Wilbert Kraan, min favoritt blant teknologiskribenter, har begått en utmerket oppsummering av den rapporten som er publisert av W3C om forholdet mellom RDF og Topic Maps.
Både artikkelen og rapporten må leses!
Utdanningsdirektoratet vil gi tilskudd til et to-årig prosjekt for utvikling av et universelt, digitalt verktøyprogram med tanke på at det kan utvikles læremidler til barn, unge og voksne med store, sammensatte behov i grunnopplæringen etter prinsippene om universell utforming. En har gått ut med en kunngjøring om tilskudd med søknadsfrist 27. mai. Kravspesifikasjonen er mildt sagt bekymringsfull. Ordet standard forekommer ikke ett eneste sted. WAI er unevnt - og man stiller ingen krav til plattformutavhengighet: "Alternativt kan verktøyprogrammet utvikles for Windows, primært XP."
Jeg har vært naiv - jeg har ikke sett de alvorlige konsekvenser for forskning og undervisning som "MP3-lovforslaget" innebærer. Universitets- og høgskolerådet har gitt en
djerv redegjørelse til Familie-, kultur og administrasjonskomiteen i høringen om forslaget til endringer i åndsverkloven
"Prosjektet Den digitale skole skal bidra til å løse grunnopplæringens digitale utforderinger." Store ord, men det ligger en kjerne av sannhet i dette: De som tar fatt på å endre eksamensformene har nøkkelen til omformingen av skolens bruk av IKT. Utdanningsdirektoratet kjører nå i gang et prosjekt som det er all grunn til å følge med på - og som reiser en rekke spørsmålstegn.
De lyser nå ut et prosjekt med en kravspesifikasjon der det heter at "Prosjektet Den digitale skole vil blant annet innbefatte utvikling nye digitale eksamensløsninger. Løsningene vil bestå av fellesspesifikasjoner (for å sikre interoperabilitet), leverandørers tilpasning av egne produkter ihht fellesspesifikasjoner og utvikling av nye applikasjoner."
Her er det flere ting jeg lurer på:
Hvordan skal disse fellesspesifikasjonene (som skal sikre interoperabilitet) forholde seg til internasjonal standardisering? Jeg kan ikke se noe om dette i utlysningen av prosjektet.
Hvis prosjektet skal utvikle løsninger, og løsningene skal bestå av leverandørenes tilpasninger, så må vel leverandørene være en del av prosjektet? Er de det? I så fall, hvilke konsekvenser får dette for utviklingen av interoperabilitetsspesifikasjoner - særlig når det ellers i kravspesiifikasjonen pekes på at det er et problem at det bare finnes et lite antall av leverandører.
Hvis dette er et hektisk implementasjonsprosjekt - hvordan skal man hindre at prosjektet velger de raske og hjemmesnekrede løsningene som
1. er med å binde opp praksis i Norge i lang tid (og gir to leverandører duopol på å levere elektroniske læringsplattformer) - og
2. vil gjøre gjøre det enda vanskeligere å koble teknologiutviklingen i Norge på den virksomhet som skjer internasjonalt mht interoperabilitetsstandarder.
Fellesspesifikasjoner er ikke like interoperablitetsstandarder - ikke uten videre!
Grunnent til at jeg stiller disse spørsmålene er at jeg finner veldig lite om standarder som formidler mellom Utdanningsdirektoratet og plattformleverandørene i denne Powerpoint-presentasjonen jeg har funnet om prosjektet Den digitale skole.
Kravspesifikasjonen finner du på eStandard-prosjektes blog.
Ellers: I kravspesifikasjonen heter det at flere år med "forsøksvirksomhet i Rettslæreprosjektet" har vist at det lar seg gjøre å endre eksamenssystemene med gode pedagogiske virkninger. Hvor er dette prosjektet dokumentert? Et Google-søk gir ingen treff. Et søk på www.utdanningsdirektoratet.no - gir treff, men ingen med relevans til Rettslæreprosjektet.