International Journal of Education and Development er et nytt tidsskrift som retter søkelyset på utdanning i utviklingsland - med vekt på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette har vi savnet, da perspektivet i nesten alle fora hvor læringsteknologi diskuteres er på de rike og såkalt utviklede lands behov.
Alle artikler ligger åpent på nettet. Tidsskriftet benytter seg av et Open Journal System som bygger på Open Soruce - og som i seg selv er et studium verdt. Dette er et vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurderte artikler. Så hvorfor ikke stupe inn i en artikkel om f.eks. e-readiness i Afrika?!
Etter at rapporten fra UFDs Portalsamordningsprosjekt kun har vært tilgjengelig på forespørsel (som om det var en tilstand som heter "delvis gravid"), har nå departementet gjort en klok beslutning i å offentliggjøre rapporten på ODIN!
EU-prosjektene ProLearn og iClass har nettopp avsluttet en flere dagers workshop i Leuven, Belgia. Tema var "Learning objects in context". En mengde papers og innledninger ligger ute på nettet - anbefales!
Jeg har i lang tid hatt URL til RSS-kanal for nye læringsressurser som publiseres på utdanning.no. Det er morsomt å følge med på det nye som legges inn. Men hvorfor i all verden får ikke andre del i denne gleden? Det finnes ingensteds informasjon om hvor denne RSS-strømmen er å finne:
http://www.utdanning.no/rss/ressursverksted.xml
Dette er typisk for hvordan portaler i utdanningssektoren oppfører seg. De behandler brukerne som om de skulle være dumme: Det er dumt å måtte oppsøke portalen hver eneste gang man ønsker å se om det er kommet noe nytt, når det er langt mer effektive måter å følge med. De unnlater også å skape en debatt om hvordan god teknologi bygges. Det er patetisk å skulle kjempe så i motbakke for å få spredt en så superenkel teknologi som RSS - når man ser hvordan denne teknologien slår an i andre sammenhenger i utdanningssektoren. Men igjen - å lære av andre - det er farlig det!
Huff - en for sur kommentar igjen. Hvis dette fortsetter, må jeg se til å skaffe meg nye faglige jaktmarker...
Hva gjør vi når vi har lagt en del e-læringsopplegg bak oss - og studenter og ansatte ønsker gjensyn med kurset og læringsressursene? Hvor lenge skal vi lagre? Hva skal lagres? Hvor skal vi lagre?
En katalog over disse spørsmålene finner du i Powerpoint-presentasjon av Allan Gyorke ved Penn State University.
Ved HiO har man alt møtt problemene som en del av problemstillingen rundt rettssikkerhet rundt eksamen. Hvis dokumentasjonen på en karakter ligger begravd i LMSet et eller annet sted, hvordan sikrer man seg da at arkivreglene følges? For man skal da kunne dokumentere at man gjore rett og skjel mot kandidaten - når tvilen melder seg etter ett år eller to?
Men det er andre aspekter enn rettssikkerhet. Tenk på eget læringsutbytte. God læring er å gå tilbake til det man har lært - men hva hvis dette er gjemt unna på en eller annen tape i et brannsikkert skap? Jeg tror på sikt det ikke er noen annen løsning enn at studenten selv må være ansvarlig for å lagre det vedkommende vil ta vare på i sin ePortfolio. Men OOOBS - da står man over en rekke nye spørsmål med opphavsrett og muligheten for å eksportere og importere innhold, dialoger osv.
Problemene hoper seg opp - og det skjer raskt. Vi bør begynne å snakke om disse spørsmålene - i Norge, verdens mest avanserte LMS-land, som det synes. Altså en ePortfolio SIG må nedsettes snarest. Men av hvem?
Takk til Stephen Downes for lenken.