eBlog

RDF - en standard - leve TopicMaps?

I går ble RDF en standard, eller en anbefaling som er det samme på W3C språk. Det er en stor dag for semantisk web-folket. Begivenheten er omtalt i eStandard-prosjektets nyhetstjeneste. Da jeg skrev saken, forsøkte jeg å repetere noe av forskjellen på RDF og TopicMaps (som alt er en ISO-standard). Da måtte jeg lese på nytt igjen Lars Marius Garshols artikkel Living with topic maps and RDF (2003). Artikkelen Topic maps, RDF, DAML, OIL: A comparison fra 2001 gav en grei oversikt over forskjeller og likheter mellom RDF og emnekart.

Konklusjonen her er at begge teknologier er til å leve med. Og det er jo bra, siden vi i Norge er i ferd med å satse en god del på emnekart-teknologi, f.eks. for å administrere nettsteder. Og vi har gått hardt inn for at læreplanene burde "digitaliseres" som emnekart.

I tillegg har det kommet opp forslag om å se på måter å uttrykke metadata etter LOM-standarden som emnekart. Men RDF-miljøet har klare motforestillinger: - Eftersom både W3C och huvuddelen av metadatacommunityn (som Dublin Core, LOM mm.) använder sig av RDF, kommer en Norsk Topic Maps-satsning bara att leda till att Norge isolerar sig. Det vore väldigt olyckligt. Speciellt med tanke på den utveckling som sker internationellt och som arbetar för att öka direktutbytet av läroinnehåll mellan olika providers."

Vedkommende som sier dette mener at metodikken og modelleringstankene bak emnekart bør bevares. Men det er ikke verdt besværet med å holde seg med en ekstra teknologi. I klarspråk, RDF holder. Emnekart i tillegg blir i meste laget.

Tja, denne må vi tenke litt på, tror jeg.

Mens vi bygger Norsk digitalt bibliotek

Ariadne er et navnet på et europeisk initiativ for å lage en samling over læringsressurer (nettstedet er visstnok nede i dag). Ariadne er også et nett-tidsskrift innen digitalt bibliotek. Januarnummeret har litt av hvert å by på - bl.a en artikkel som lister ressurssteder for etterutdanningsfeltet:

• ALTIS for hospitality, leisure, sport and tourism


• Artifact for arts and creative industries [


• BIOME for health and life sciences [5]


• EEVL for engineering, mathematics and computing


• GEsource for geography and environment


• Humbul for humanities


• PSIgate for physical sciences


• SOSIG for social sciences, business and law

Pedagogiske forståelse av læringsobjekter

The current state of learning objects is that they are dominated by discussions between the various standards bodies and developers of e-learning platforms. The discussions are usually highly technical and rich with jargon. Thus, simply to engage with learning objects at any level requires some understanding of the issues involved and the technical nature of the debate. It is our contention however, that the learning object debate will now begin to move into the practitioner's arena and will become focused more around the implications of learning objects for educators and students and for the learning experience itself.

Chris Pegler ved The Open University har forsøkt å gi et bidrag til den praktisk pedagogiske forståelse av hva det vil si å bruke læringsobjekter. Hans Powerpoint-presentasjon med henvisninger til to artikler er vel verdt å lese. Han fant stor nytte av å bruke en strategi med bruk av læringsobjekter i utviklingen av nettbaserte kurs:

• A speedier route to agreeing a structure and authorship.


• Better communication without meetings.


• A straightforward specification process for soliciting and managing external contributions.


• Flexibility in the scheduling of the work.


• Greater potential for re-use in other contexts.


• Access to the course materials for all parties in a structured format whilst the course was under development.


• Strong focus on student activity times.


• The opportunity to manage and contain risks.


• Containment of future maintenance processes.


• Future versioning potential

Interessant er også hans identifisering av en bestemt type objekter han kaller "narrative objects", objekter som har lite gjenbrukspotensiale, men desto større betydning for å skape sammenheng i kurset.

Virtuell empati

Mette har brukket håndleddet og er på Legevakten. Og jeg prøver med med et stykke empati ved å foreta en virtuell kneoperasjon.

Open Access Journals

Åpen publisering er blitt et alternativ innen mange fag. Directory of Open Access Journals har registrert godt over 700 tidskrifter som er åpent tilgjengelig i fullformat. Her finnes det også mange interessante tidsskrifter som tar for seg læringsteknologi -

Education Directory of open access journals

Serviett som læringsobjekt

Mange sliter med definere et læringsobjekt eller en læringsressurs, slik vi nå skal møte det, den, dem i digital drakt. Kanskje helper det å tenke på læringobjekter også som fysiske, ikke-digitale objekter - uten å falle i fellen IEEE gjorde da de laget sin famøse definisjon som gjorde at absolutt alt mellom himmel og jord falt innenfor begrepet.
Stephen Downes filosoferer om hvordan vi skal forstå læringsobjekter og det som ligger bortenfor... Til hjelp i forvirringen. Snart får vi UFDs definisjoner i Program for digital kompetanse med påfølgende Strategi for digitale læringsressurser. Det gjelder å være forberedt!

TWIKI - og tvil...

Jeg er en stor tilhenger av Wiki-systemer, og har selv installert PHPWIKI som redskap. Kom nettopp over TWiki - A Web Based Collaboration Platform som er en utvidet versjon med flere samarbeidsverktøy. Sikker bra saker - men hva hjelper det når folk ikke ønsker å lære nye arbeidsmåter. Igjen og igjen opplever jeg at arbeidsgrupper kvier seg for å ta i bruk nye arbeidsredskap, samtidig som de vil ha seg frabedt å få postboksen fylt av prosjektkorrespondanse. Og da er det jo ikke noe annet alternativ enn å gi oppgaven til en sekretær som legger stoffet ut på en webside. Fram og tilbake er like langt :-(

Postscript

Noen ressurser som kaster ytterligere lys på Wiki-fenomentet:

Oversikt over de ulike
varianter Wikis...

