I Arbeidspakke 1 i Rammeverkprosjektet under Norsk digitalt bibliotek har jeg lagt fram forslag om å etablere et metadataregister -
JoDI: Journal of Digital Information har et spesialnummer om digitalt bibliotek og brukerbehov - god lesning for alle som er opptatt av Norsk digitalt bibliotek!
I sommer var jeg på en internasjonal konferanse om Semantisk interoperabilitet, arrangert av Brønnøyregistrene. Jeg trodde dette skulle være en EU-støttet konferanse på høyt og vanlig(?) abstrakt og overflatisk nivå, der man nærmet seg problemstillingene fra 20000 fot. Jeg møtte en rekke folk som hadde det til felles at de ikke var fra utdannings- eller kulturfeltet. Jeg ble overrasket. Man forholder seg til problemstillinger omkring metadata, gjenfinning og utveksling av informasjon og det som måtte være mer enn informasjon på måter som utdanningsfeltet absolutt har noe å lære av. Og selv om f.eks. bibliotekssektoren har drevet med disse problemstillingene i hundrevis av år, så har man ingen grunn til å tro at man ikke har svært mye å lære av "forretningsverdenen", slik den nå organiserer seg. Se selv noen av presentasjonene Brønnøysundregistrenes nettsted.
Ett av nyordene jeg plukket opp i Brønnøysund var metadata registries. Nå i sommer har jeg kommet fram til at dette er svært interessante saker som vi bør beskjeftige oss med også her til lands - og jeg kommer til å si dette i en innledning jeg skal ha i metadataarbeidspakken i Norsk digitalt bibliotek - jf. dette utkastet til innledning .
eStandard-prosjektet skal også skrive en høringsuttalelse til Moderniseringsdepartementets rapport om "Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor". Denne vil være svært viktig for hva som skjer av utvikling på IT-området når det gjelder interoperabilitet framover....
Har vi et for statisk syn på metadata? Slåss vi for at "vår" metadatastandard skal vinne, framfor å se hvordan vi kan få de ulike metadataregimene til å sameksistere? Dette er hva jeg har brukt den siste uken til å tenke på. To dokumenter som har hjulpet meg i noen grad er disse:
Understanding Metadata fra den amerikanske standardiseringsorganisasjoen NISO. Dokumentet gir en grei oversikt over eksisterende formater og peker i noen litt for knappe avsnitt på "future directions", hvorav metadataregistre kan være en "vei å gå".
Og så var det å forstå hva metadataregistre er for noe, ved siden av å være en ISO/IEC-standard 11179... Dette dokumentet fra arbeidsgruppe innen DELOS-nettverket er ett eller to år gammelt, men gir en rimelig bra oversikt over de problemstillinger som ønskes løst ved hjelp av slike registre.
DELOS Network of Excellence on Digital Libraries ser ut til å være aktiv - med nyss avholdt konferanse. Lurer på hvorfor ingen norske miljøer (med unntak av NTNU) er medlem her. Noe for Norsk digitalt bibliotek-programmet å være med i??
Felles lånekort - god ide - men er den samrordnet med andre?
På de utmerkede nyhetssidene til Norsk digitalt bibliotek leser jeg om det store prosjektet Felles lånekort I en presentasjon av prosjektet leser jeg om disse fordelene ved et slik lånekort:
Gode formål dette, så hvorfor ringer det svake varselklokker når jeg leser videre i presentasjonen og møtereferat fra prosjekt og referansegruppe og fra styringsgruppe?
Det er mange som forsøker å skape en lettere hverdag for eBorgeren. Vi har Koordineringsorganet for PKI under Administrasjonsdepartementet som skal "skape tillit i eNorge". I utdanningssektoren har vi FEIDE-prosjektet som skal gjøre det lettere å få tilgang til det læringsmiljøet som nå flyter mellom institusjoner og nettressurser, herunder også bibliotekene.
Lånekort-prosjektet er klar over disse intitiativene og har hatt eller skal ha møte for å innhente informasjon om hva som tenkes her, leser jeg i referatene. Men stopp en halv! Er dette god nok samordning og forsikringer mot at bibliotekssektoren bare tenker på seg selv og løser noen interne problemer? Og har vi noen forsikringer om at man vil benytte teknologi som er fremtidsrettet og gir tilstrekkelig personvern?
Jeg kan ikke nok om identifiseringsteknologier, og jeg er ikke i stand til å si at lånekortprosjektet er på ville veier. Det eneste jeg kan gjøre er å peke på det som får varselklokker til å ringe, så får en åpen diskusjon vise om det er grunn til engstelse.
En gruppe nedsatt av departementet er i ferd med å legge grunnlaget for en Strategi for digitale læringsressurser. Oppgaven er å lage "bestillinger" til de ulike sektorerer innen utdanningssystemet og identifisere hva som er felles utfordringer. Gruppen kan ha stor nytte av å studere det britiske JORUM-prosjektet som nettopp er ferdig med sin utredning. Prosjektet skulle utrede hvilke brukerkrav som måtte stilles til et nasjonalt repositorium av læringsressurser, der bl.a. gjenbruk ville stå sentralt. Utredningen tar bl.a. for seg metadata, tilgjengelighet og rettighetshåndtering og er en tour de force gjennom alle problemstillinger som departementsgruppen må gjennom før de leverer sine råd til sine oppdragsgivere innen 1. juni.
