Ingen har vel helt trodd på at Microsofts overgang til mer åpne standarder, les XML, skulle komme uten en hake. Haken har vi for så videt allerede sett, ved at man holder godt skjult for andre hvordan XML-tagene deres er definert/brukes. Men at man også vil ta patent på "Word processing document stored in a single XML file that may be manipulated by applications that understand XML", er vel litt drøyt. Ikke drøyere enn at dette prøves i New Zealand som patent 525484. Se også the Inquierer.
Det er lett for teknologer å kaste teknologi etter problemer, f.eks. problemet med at studenter jukser, klipper og limer ved hjemmeeksamener og dermed gjør seg skyldig i plagiering. Jeg er blitt kjent med at også undervisningsinstitusjoner i Norge ser etter løsninger som skal avsløre plagiat ved å sammenligne innleveringer mot det man måtte finne på nettet om samme emne. Turnitin er et slikt verktøy, som kan på "overbevisende" måte la deg se hvor stor del av en innleveringsoppgave som er plagiat.
På Slashdot rapporteres det om et universitet som har møtt motbør når de har forsøkt å tvinge studenter til å bruke denne type tjenester.
Her kommenterer en tidligere universitetslærer:
Speaking as a former assistant professor, I have no patience at all with past colleagues who complain about their students cheating. It is an easy matter to have students do their assignments incrementally, starting with bibliographical reports and oral presentations (with questions), where cheating is much more difficult, before handing in the written paper on the same topic.
If professors keep on assigning the same trite, tired topics year after year instead of taking the time to develop new ones, and simply rubber-stamp grades onto half-read papers instead of monitoring each student's progress, they are cheating as much as the students (and yes, I've taught classes with more than 100 students).
Professoren har etter min mening et godt poeng. Det nytter ikke å hive teknologi etter problemet med dårlig nettetikk. Om gamle eksamensformer ikke nytter i en ny digital tidsalder, så får man endre arbeidsmåter, ikke tro at det finnes en kvikk fiks i teknologi. Var det ikke kvalitetsreformen som skulle gi alternative evauleringsformer med mappeevaluering og bedre kontakt mellom lærer og student?
Hvordan it:solutions og Fronter sine læringsplattformer stiller seg til RSS, må jeg med skam innrømme at jeg ikke vet. Men jeg har nettopp sett hvordan jeg helst ville de skulle forholde seg til RSS, se RSS Support in CourseForum and
ProjectForum. Her er det bare å skrive [rss:http://home.hio.no/~toreh/blog/index.rdf] - og du kan sette inn mine siste overskrifter fra eBlog i et diskusjonsinnlegg i CourseForum. Prøv selv! Dette verktøyet gir deg også mulighet til å hente ned RSS-strømmer fra ulike diskusjonstråder.
Ellers kan nevnes at eStandard-prosjektet har implementert RSS i sine diskusjonsfora, slik at man kan hente ned titlene på de siste innleggene i de ulike fora.
Wilbert Kaan, CETIS sin svært dyktige webjournalist, har i dag en artikkel om CETIS-More Sakai details revealed and partner programme presented . Dette initiativet ledes av Fred Beshears, en rørslig fyr fra Berkley, som jeg første gang møtte i 1996 eller 1997 da dekangruppa å HiO hadde studietur til California. Sakai, som er navnet prosjektet går under, er hentet fra fransk-japansk kokkekunst, og skal fortelle oss noe om at man her forsøker å sette sammen flere biter.... Det er alvorlige støttespillere som står bak - og om det kanskje ikke er noe å satse på for norske universitet - ennå - så er det vel verdt å følge med for å lære mer om hvilken arkitektur som man arbeider med innen læringsområdet. At standardfokus vil bli sterkt, er selvfølgelig. Jeg noterer meg at de vil se på RDF. Men det hadde kanskje vært en ide å tipe dem om TopicMaps som en interessant teknologi å vurdere i tillegg!
