Jeg går gjennom alle presentasjonene fra Topic Maps-konferansen i Leipzig i forrige uke - og fant en henvisning til The TMwiki som "also enables the collaborative development of Topic Maps, combined with a graphical Topic Map viewer (TMV). With the TMV, everyone can view available topic maps and is able to alter and expand the content of the topic maps."
Det er noen morsomme visualiseringer der - og ja, det er mulig å redigere og vise egne emnekart!
Dette ser ut til å være et sted man bør følge litt med i for å se hvordan man teknologi kan støtte sosiale læringsprosesser.
Connotea is a place to keep links to the articles you read and the websites you use, and a place to find them again. It is also a place where you can discover new articles and websites through sharing your links with other users. By saving your links and references to Connotea they are instantly on the web, which means that they are available to you from any computer and that you can point your friends and colleagues to them. In Connotea, every user's links are visible both to visitors and to every other user, and different users' libraries are linked together through the use of common tags or common bookmar
Wilbert Kraan, min favoritt blant teknologiskribenter, har begått en utmerket oppsummering av den rapporten som er publisert av W3C om forholdet mellom RDF og Topic Maps.
Både artikkelen og rapporten må leses!
I januar satte eStandard-prosjektet emnekart på den europeiske dagsorden i flere sammenhenger, først under åpent forum i forlengelsen av CEN-møtet i Oslo og så under en workshop om Learning Design og Topic Maps.
Nå høster vi fruktene. I dag fikk jeg et utkast til et større internasjonalt forskningsprosjekt, der jeg leser forslag til målformulering som dette:
Dette er bare utkast ennå. Men det betyr at vi må mobilisere forskningsmiljøer i Norge som har interesse for og kunnskaper om emnekart og læringsteknologi!
To personer har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av den første e-læringsstandard - IEEEs LOM-standard, Wayne Hodgins og Erik Duval. Når de opptrer sammen på Online Educa i Berlin venter du deg å få vite noe om hva de tenker om hvor tekning rundt læringsteknologi og metadata. Av Duvals blogg ser vi at han har oppdaget den semantiske web og ser muligheten her for å få de ulike metadataskjemaene til å fungere bedre sammen. Last ned hans presentasjon og se hva er opptatt av. Og legg merke til at semantisk web for disse to er RDF, ikke Topic Maps. Her har vi en jobb å gjøre å vise hva vi gjør og tenker rundt emnekart i Norge. Jeg tror vi har noen tanker og eksempler som godt kunne vært formidlet internasjonalt (og jeg og Tommy Nordeng skal i neste uke gjøre nettopp det på en SIG-møte i regi av CETIS i Manchester). Berlin-opptredenen til Hogdins og Duval gav ikke mye nytt, dessverre. Det ser ut til at de holder kortene tett inntil kroppen og er kommet i en merkelig situajon der de ser seg nødt til å forsvare hva de har gjort med LOM og SCORM, mens de egentlig tenker lenger fram - i retninger som vi i Norge faktisk er i ferd med å realisere - vel, i hvert fall har ganske konkrete ideer om....
Sorry for at jeg ikke har blogget særlig aktivit i det siste. Lover å rette på det!
Jeg er på den svenske konferansen Netlearning 2004 og tenkte at jeg skulle gjøre et framstøt overfor Ambjörn Naeve for å diskutere om det er noe grunnlag for at RDF-folket og emnekartfolket kunne samarbeid rundt nyskapende prosjekter. Jeg tenkte selvsagt på våre ideer om å uttrykke læreplanene som emnekart. Og på Naeves interessante personlige portfolio-prosjekter der han bruker RDF.
Men tror du ikke denne spennende, men ikke særlig diplomate fyren, stilte meg spørsmålet: TopicMaps - hvem andre enn nordmennen er det som bruker dette. Vi bruker kalle det en norsk standard. ISO - det betyr ikke noe - det er W3C som utvikler weben og som leder an.
Hva skal man svare på slikt uvett?
Denne notisen på eStandard-prosjektets nettsted gir noen interessante åpninger for emnekartevangelistene til å erobre elæringsområdet - gjennom å gjøre emnekart til navigasjonsstandard for manifestet i utvekslingsformatet IMS Content Packaging....
I forrige blognotat fortalte jeg om oppdagelsena av et verktøy for å lage begrepskart. Jeg har testet ut verktøyet som jeg finner meget interessant. Det mest interessante er kanskje muligheten for å importere og eksportere ved bruk av emnekartformatet XTM.
Tidligere har jeg fått et emnekart fra Ontopia for å illustrere bruken av Brainbank. Og tro det eller ei, det gikk som smør å importere dette emnekartet og få en grafisk representasjon av det i Cmap!!! Kanskje dette er verktøyet som Cerpus-gutta har vært på utkikk etter???
En artikkel om Conceptual Maps pekte meg i retning av open source verktøy for å lage begrepskart. Verktøyet er lastet ned og skal testes. Men i samme artikkel bød også på en annen interessant henvisning:
There?s also a free, web based, similar tool in Spanish created in the Universitat Pompeu Fabra of Barcelona, Spain, by Cristòfol Rovira that automatically generates the necessary code to include the map in XML format using the Topic Maps standard (see issue 26 about the semantic web). It?s very commendable to play with these tools to see how easy and instructive it is to put our ideas in the form of conceptual maps.
Også dette bør utforskes! Selv om det ikke lar seg gøre i Opera, dvs. man bruker en variant av ikke-koscher Javascript som bare M$ IE klarer. Og man bør beherske spansk, hvilket for meg er en alvorlig barriere.
Men etter litt fikling med automatisk oversettingsprogramvare koker dette ned til følgende. Spanjolen har laget en tjeneste som lar deg modifisere en mal og få produsert kode, som heves å være i TopicMaps-format, som man så kan lime inn på sin egen webside for publisering - og NB bare lesing i IE-nettlesere... Kanskje ikke så veldig anvendelig - men et eksempel på at det lekes med både emnekart, begrepskart og emnekartkode. Spanjolene arrangerer også en begrepskartkonferanse til høsten!
I går ble RDF en standard, eller en anbefaling som er det samme på W3C språk. Det er en stor dag for semantisk web-folket. Begivenheten er omtalt i eStandard-prosjektets nyhetstjeneste. Da jeg skrev saken, forsøkte jeg å repetere noe av forskjellen på RDF og TopicMaps (som alt er en ISO-standard). Da måtte jeg lese på nytt igjen Lars Marius Garshols artikkel Living with topic maps and RDF (2003). Artikkelen Topic maps, RDF, DAML, OIL: A comparison fra 2001 gav en grei oversikt over forskjeller og likheter mellom RDF og emnekart.
Konklusjonen her er at begge teknologier er til å leve med. Og det er jo bra, siden vi i Norge er i ferd med å satse en god del på emnekart-teknologi, f.eks. for å administrere nettsteder. Og vi har gått hardt inn for at læreplanene burde "digitaliseres" som emnekart.
I tillegg har det kommet opp forslag om å se på måter å uttrykke metadata etter LOM-standarden som emnekart. Men RDF-miljøet har klare motforestillinger: - Eftersom både W3C och huvuddelen av metadatacommunityn (som Dublin Core, LOM mm.) använder sig av RDF, kommer en Norsk Topic Maps-satsning bara att leda till att Norge isolerar sig. Det vore väldigt olyckligt. Speciellt med tanke på den utveckling som sker internationellt och som arbetar för att öka direktutbytet av läroinnehåll mellan olika providers."
Vedkommende som sier dette mener at metodikken og modelleringstankene bak emnekart bør bevares. Men det er ikke verdt besværet med å holde seg med en ekstra teknologi. I klarspråk, RDF holder. Emnekart i tillegg blir i meste laget.
Tja, denne må vi tenke litt på, tror jeg.
Det brer om seg med å publisere emneindikatorer - på engelsk PSI-er eller Published Subject Indicators. BrainBank har sine. UiO har sine. Snart må vel også jeg få mine - for å gitt mitt syn på verden. Men da er det vel fare for at den slutter å dreie.
Jeg har skrevet et forsøk på oppsummering av to hele dager viet til emnekart siste uke i november. Det var ikke mulig å få med alle innfall, så derfor noen raske blogg-assosiasjoner.
