Dette foredraget av Darren og Barbara Cambridge - Keynote address presented at ePortfolio 2003: The first international conference on the digital portfolio, October 10, 2003, Portier, France, skal jeg kommentere senere mer i detalj. Men først bare henvisningen. Darren møtte jeg i sommer i Italia på et IMS-møte. Han er leder av IMS sin SIG på ePortfolios.
Har du lurt på hvordan grunnleggeren av World Wide Web, Tim Berners-Lee, er som foredragsholder? Entusiastisk og medrivende, skal jeg si deg! Han brenner for neste generasjons web - den semantiske veven - og for bruk av åpne standarder. Hør selv denne forelesningen han holdt i The Royal Society i London i september i år:
Det er åpnet et nettsted som har det ambisiøse navn "Learning About Learning Objects". Kvaliteten kan ikke garanteres - men kanskje verdt å se nærmere på?
Denne linken gir deg tilgang til glimrende webcast-fordrag av de fremste størrelsene innen e-læring - fremført i frihet på Berkeley for noen dager siden.
Bl.a. Bill Oliver fra CETIS, James Dalziel fra MELCOE i Australia osv.
Implementations of the IMS Learning Design Specification
Bills PowerPoint-slides - virkelig verdt å se nærmere på!!!! Download file
En henvisning til WIRED-artikkel av en professor eremitus fra Yale, var det som skulle til for å skape en god gammeldags flamewar med tittelen "PowerPoint is Evil" blant medlemmene av CEITS sin PEDAGOGY-SIG. Du finner diskusjonen i
CETIS-PEDAGOGY Archives - November 2003.
Men diskusjonen ble forbausende grunn. Det så ut som de fleste mente at PP bare er et verktøy, og som sådan pedagogisk nøytral. På sammen måte som Woody Guthries gitar både kunne brukes til å akkompagnere revolusjonære som reaksjonære viser. Men dette er vel litt forenklet. Jeg forsøker i hvert fall i alle de presentasjoner jeg holder å påpeke at all teknologi har innebygd verdier og pedagogiske føringer. PowerPoint tilhører salgsverdenen, der man skal overbevise og servere vinnende argument. Utdanning handler om dialog, ikke om å vinne diskusjoner. Og da finnes det kanskje like gode verktøy - også for presentasjon?
Jeg er i ferd med å vende tilbake fra febervillelser og døgnkontinuerlig horisontale assosiasjonsrekker uten særlig mål og mening. Det sies jo at feber er svært bra for modning og fantasi. Men det er kanskje mest hos barn. At feberfantasiene hadde jobbrelevans såvel på vei inn som ut av tåka, er kanskje ikke så rart i mitt tilfelle.
På vei mot interesseløshet var det interessant at vandring opp og ned av XML-tre var hovedaktiviteten. Klassifikasjoner av de merkeligeste fenomener ble bestemt på stadig større detaljnivå. Det var tydelig at her spøkte både Aristoteles og Dewey. Men det skjedde ikke noe annet enn tripp trapp opp og ned, opp og ned. Ikke noen gang i febevillelsen gnistret det til med noen ny erkjennelse av at et fenomen ble plassert på en gren i det store klassifikasjonstreet.
På vei opp, måtte jeg bokstavlig talt opp for å notere, slik at jeg ikke skulle glemme ideen som jeg der og da var overbevist om kom til å bli meget lukrativ. For da var jeg på vei til Nice i flymaskin. Jeg reise en rute med kjent avgangsnummer; jeg skulle til en by som hadde andre byer i sin nære omkrets. Som alltid hadde jeg ikke hatt tid til å lese reisehåndbøker og forberede meg på reisen. Jeg benyttet meg derfor av flyselskapets tilbud om å laste ned på min nettverksdings ti, femten personlige reisebretninger i emnekartformat som tilhørte personlighetsprofiler jeg kunne identifisere meg med. Dette var samtlig en mal for min egen reisedagbok. Den nyskapende applikasjonen gjorde det lett for meg å skjalte ut de beretningene jeg ikke likte, men beholde skjelettet av bynavn, hoteller, transport, museer, gallerier osv. Dermed kunne jeg skrive inn mine egne erfaringer, separere ut beretningene til de reisende som jeg ikke ville ha som guide, eller blanke dem ut når de ble for forstyrrende ved å velge perspektiv (som man gjør i en emnekartleser).
