Wired rapporterer om alternative strategier til å kjøpe anti-plagiatprogramvare for å avsløre juskere. Det går en tynn linje mellom å jukse og dele kunnskap. Noen universitet gjør forsøk på å gå den motsatte vei: Legge forholdene til rette for at studentene skal dele - og kanskje lære av det...
Associate Professor of Humanistic Informatics at the University of Bergen, Jill Walker (..) visited with the class twice, once virtually via iChat, and once in person. Jill blogged notes from her talk on weblogs. Dr. Walker has also written this very useful definition of weblogs and, along with Torill Mortensen, wrote one of the first academic papers on blogging, Blogging Thoughts.
Det ser av dette ut som Norge er ledende på edublogging!
Standardisering handler om å få ulike brukergrupper til å bygge konsensus. Det er ikke lett, når man ikke har felles språk. Og hver av gruppene gjør det maksimalt vanskelig å bli forstått, f.eks. ved utstrakt bruk av akronymer og teknisk fagjargon. Eller utstrakt manglende vilje og evne til å bli presis og forlate en lett "flummig" diskursmåte (som pedagoger lett kan bli beskyldt for). Uansett man trenger noe imellom som kan fungere som et "grenseobjekt" som kan formidle forståelse mellom ulike grupper. Use cases - eller generaliserte eksempler hentet fra dagliglivets praksis - kan være et slikt grenseobjekt.
For den som er interessert i å se mer på hva et use case kan være - og hvordan det kan tenkes brukt, kan se på denne wordfil med retningslinjer for og eksempler på use cases. Dokumentet er nylig sendt ut av britiske CETIS i deres arbeid med å høste inn eksempler på bruk av globale identifikatorer.
Special Library Association gir ut et elektonisk nyhetsbrev (OBS PDF) - og i dette finnes det informative artikler om RSS:
Et spennende arbeid med å se på avtaler/lisenser for å regulere opphavsrettslige forhold til læringsressurser i forbindelse med deling over nettet, er satt i gang. Det er opprettet et diskusjonsforum på www.estandard.no, og jeg har startet diskusjonen med to henvisninger, en til BBC og en til DavidWileys utforsking av hva som ligger i "educational use".
Min sjef Hans Martin Fagerli rettet i en
liten artikkel i HiO-nytt søkelyset mot informasjonskompetanse og spørsmålet om plagiat eller fusk ved hjelp av ressurser man har funnet på nettet. I disse eksamenstider er dette aktuelt å reflektere over. Det er ikke sikkert at en eller flere setninger som minner mistenkelig på noe noen andre har skrevet på nettet, er fusk. Skal man forsøke å stå for egne standpunkter, må man faktisk kunne stå på skuldrene av andre. Det finnes uhyggelig få originale tenkere ute der!
Om man ønsker å gå dypere inn i problematikken plagitarisme, fusking og brudd på opphavsrett, kan man nyte godt av noen ressurser David P. Dillard har samlet.
Norm Friesen, som arbeider i kanadiske CanCore (de som var ført ute med en applikasjonsprofil på LOM metadatastandarden) har vært i Japan og Singapore. Han gir en reiserapport som forteller noe om hva disse landene er opptatt av når det gjelder standardisering av e-læring. Typisk står samarbeidsløsninger sterkt i Japan. Han forteller også om en infrastruktur for bruk av LOM som er interessant i lys av vårt nasjonale arbeidet med Utdanningsportalen utdanning.no, der man er i gang med å bygge en nasjonal LOM-base inneholdende metadataopplysninger om nasjonens læringsressurser.
Singapore har satset sterkt på læringsobjekter. Bl.a. har man arrangert konkurranser i å produsere læringsobjekter og etablert et eget "e-læringshus". Friesen forteller at ettertanken har meldt seg for singaporneserne. De spør seg om når de øknomiske resultatene vil melde seg av læringsobjektøkonomien. Hvordan kan man få en kritisk masse av læringsobjekter? Hvordan kan lærere stimuleres til å bruke læringsobjekter... Les Friesens rapport som Stephen Downes fant for meg.
Dr L. Anne Clyde, professor ved det sosialvitenskapelige fakultet ved Islands universitet har satt sammen en meget rikholdig side med ressurser som viser godt hva weblog er for noe. Dette kan være en god startside for å utforske dette fenomenets anvendelse i bibliotek, utdanning og kulturlivet (for å nevne noen arenaer der weblogs kan bety mye).
RSS ble laget for å utveksle nyheter, dvs. nyhetsoverskrifter og korte ingresser. Men RSS kan brukes til langt mer. Et eksempel er den bruken av RSS som vi finner ved
CAREO - University of Calgary samling av læringsressurser. Når man gjør et søk etter læringsressurser, får man tilbud om å lagre søket som en "RSS-strøm".