En tanke som som slo meg var muligheten for å lage et LMS for barn ved hjelp av ZTM (som er Zope Content Management + Topic Maps) og Flash. Flash kan være grensesnittet mot barna, og man kan gjøre endringer mot ungene etter som de gror til. Poenget må være å kunne lagre alt i en base som følger dem helt fram til slutten av det 13-årige løpet. Med emnekart som motor for navigiasjon og lagring skulle det være mulig å skape noe som var robust for endringer når det gjelder framsøking og presentasjon... Det skulle også kunne gi muligheter for å lage spennende kolaborative løsninger der ungene jobbet inn mot de samme tema - og disse temaene kunne like gjerne være "figurlige" - emnekartbasen ville håndtere figurreferanser like godt som tekstreferanser....
Jeg er i ferd med å vende tilbake fra febervillelser og døgnkontinuerlig horisontale assosiasjonsrekker uten særlig mål og mening. Det sies jo at feber er svært bra for modning og fantasi. Men det er kanskje mest hos barn. At feberfantasiene hadde jobbrelevans såvel på vei inn som ut av tåka, er kanskje ikke så rart i mitt tilfelle.
På vei mot interesseløshet var det interessant at vandring opp og ned av XML-tre var hovedaktiviteten. Klassifikasjoner av de merkeligeste fenomener ble bestemt på stadig større detaljnivå. Det var tydelig at her spøkte både Aristoteles og Dewey. Men det skjedde ikke noe annet enn tripp trapp opp og ned, opp og ned. Ikke noen gang i febevillelsen gnistret det til med noen ny erkjennelse av at et fenomen ble plassert på en gren i det store klassifikasjonstreet.
På vei opp, måtte jeg bokstavlig talt opp for å notere, slik at jeg ikke skulle glemme ideen som jeg der og da var overbevist om kom til å bli meget lukrativ. For da var jeg på vei til Nice i flymaskin. Jeg reise en rute med kjent avgangsnummer; jeg skulle til en by som hadde andre byer i sin nære omkrets. Som alltid hadde jeg ikke hatt tid til å lese reisehåndbøker og forberede meg på reisen. Jeg benyttet meg derfor av flyselskapets tilbud om å laste ned på min nettverksdings ti, femten personlige reisebretninger i emnekartformat som tilhørte personlighetsprofiler jeg kunne identifisere meg med. Dette var samtlig en mal for min egen reisedagbok. Den nyskapende applikasjonen gjorde det lett for meg å skjalte ut de beretningene jeg ikke likte, men beholde skjelettet av bynavn, hoteller, transport, museer, gallerier osv. Dermed kunne jeg skrive inn mine egne erfaringer, separere ut beretningene til de reisende som jeg ikke ville ha som guide, eller blanke dem ut når de ble for forstyrrende ved å velge perspektiv (som man gjør i en emnekartleser).
Hvorfor var dette så banebrytende, at jeg måtte opp for notere midt på natten? Nå når temperaturen har nådd 37,x grader, er det ikke lett å si. Men jeg tror jeg så noe unikt med at ved reiser er destinasjon og byer stabile strukturer som alle reisende gjør seg nytte av. Disse kan utgjøre dreiepunktene for sammenfletting av ulike reisendes emnekart. Problemet med emnekart er at det må legges mye arbeid i ontologiene, skal det være noen vits å flette sammen flere kart. Om alle har sine egne begrepsunivers, er det lite å vinne på å flette universene sammen, da det bare skjer en dobling av informasjonen. Men med noen faste strukturer, som f.eks. bynavn og turistbehov som hotell, museer, transport osv. - så har man noen punkter som kan brukes for å få sammensmeltninger til å gi mer informasjon enn bare summen av delene.
Uklart fremdeles? Ja. Men det går framover. Med influensaen.
USITs Thomas Flemming har skrevet en kort introduksjon til emnekart. Kanskje av størst interesse er demolenkene, bl.a. Leksikon over norske kunstnere. Bildedatabasen til kunsthistorie ved UiO uten bildene, konvertert til emnekart
Introduksjon til emnekart (topicmaps) av Thomas Flemming, USIT
Et utkast til ontologi for kulturnett.no er nå tilgjengelig - og offentlig. Dokmentet har en introduksjon som på enkelt norsk gjennomgår hvoedbegrepene i emnekartstandarden: emne, assosiasjoner, forekomster, emnetyper, perspektiv osv.