Det meste kan spres ut i verden via RSS. Det er alltid et problem å få fart på aktiviteten i ulike diskusjonsfora. Det er et ork å føre diskusjoner på epost, da det sjelden passer å bli avbrutt av et nytt innlegg når diskusjonen går som hetest. Web-baserte (er det norsk å skrive "vebb" for tiden - så Håkon Wium Lie brukte Vebb under en presentasjon nylig) fora har det problemet at man glemmer å oppsøke dem, og dermed blir det liten aktivitet. eStandard-prosjektet har en løsning med at vi bruker webfora til å føre diskusjonen, men straks et innlegg postes, sendes det ut på en epostliste.
Siste nytt nå er at overskriftene i disse foraene kan nå hentes via RSS. Det er da mulig å vise siste innlegg i portaler, f.eks. slik www.estandard.no gjør (se ramme langt nede på høgre side). Og man følge med på om det er kommet nye innlegg fra sin foretrukne nyhetsstrømleser, f.eks. FeedDemon, FeedReader osv.
Hent RSS-strøm f.eks. fra diskusjonsforumet Opphavsrett - enklere tilgang
Blogging blir en mer og mer vanlig form å rapportere hjem fra studieturer, seminarer og konferanser. Fordelen med denne form for øyeblikksrapporter, er at de er spontane, de gir gode linker - og de foreligger nærmest mens ting utfolder seg foran øyne og ører på de som rapporterer. Redaksjonen i Utdanningsportalen har laget en og to og tre rapporter fra BETT 2004 ? British Education Teaching Technology.
Et av de viktigste verktøyene jeg bruker, er MindManager (MM). Jeg har i flere år "tenkt" i MM, tegnet opp tankekart med ideer, disposisjoner og lister over hva jeg skulle gjøre. Når disposisjonen først foreligger på skjerm, er det ikke noen grunn til å bruke et annet verktøy for å skrive ut teksten. Samme argumenter går for utskrift, utlegging på web og presentasjon.
Det siste kan vekke oppsikt. Mange er lut lei PowerPoint-presentasjoner som synes det er en lise å se noe annet enn en salgsframstilling der man hamrer inn punkt for punkt i en lineær diskusjonsform. Tankekart gjør det lettere å få til en dialog med publikum, særlig når du har mindre forsamlinger. Man kan ha mye stoff på lager, som man ikke viser. Men som man vet er der, og gjør at man framstår som "kunnskapsrik og trygg". Nå kan det nok bli litt blafrende med grener som åpner seg her og der og med mye skrolling rundt om på skjermen. Derfor har det vært spennende å gjøre en oppgradering til siste versjon av MindManager.
![]()
X5 er en fullstendig nyprogrammering. Det merkes, programmet er ressurskrevende og ikke alltid like raskt. Men det er verdt å oppgradere. Om ikke så mye på grunn av bedre integrering med M$, så på grunn av omlegging av dokumentformat og bedre muligheter for visualisering. Nå er det mulig å benytte bilder og illustrasjoner man finner på nettet på alle deler av skriveflaten. Man kan herje rundt og formatere alle elementer så mye man ønsker med forskjellig skrift, bakgrunnsfarger og utforminger.
Mest interessante er satsingen på XML. MM er nå egentlig bare en XML-rendrer og -leser som gjør det mulig å tenke seg programmet brukt til å få tilgang til en mengde datakilder der ute. Det er fritt fram å lage det som kalles slike programbiter, blir det hevdet. Illustrasjonen på hvordan dette er tenkt er et eksempel på hvordan man kan trekke inne en nyhetsstrøm i RSS-format inn i MM. Et trykk på F5 for å oppdatere, og programmet henter inn siste nytt fra f.eks. eStandard-prosjektet. Lagringsformatet kan studeres ved at MM-filene er vanlige Zip-filer som inneholder XML-filene som kan leses ved hjelp av vanlige teksteditorer.
Se nærmere hvordan MM er brukt som referatverktøy under et seminar i samhandlingsanalyse. Selve skrive- og tenkeflaten er langt fra så lineær som en punktutlisting kan være.