Jeg ville prøve ut dette og tok kopi av URL til RSS-strømmen og klunket den inn i mitt RSS-leseverktøy. Så glemte jeg hele saken. Inntil i kveld da jeg bladde meg igjennom alle overskriftene i de blogger og nyhetskanaler jeg følger med i. Der dukket det opp en liste over ressurser som kunne lære meg noe om design av læringsressurser. Og sannelig var det ikke noen perler på listen.
Dette er URL til RSS-strømmen som viser det siste som lagt inn i basen og kan søkes fram ut fra begrepene "learning design": RSS-dokument CAREO Search Query for: learning design
Dette mener jeg er interessant, selv om jeg ikke har hatt muligheten for å trenger inn i det ennå. Må studeres....
Jill Walker er en innflytelsesrik blogger som holder til i Bergen, men som skriver på engelsk. Hennes bog er viden sitert - og nylig holdt hun en forelesning ved Brown university, USA om Weblogs som læringsstrategi... Til å bli klokere av...
Det har alltid stått for meg som litt av et mysterium hvorfor det første mange nettnybegynnere spør etter, er muligheten for å passordbeskytte og gjemme bort det de skal legge ut. Jeg har i ulike sammenhenger forsøkt å promotere Wiki som et glimrende verktøy for å samarbeide om tekster, der alle kan skrive det de vil på den enkelte side, opprette nye sider osv. Men det er ikke så mange som tror at en slik samarbeidsform virker.
Det er da litt gøy å kunne trekke fram den store suksessen som Wikipedia er, der 30 000 frivillige forfattere har laget et leksikon basert som er gratis å bruke og gratis å bidra til å gjøre bedre. Her kan alle skrive hva de vil om hva de vil. Og det må da bli bare tull. Nei, da. Resultatet er riktig så "leksikalsk" og autoritativt. Hvordan kan dette skje uten tilgrising? Blir ingen fristet til å lage slenge opp grafitti på sidene?
I en artikkel i siste nummer av Firstmonday, et glimrende online-tidsskrift, bidrar den italienske dokotorgradsstudenten Andrea Ciffolilli til forståelsen av Wikipedias politiske økonomi. Suksessen tilskrives god teknologi som gjør det mulig å senke transaksjonskostnadene for å bidrag og slette grafitti.
Jeg har tidligere skrevet om SCAM og Portfolio-systmet som er laget ved KTH i Sverige. Mine blogskriblerier er behørig registrert i
Ambjörn Naeves P o r t f o l i o.
Det er interessant å navigere litt rundt i en personlig portfolio som har litt innhold. Det viser hva man kan oppnå ved denne type teknologi. Jeg synes imidlertid det er litt merkelig at det ikke skal være mulig også for besøkende å annontere noen av de registreringer som er gjort. Men kanskje det lar seg regulere i oppsettet av denne portfolioen....
Det brer om seg med å publisere emneindikatorer - på engelsk PSI-er eller Published Subject Indicators. BrainBank har sine. UiO har sine. Snart må vel også jeg få mine - for å gitt mitt syn på verden. Men da er det vel fare for at den slutter å dreie.
Jeg har skrevet et forsøk på oppsummering av to hele dager viet til emnekart siste uke i november. Det var ikke mulig å få med alle innfall, så derfor noen raske blogg-assosiasjoner.
En tanke som som slo meg var muligheten for å lage et LMS for barn ved hjelp av ZTM (som er Zope Content Management + Topic Maps) og Flash. Flash kan være grensesnittet mot barna, og man kan gjøre endringer mot ungene etter som de gror til. Poenget må være å kunne lagre alt i en base som følger dem helt fram til slutten av det 13-årige løpet. Med emnekart som motor for navigiasjon og lagring skulle det være mulig å skape noe som var robust for endringer når det gjelder framsøking og presentasjon... Det skulle også kunne gi muligheter for å lage spennende kolaborative løsninger der ungene jobbet inn mot de samme tema - og disse temaene kunne like gjerne være "figurlige" - emnekartbasen ville håndtere figurreferanser like godt som tekstreferanser....
Litt reklame for et utmerket online-tidsskrift - Firstmonday. De skriver mye om hvordan vi skal forstå Internett, åpen kildekode-initiativ osv. Tankevekkende dette sitatet fra en undersøkelse fra New Zealand:
The polarisation of the "haves" and "have nots" that is determined simply by physical access and the belief that all want to participate in ICTs is flawed. As this research shows, not all "have nots" necessarily wanted to be "haves" and neither did they view engagement in ICTs as a positive force that would transform the quality of their life.