Ved å bla gjennom ontologien og se på hvilke kulturtema som er kartlagt og langs hvilke dimensjoner disse temaene er planlagt beskrevet, får man et godt bilde av hva som ligger i å bygge opp en ontologi for en emneportal som kulturnettet.
Det som hadde vært interessant, ville vært få tilgang til denne ontologien på xml-format etter emnekartstandarden, slik at man f.eks. kunne lastet opp materialet i en ontologileser som f.eks. Ontopias Omnigator eller i Cerpus' BrainBank.
Det virker som om emnekart-teknologien tar et nakkegrep på deg og gir deg et intenst ønske om å utforske hva dette egentlig er for teknologi. Jeg har kommet et stykke på vei ved å hente ned et gratis verktøy som lar meg romstere rundt i et emnekart. Verktøyet er Omnigator, som er tilgjengelig hos det norske firmaet som har stått sentralt i å utvikle emnekartstandarden, Ontopia.
Italiensk opera er greit nok å høre på. Som eksempel på hva som kan gjøres med emnekart, er det sikkert ganske så pedagogisk. Men det blir litt kjedelig i lengden. Med Omigator vil jeg være i stand til å herje rundt i hvilket som helst emnekart som følger standarden. Operaeksempelet stimulerer lysten på å se noe mer - se eksempler på praktiske anvendelser i norsk virkelighet.
Flere norske, offentlig finansierte nettsteder anvender emnekart: ITU, LUNA og forskning.no. Kulturnett planlegger å ta i bruk emnekart.
Hvorfor gjør ikke ITU og forskning.no sine emnekart tilgjengelig for nedlasting, slik at vi kan se i ulike verktøy hvordan navigering kan gjøres og hvordan koden er laget?
Jeg er en sterk tilhenger av å anskueliggjøre abstrakte tema som emnekart sannelig er, ved hjelp av ulike verktøy. Derfor kunne det være interessant om vi fant fram til også andre verktøy enn Omnigator som gjør det mulig for oss å oppdate de læringsmessige mulighetene i emnekart.
Cerpus, et nordnorsk lite dataforetak grunnlagt av den heimfløtta molekylærbiologen Tommy Nordeng, arrangerte før helga et seminar på Yttersida av Vesterålen med tema emnekart og elæringsstandarder. Med på seminaret var en eksplosiv blanding av byråkrati, forlag, leverandører av læringsplattformer, høykompetansekonsulenter, lokale skolefolk og elever - i alt 17 - 18 deltakere. Første dag av det som kom til å hete Finvåg-seminaret, gikk med til å evaluere Cerpus sitt produkt BrainBank. Andre dag rettet blikket framover og så på e-læringsstandarder, emnekart og det store bildet over hvordan Norge skal bli en ledende e-læringsnasjon.
Cerpus har ved hjelp av offentlige FoU-midler utviklet et verktøy for "begrepslæring". Utgangspunktet har vært tanker om læring som har hentet mye fra en biologisk forståelse av hvordan læring skjer (jf. navnet Cerpus som er satt sammen av CERbellum og hippocamPUS). Man har laget et system som gjør det mulig å registrere nøkkelord i en database, beskrive nøkkelordene, ordne dem i kategorier og så "tilegne" sammenhenger mellom dem.
Det som er enestående med Cerpus og BrainBank, er at de har vært raske med å pakke sine ideer ned i et produkt som de har prøvd ut i skolen i sitt nærmiljø.
(Se bildet: f.v. Tommy Nordeng, daglig leder i Cerpus, Jarle Rangar Meløy, markedssjef, og Olav Stranda, lærer og medarbeider i Regionalt kompetansekontor i Vesterålen).
BrainBank har vært prøvd ut i ungdomsskolen og forsøket har vært evaluert av Universitetet i Tromsø. Den interessante her er rapportene om endring i læringsatferd og bevissthet om egen læring. Mens elevene før leste side på side og øyeblikket etter ikke husket et dugg av hva de hadde vært innom, får bevisstheten om at de skal være på jakt etter nøkkelord dem til å legge opp en annen lesestrategi. Verktøy blir også brukt i repetisjon og gjennomtenkning av hva de har lært. Dette viser at bruk av verktøyet har innvirkning på elevenes metakognitive læringsprosesser. Og her (og kanskje ikke så mye i biologien) ligger mye av nøkkelen til god læring.
Versjon 2 av BrainBank har implementert emnekart, en ISO-standard som nordmannen Lars Marius Garshol i Ontopia har hatt og har en vesentlig hånd om utviklingen av. Garshol viste at han kunne ta hele basen av nøkkelord og relasjoner som elevene fra Vesterålen hadde laget, ekportere den ut i XTM-formatet og laste det opp i en annen emnekartleser. Ved å skumme gjennom begrep og sammenhenger i dette materialet ble det klart for alle at man her hadde et svært kraftig redskap for å sette seg inn i hvordan elevene tenkte om det stoffet de hadde vært gjennom.
Riktig interessant blir dette når vi kan slå sammen ulike emnekart. Da kan vi ta "ferdige" ontologier og sammenligne med "uferdige" - dvs. se hva f.eks. en klasse elever har greid å utforske av et emneområde. Muligheten for å utveksle og dele emnekart åpner mange løfterike pedagogiske landskap!
Demonstrasjonen fra elevenes bruk av BrainBank og mulighetene som åpner seg med emnekart som utvekslingsformat og teknologimuliggjører gjør at jeg konkluderer med at dette gir løfter om store muligheter for å støtte elevkonstruktive læringsmåter. Vi har her å gjøre med en teknologi som tillater "nedenfrapraksis" på læringsområdet. La oss så ta et steg tilbake og se hvor arbeidet med Learning Object Metadata-standarden (LOM) og norsk LOM-profil passer inn i dette bildet.
LOM er laget ut fra et ovenfra og ned-perspektiv. Det er forfatteren og utgiveren av læringsressurser som har fått sine interesser skrevet inn i standarden slik at det skal være mulig å markedsføre læringsressurser, eller sett fra den lærendes side: det skal bli mulig å søke fram læringsressurser. LOM er ikke god på dynamiske metadata, dvs. hva som skjer med læringsressursen etter at den er søkt fram, lastet ned og tatt i bruk til læring. Like fullt er det viktig slik situasjonen innen e-læring er for tiden, å legge stor vekt på å få utviklet en LOM-profil, slik at de læringsressursene som ligger i skuffer og skap hos lærere og forlag kan komme i sirkulasjon. Men dette er bare en start.
Hva gjør vi når vi har etablert et stort tilbud av læringsressurser? Kan vi da bruke emnekart-standarden til å lage teknologi som lar ovenfra- og nedenfraperspektivene smelte sammen?
LOM og emnekart tilhører to forskjellige logiske eller gjerne filosofiske systemer. LOM er hierarisk, aristotelisk i sin logikk. Emnekart er nettverksdynamisk og dialektisk i sin logikk. Jeg spurte for en tid siden metadatamiljøet i britiske CETIS om de hadde hørt om noen som så på sammenhengen mellom LOM og topic maps, og fikk "ingen treff". Men nå opplyser Garshol at SC34 under ISO som utviklet Topic Maps har opprettet liasonforbindelse med SC36 som utvikler standarder for læringsteknologi. Det er en sammenheng, men hvor?
Garhol reiste forslag om at man kunne uttrykke hele LOM som et emnekart. Langt på vei mente han nok at emnekart kunne erstatte LOM ved at man ved hjelp av emnekart kunne greie å utføre de oppgavene LOM var ment å løse: utveksle og aggregere informasjon om læringsressurser.
Kanskje finnes det også andre måter å gjøre dette på enn å la emnekart "spise" LOM. I LOM har vi en klassfikasjon for emner. Denne klassifikasjonen kan vi benytte til å bygge opp emnekart - eller referere emnekart, dvs. få til en overgang fra en statisk metadatabeskrivelse av et læringsobjekts emne, til en mer dynamisk videre fart inn i objektets kontekst og emnerom?
Seminaret på Yttersida av Vesterålen bærer løfter i seg om en spennende utvikling som kanskje kan være med å sette Norge på e-læringskartet om vi trår rett videre framover!