Særlig vil jeg anbefale drøftingen av Digital Rights Management:
Over the last 13 years, the term Digital Rights Management (DRM) has been used primarily in a commercial context to refer to systems for expressing, communicating and enforcing digital rights. As they stand, DRM solutions designed to protect commercial interests are unsuitable for the education sector.
Her gjelder det å begynne i rett ende, og ikke tro at en teknisk løsning vil ordne opp for oss med det første. Og den rette enden er den vi jobber med nå: Å finne fram til gode maler for "personlige lisenser".
Min sjef, sjefen for læringsmiljø (eller Learning Resources som det heter på engelsk, Hans Martin Fagerli har en artikkel i Bibliotekforum under tittelen
Norsk digitalt bibliotek ? "til lags åt alle" eller grunnlag for et sømløst bibliotektilbud?. Hans Martin mener programmet Norsk digitalt bibliotek er "et problematisk prosjekt: komplisert, uklart, uoverskuelig og stedvis med uoppnåelige mål".
Artikkelen innholder mye historie og bibliotekspolitikk som nok er for mer spesielt interesserte. Men det reiser et interessant forslag:
"En overordnet forutsetning for å lykkes med NDB er et solid teknologisk grunnlag som legger til rette for optimal koordinering og samhandling. For meg er det ganske opplagt hva dette bør være:Ett felles biblioteksystem er svaret på HVORDAN i visjonen om Norsk Digitalt Bibliotek."
Spørsmålet er bare hva han mener med system. Hvis han mener et nytt nasjonalt og sentralt system utviklet gjennom en enkel, sentral programvareutviklingsprosess (uuh!), er det grunn til å stille noen kontrollspørsmål. Det kan godt være at de eksisterende bibliotekssystemene ikke fungerer godt i dag; at de ikke er i stand til å samarbeide særlig bra med hverandre. Men må vi av den grunn starte helt på nytt - med et nytt monolittisk system?
Hans Martin synes å mene dette:
"Skal vi rehabilitere et hus, og det er det NDB handler om, river man alt helt ned til grunnmuren og mer til om det er nødvendig."
Det er mulig at Rammeverkprosjektet i programmet Norsk digitalt bibliotek kan klare noe av dette. Framdriftsplanene er vilt urealistiske. Ressursene er for små. Og miljøet programmet har henvendt seg til, er for snevert og for begrenset til biblioteksfamilien. Men tenkningen om at man må definere et solid rammeverk som trekker opp standarder og arkitektur for tjenester og systemutvikling, den er ikke gal. Etter min mening. Sorry, her må jeg nok være litt uenig med sjefen...
Uses cases, på norsk brukstilfelle, er nyttig som redskap i design av teknologi. Jeg sitter i gruppen for metadata i Rammeverksposjektet i programmet Norsk digitalt bibliotek. Her ble det litt diskusjon - noe som gjorde at jeg følge behov for å klargjøre mitt syn på hva brukstilfelle er for noe - og hvordan innhøsting av dem kan brukes:
Brukstilfelle - posisjonsnotat
Gruppa av biblioteksystemleverandører i Norge (Nasjonalbiblioteket, Bibsys, Bibliotek-Systemer, Tidemann og Bibliotekenes IT-senter) har fått tildelt prosjektmidler fra ABM-utvikling for å utvikle et felles nasjonalt lånerregister med sikte på å gi bibliotekbrukere tilbud om mer sømløs tilgang til bibliotekvesenet. Prosjektet er en del av programmet Norsk digitalt bibliotek. Se presentasjon av prosjektet.
Det er å håpe at gruppen og dens påpassere sikrer at det arbeidet som er gjort i FEIDE-prosjektet reflekteres inn i den planlagte løsning. I klarspråk: Dette er nok et eksempel på at FEIDE-teknologi vil kunne spille en rolle også utenfor utdanningssektoren. Når studenter og elever logger seg på sine læringsplattformer, burde det samme brukernavn og passord kunne nyttes ved pålogging til ens lokale bibliotek.
Spørsmålet er om biblioteksgruppa kjenner til arbeidet som er gjort på området felles elektronisk identitet i UH-sektoren. Norsk digitalt bibliotek kjenner til arbeidet - og har forhåpentligvis formidlet kontakt. Men for sikkerhets skyld vil...
Ariadne er et navnet på et europeisk initiativ for å lage en samling over læringsressurer (nettstedet er visstnok nede i dag). Ariadne er også et nett-tidsskrift innen digitalt bibliotek. Januarnummeret har litt av hvert å by på - bl.a en artikkel som lister ressurssteder for etterutdanningsfeltet: