har i ulike sammenhenger forsøkt å promotere Wiki som et glimrende verktøy for å samarbeide om tekster, der alle kan skrive det de vil på den enkelte side, opprette nye sider osv. Men det er ikke så mange som tror at en slik samarbeidsform virker.

Det er da litt gøy å kunne trekke fram den store suksessen som Wikipedia er, der 30 000 frivillige forfattere har laget et leksikon basert som er gratis å bruke og gratis å bidra til å gjøre bedre. Her kan alle skrive hva de vil om hva de vil. Og det må da bli bare tull. Nei, da. Resultatet er riktig så "leksikalsk" og autoritativt. Hvordan kan dette skje uten tilgrising? Blir ingen fristet til å lage slenge opp grafitti på sidene?

I en artikkel i siste nummer av Firstmonday, et glimrende online-tidsskrift, bidrar den italienske dokotorgradsstudenten Andrea Ciffolilli til forståelsen av Wikipedias politiske økonomi. Suksessen tilskrives god teknologi som gjør det mulig å senke transaksjonskostnadene for å bidrag og slette grafitti.

Utmerket tidsskrift

Litt reklame for et utmerket online-tidsskrift - Firstmonday. De skriver mye om hvordan vi skal forstå Internett, åpen kildekode-initiativ osv. Tankevekkende dette sitatet fra en undersøkelse fra New Zealand:

The polarisation of the "haves" and "have nots" that is determined simply by physical access and the belief that all want to participate in ICTs is flawed. As this research shows, not all "have nots" necessarily wanted to be "haves" and neither did they view engagement in ICTs as a positive force that would transform the quality of their life.

The digital divide

Learning desing seminar - webcasted

Denne linken gir deg tilgang til glimrende webcast-fordrag av de fremste størrelsene innen e-læring - fremført i frihet på Berkeley for noen dager siden.

Bl.a. Bill Oliver fra CETIS, James Dalziel fra MELCOE i Australia osv.

Implementations of the IMS Learning Design Specification

Bills PowerPoint-slides - virkelig verdt å se nærmere på!!!! Download file

Nå også i en kirke

Så har også jeg talt i en kirke, riktignok en kirke i Edinburgh omgjort til konferansesenter. Men om du ser den skallete mannen med PC på fremstebenk til venstre, så er det meg. Foredragene kan du hente ned fra Intrallect - der er det litt av hvert for den som er interessert i temaet Learning Object Economy. Og det er vi vel alle?

Som den magisteren han er

Det er ikke alle dager man finner ros på trykk, så man får vel ta med seg denne "anmeldelsen" av innsatsen under årets ITU-konferanse:

"Panelet imponerte også med en fin tone som nesten kunne minne om en litt kabaretaktig form i innspillene sine, og Tore Hoel slentret fint rundt som den magisteren han, er med positive innspill. Dette var en form for debatt man bør spinne videre på."

Skolemagasinets omtale av ITU-KONFERANSEN 2003

The vikings were raping and pillaging...

Nyss hjemkommen fra møte, studietur og foredrag i henholdsvis London, Glasgow og Edinburgh. Førsteinntrykket er at vi har svært mye å lære av hva andre gjør inne IKT og læring - det er slett ikke sikkert at vi i Norge er verdensledende, selv om årets forslag til statdsbusjett lanserer målsettingen om at vi skal bli så.

Den første meldingen hjem går til Læringssenteret. Vi bør se nærmere på skottenes erfaringer med online events - se årets som har tittelen Ticket to Space og retter seg mot grunnskolen. Hva med å gå inn i et samarbeid med skottene og møtes over Nordsjøen i utforsking av hva vikingene bedrev for noen år tilbake. Det er mulig at nordmenn og skotter har ulike syn på hva som foregikk - noe som kunne gi opphav til mye interessant samsnakk over Nordsjøen!

Bilde fra delegasjonen fra Uninett ABC med forsterkninger som besøkte Learning & Teaching Scotland:

Statsbudsjettet har vist seg fram

Statsbudsjettet er lagt fram, og det som interesserer meg er den biten som går på IKT - og som du finner under UFD - Budsjett 2004

Bruk fritekstsøk på IKT på denne siden - og se det som står under de fire "stolpene" som politikken skal bygge opp under:

• Kompetanseutvikling
• digitale læringsressurser
• Forskning, utvikling og forsøk
• Infrastruktur

Følger NRK BBCs eksempel?

"Everyone would in future be able to download BBC radio and TV programmes from the internet.
The service, the BBC Creative Archive, would be free and available to everyone, as long as they were not intending to use the material for commercial purposes..."

BBC NEWS | Entertainment | TV and Radio | Dyke to open up BBC archive

Innlegg i Computerworld

Innlegget om FEIDE som killer application er publisert i Computerworld - se

Computerworld - En bulldoser for e-læring

Gull i gråstein ? hvordan finner vi fram til læringsressursene?

Utdanning.no lanserer 1. september fase 2 av Utdanningsportalen. Ved denne lanseringen får vi tilgang til et område for læringsressurser. Jeg ble ble bedt om å skrive en åpningsartikkel til denne delen av portalen.

Du har oppsøkt området for læringsressurser i Utdanning.no. Denne delen av utdanningsportalen er det første forsøket her til lands på å samle kvalitetsressurser for hele utdanningsfeltet i en portal. Dette er en dristig målsetting, for vi kan lett tenke oss hvor lett det blir å gå seg vill i matematikkoppgaver, simuleringer og lenker til interessante vevsider. I første omgang vil du kanskje bli skuffet over at kunnskapens tre er svært så tuslete. Men dette er starten på en nasjonal dugnad som inviterer alle miljøer til å bidra med sitt læringsinnhold. Med flott design, nedtrekksmenyer og avanserte søkefelt er det lett å få inntrykk av at Utdanningsportalen har funnet fram til et endelig opplegg for hvordan læringsressurser skal deles på nettet. Men slik er det ikke. Denne delen av portalen vil endre seg mye framover. I denne artikkelen vil vi gi deg litt bakgrunn for opplegget nå, og se hvor vi kan vente endringer.