Nettleseren er blitt det helt uunnværlige arbeidsredskap for å holde seg oppdatert. Selv bruker jeg Opera. Men selv om jeg har en mengde bokmerker, og benytter meg av Operas tips & tricks om å åpne alle bokmerker i en mappe i en sveip, lagre sessions med faste sider osv., er det et ork å orientere seg i et 30-talls nettsteder som jeg føler jeg må innom hver dag.
En mer avansert og effektiv måte å følge med på flere nettsteder er å bruke en "nyhetsstrømleser". Jeg har testet flere (FeedReader, AWASU, men har havnet ned på FeedDemon. Dette er et utmerket verktøy som lar deg lett organisere nyhetskildene i mapper, gjør det lett å hente inn nye ressurser, lar deg overvåke ressurser ut fra aktuelle stikkord osv. En tiltalende side ved FeedDemon er at den lager oversiktlige sammenstillinger av nyhetene i en mappe i det den kaller en "nyhetsavis". Dermed er det lett å se hva som man skal undersøke mer i dybden ved å gå direkte til kilden, selve nettstedet som har annonsert nyheten. Når man blar i hundrevis av nyhetsoverskrifter, er det viktig at det finnes muligheter for å merke saker som man ønsker å gå tilbake til. FeedDemon har muligheten for å flagge overskrifter, og legge enkeltoverskrifter i ulike arbeidsmapper.
MEN. Det er et stor men med denne måten å holde seg orientert på. Nettstedene du ønsker å følge med på, må syndikere sine nyheter og annonsere at de gjør det. Dagbladet har gått foran med et godt eksempel for norske aviser. Andre følger nå etter. eStandard-prosjektet og utdanningsportalen arrangerte før jul et møte om "portalsamsnakk" - med bl.a. det mål å få portalene til å ta i bruk RSS for å syndikere nyheter. Resultatet av møtet begynner nå å melde seg. Nasjonalt kompetansesenter for bredbåndanvendelser som driver nettstedet HØYVIS har kommet til med RSS nyhetsstrøm, og har i dag lagt ut en glimrende artikkel om denne tjenesten.
Og den oppdaget jeg selvsagt under min daglige bruk av FeedDemon.
For mange år siden hadde jeg en fast spalte i PC World der jeg skrev om hvordan tekstbehandlingsprogrammet WordPerfect kunne brukes på stadig nye måter for å gjøre skrivehverdagen enklere. WP ble konkurrert ut, og datapressen ble mer nyhetsorientert og jeg fikk andre måter å skaffe meg salt til maten på. Men fra tid til annen har jeg tenkt at det kunne kanskje vært lurt å fortelle litt om hvordan jeg bruker IT-verktøy for å overleve som kunnskapsarbeider, også i et nytt årtusen. Ikke fordi jeg er så unik, men fordi jeg har en tro på at det er mulig å lære av andres erfaringer. Jeg forteller hvordan jeg arbeider. Du forteller hvordan du arbeider. Og kanskje arbeider vi begge smartere etter en tid.
Uansett - det som startet denne tenkerekken var at jeg leste min daglige dose av Stephen Downes - en kanadisk e-læringsguru som mener en hel rekke ting hele tiden - og som mange følger med.
Altså første vane er hver dag (nesten) å lese hva Stephen har snust seg fram til. For han skriver ikke bare egne meninger - han er flink til å finne fram til gode ressurser og fortelle andre om dem.
Årets første observasjon retter seg mot RSS og Frankrike. Vel hjemkommet fra ferie i Italia og Frankrike har jeg som nyttårsforsett å gjøre noe med det faktum at mine bestrebelser på å lære fransk brått tok slutt etter første året på gymnaset. Så nå har jeg kjøpt Larousse for 12-åringer, Bescherelle La Grammaire og La Conjugasion på supermarkedet i Provence, og installert fransk leksikon in min Cpen slik at jeg lett kan slå opp ord. Og hvor finner jeg franske ord: Jo i nettutgaven til f.eks. Liberation.fr. Og hva finner jeg nederst på alle sider i Liberation - jo: Syndication RSS 2.0. Bra og til etterfølgelse av norske aviser (ikke bare Dagbladet!)