Bildingsblog forteller om tysk forsøk med bruk av Wiki i undervisningen:

In dem Wiki werden die TeilnehmerInnen (TN) alle Studientexte finden und kommentieren, Selbstdarstellungen verfassen, und an ihren Texten, die sie zur Bearbeitung der Studienaufgaben kollaborativ anfertigen müssen, arbeiten können. Der Einsatz des Wikis ist von daher explorativ, da für die bisherigen Durchläufe des Seminars ein Forum im Bulletin-Board Stil verwendet wurde.

Og som om ikke det er nok, brukes Wiki til et "free text book"-prosjekt

Hva er en applikasjonsprofil

Det er ikke alltid like lett å forstå at en det ikke bare er å peke på en standard, så er alle problemer løst om man tar den i bruk. En standard er verdiløs om den ikke utfylles av en applikasjonsprofil. Men hva er en applikasjonsprofil? Denne artikkelen 'Application profiles: mixing and matching metadata schemas', Ariadne Issue 25 fra 2000 gir en god innføring.

Den beskriver en applikasjonsprofil som skjema som består av dataelement som er hentet fra ett eller flere navnerom, som er satt sammen av implementører og optimalisert for en bestemt lokal applikasjon.

Her blir referert også til Z39.50 miljøets definisjon (Z39.50 = Library of Congress, fellessøkprotokoll som har vært i sving i over 20 år):

A profile specifies the use of a particular standard, or group of standards, to support a particular:

• application, for example GILS or WAIS;


• function, for example author/title/subject searching;
• function, for example author/title/subject searching;
• community, examples: the museum community, chemists, musicians, etc.; or


• 
  environment, examples: the Internet, North America, Europe, etc.
  By "specifying the use" we mean to select options, subsets, and values of parameters, where these choices are left open in the standard.

Metadata removal tool

Det høres flott ut å ha for mye metadata. Men så er det snakk uønskede sådanne og om Microsoft sine produkter. Mens denne nyheten kom i The Register, satt jeg og arbeidet med et Word-dokument jeg hadde fått fra departementet. Da jeg slo på kommentarfunksjonen, kunne jeg se alle de interne kommentarene fra ulike medarbeidere i deptet, kommentarer som slett ikke var myntet på eksterne lesere. Tilfeldig? Neppe; dette er helt uunngåelig når man ikke bruker åpne dokumentformat. Det hjelper lite at Microsoft nå annonserer en Remove Hidden Data Ad-in. Den blir neppe brukt!

Standarder er ikke identisk med SCORM!

SCORM må være et av det mest suksessrike merkenavn innen læringsteknologi. Helt utslitelig, og nå kommer det også i ny versjon snart, som "SCORM 2004". Det amerikanske forsvaret (som står bak ADL) prøver helt bevisst å bygge verdenhegemoni for denne referansemodellen på ulike standarder og spesifikasjoner. De leter etter et nytt hjem for SCORM - et hjem med globale ambisjoner (se reiserapport fra CEN og IEEE-møtet i Madrid i forrige uke). Hørt den før?

Det er da litt begredelig at svenskene ikke klarer å komme seg ut av SCORM-myra. Debatten i Sverige ser ut til å gå på galt nivå, dvs. man diskuterer problemstillinger som ligger på et for "høyt nivå", dvs. man ser ut til å ønske å standardisere på verktøy, ikke på det som skal få verktøyene til å spille sammen. Nylig arrangerte Myndigheten for skolutveckling en rundebordskonferanse.

Norsk deltaker var Idar Ramberg fra Fronter. Og tror du ikke han også må si "SCORM" for å skulle gjøre seg lekker på det svenske markedet: "Fronter bygger inte på .NET utan på Open Source-moduler och körs på linux-servrar. Det vill säga plattformen är så öppen som den kan bli.Vi följer också internationella standarder för katalogtjänster och SCORM vad gäller innehållshantering." Hvem var det som sa at Fronter støtter SCORM fullt og helt? Det må i så fall bevises på en ny Koderævkrok i regi av eStandard-prosjektet!

Akademiske sysler - om den vanskelige profesjonsdialogen

Det er vanskelig å kombinere operative og akademiske sysler, i hvert fall om man ønsker godt akademisk resultat. Det har jeg erfart på begynnelsen av året, da jeg har begått et paper om den spesielle profesjonssamtale som finner sted i standardiseringssammenheng. Paperet er et svar på et arbeidskrav i et forskningskurs i samhandlingsanalyse.

Jeg vet ennå ikke om det holder de faglige mål som stilles av sosiologene Per Måseide og Dag Album. Men da jeg luftet det for det fagmiljø jeg skriver om, fikk jeg en interessant tilbakemelding: "It's also the most entertaining paper on standards I've read for quite some time!"

Dette er første gangen jeg forsøker å skrive noe på engelsk, og her er vet jeg det er mye å ta fatt på. Men da er det morsomt å bli møtt med følgende reaksjon når jeg unnskylder meg for min engelsk: "And if anyone comments on your English I'll suggest that they send feedback to you in Norwegian! ;-)".

Paperet handler om behovet for konversasjonsmessige hjelpemidler for å lette den vanskelige diskursen som en standardiseringsprosess utgjør. Dette er utkast 0.42, og bør leses som et utkast. Kanskje blir jeg nødt til å gå videre på det?!