Data og metadata

Når du gjør et søk og får fram en liste over treff, har du valget mellom å gå direkte til læringsressursen (for eksempel en animasjon som ligger på nettstedet matematikk.org), eller du kan klikke på tittelen for ressursen og få opp flere opplysninger om den før du bestemmer deg. Dette illustrerer forholdet mellom data og metadata, dvs. forholdet mellom selve ressursen og beskrivelsen av den.

Det Utdanningsportalen har gjort, er å hente inn metadata om de ulike læringsressursene som ligger lagret ute hos samarbeidende institusjoner. Metadata er mangelvare i mange institusjoner. Innholdet er viktigst. Å beskrive innholdet kommer alltid i andre rekke. Bare se på hva som skjer når du selv skriver i Word. Åpne menyen Egenskaper under Fil, og du vil helt sikkert finne at dokumentet ikke er merket opp med opplysninger om for eksempel Kategori og Nøkkelord.

Problemet til nå har vært at vi ikke har hatt noen felles praksis for hvilke metadata vi skal registrere om læringsressurser. Utdanning.no har besluttet å bruke en standard som heter IEEE LOM (Learning Object Metadata). Denne standarden trenger en norsk tolkning som for eksempel sier noe om hvordan du skal fylle ut kategorien utdanningsnivå. Skal du skrive ?6 ? 15? eller ?grunnskolen?? Utdanningsportalen har tatt en foreløpig beslutning om hvordan de bruker LOM. Når eStandard-prosjektet senere i år har klar en tilråding om hvordan norske læringsressurser skal beskrives med metadata i en såkalt LOM-profil, vil formodentlig langt flere leverandører av innhold gå i gang med å merke opp sine ressurser slik at de kan bli gjort søkbare på den nasjonale utdanningsportalen.

En inngangsport til ressurser

Alle som rår over læringsressurser, enten de er gratis eller koster noe, vil være interessert i en bredest mulig spredning av sine metadata. Det er ikke farlig å gi noen merkelappen som forteller hva som er i boksen; det er selve innholdet som er av verdi for opphavsmiljøet og mulige brukere. Så det er god grunn til å tro at når vi kommer ut med en omforent måte ?å lage merkelapper på?, så vil de aller fleste leverandører av innhold slutte opp om den og gjøre det lett for portaler som Utdanning.no å samle inn opplysningene og gjøre dem søkbare. Men bildet er imidlertid litt mer komplisert enn som så.

Merking av læringsressurser koster tid og penger. Så lenge vi ikke har gode mekanismer for kontroll av bruken av læringsressurser (slik at opphavskvinnen for eksempel får betalt for bruken), vil kommersielle aktører kvie seg for å bruke mye tid på å tilpasse seg et nytt opplegg for merking. Dessuten mangler vi gode verktøy som lar oss produsere metadata av god kvalitet. Det er nemlig slik at selv skolerte forfattere merker opp samme stoff på ulike måter. Manglende metadata hindrer søk, men kvalitativt dårlige metadata er ikke så mye bedre. Det er derfor mange forhold som skal klaffe for at vi får en god nasjonal oversikt over tilgjengelige læringsressurser.

Flere typer metadata

Vi får håpe at Utdanningsportalen klarer å samle inn mengder av metadata som på en god måte beskriver læringsressursene etter mange ulike dimensjoner for å lette søking og gjenfinning. Du ser selv hvilke dimensjoner som er valgt nå, for eksempel type ressurs, emne, plassering innen lærerplanen osv.

Metadataene som vi ser i Utdanning.no, gir forfatteren eller eierens syn på hva læringsressursen handler om. Det er såkalte statiske eller autoritative metadata. Men ingen vet hvordan en læringsressurs blir brukt. En god simulering av et fysisk fenomen beregnet på elever i videregående skole, kan godt la seg bruke også på universitetet. Etter hvert vil det bli mulig å samle inn opplysninger om bruken av læringsressursen. Dette kan vi kalle dynamiske metadata. Det kan altså bli snakk om at Utdanningsportalen om ikke lenge vil oppfordre deg til å fortelle om din bruk av læringsressursene. Så kan vi tenke oss at portalen utvikler ny søkefunksjonalitet som lar deg og andre lærere eller studenter søke i disse dynamiske metadataene. For kanskje er det vel så verdifullt for deg som lærer, som skal forberede en samfunnsfagstime, å vite hva dine kolleger har funnet bra å bruke i ulike emner, som hva forlaget eller opphavsmannen til ressursen måtte mene om bruksmåte.

For å utvikle slike systemer trenger vi nye måter å tenke metadata, ny teknologi som kun er på tegnebrettet, og ikke minst deltakelse fra deg som er opptatt av utdanning og e-læring. Har du spørsmål til gjenfinning og merking av læringsressurser, så gå til eDiskusjons-området av Utdanning.no. Der vil jeg, Tore Hoel, være diskusjonsleder av et forum som skal behandle læringsteknologi. La oss fortsette utforskingen av dette spennende temaet der!

Kronikk om FEIDE som killer application

Jeg har en kronikk under publisering i ComputerWorld. Den er en nedkortet utgave av denne artikkelen:

Last ned PDF-fil