Hvorfor var dette så banebrytende, at jeg måtte opp for notere midt på natten? Nå når temperaturen har nådd 37,x grader, er det ikke lett å si. Men jeg tror jeg så noe unikt med at ved reiser er destinasjon og byer stabile strukturer som alle reisende gjør seg nytte av. Disse kan utgjøre dreiepunktene for sammenfletting av ulike reisendes emnekart. Problemet med emnekart er at det må legges mye arbeid i ontologiene, skal det være noen vits å flette sammen flere kart. Om alle har sine egne begrepsunivers, er det lite å vinne på å flette universene sammen, da det bare skjer en dobling av informasjonen. Men med noen faste strukturer, som f.eks. bynavn og turistbehov som hotell, museer, transport osv. - så har man noen punkter som kan brukes for å få sammensmeltninger til å gi mer informasjon enn bare summen av delene.
Uklart fremdeles? Ja. Men det går framover. Med influensaen.
I lang tid jeg har vært obs på miljøet ved KTH som bl.a. har gjort RDF-bindingen til LOM. Nå har de lansert versjon 2.0 av sitt opplegg for Standarized Content Arhive Management (SCAM). Det jeg liker med dette miljøet kommer fram i følgende setninger hentet fra prosjektsiden på Sourceforge:

Så har jeg klart å fått lastet ned dette systemet som baserer seg på JAVA. Jeg har fått opp en liten tjeneste på min PC, klart å starte databasen og prøvd ut den Portfolio-applikasjonen som er utviklet for å demonstere hvordan SCAM-arkitekturen kan brukes. Dette er spennende, men må selvsagt knas og tilpasses før det kan brukes til noe praktisk i vårt land. Men siden koden er Open Source, er det vel fritt fram for den som ønsker å oversette til norsk og endre litt på brukergrensesnittet.
Men hvem gjør dette?
Hvem tester ut dette? Hvem gir anbefalinger til it:solutions og Fronter om at dette kan være aktuell teknologi og integrere i deres plattformer? Hvordan sikrer vi en overordnet enighet om IT-arkitektur som gjør det mulig å legge ned mye arbeid å utvikle tjenester som enkelt kan "plugges" inn i det allmenne rammeverket for læring som sakte men sikkert bygges i skolen og i arbeidslivet. Vi må bli enige om en sunn arkitektur som tillater oss å sette samme ulike arbeidsflater ut fra ulike komponenter, uten å måtte kaste vrak på tidligere investeringer.
Hva skjer når jeg har lagt ned mye arbeid i mitt SCAM portifolio-system, og begynner på en ny skole der man bruker it:solutions eller Fronter sin LMS? Da er det viktig at systemene kan utveksle data. Svenskenes SCAM tar høyde for dette, idet de forholder seg til internasjonale standarder som IMS Content Packaging for flytting av datasamlinger.
Jeg skulle gjerne sett at vi i Norge hadde et nettverk av eStandard-laboratorier tilknyttet de største universitetene og høgskolene, som kunne tatt utfordringen med å analysere, teste ut og gi anbefalinger om systemer av typen SCAM. Det er ingen tvil om at vi her har med teknologi å gjøre som peker utover de løsninger som vi dag arbeider med i Norge - og som vi burde være med i utviklingen av.
Så har også jeg talt i en kirke, riktignok en kirke i Edinburgh omgjort til konferansesenter. Men om du ser den skallete mannen med PC på fremstebenk til venstre, så er det meg. Foredragene kan du hente ned fra Intrallect - der er det litt av hvert for den som er interessert i temaet Learning Object Economy. Og det er vi vel alle?
Det er ikke alle dager man finner ros på trykk, så man får vel ta med seg denne "anmeldelsen" av innsatsen under årets ITU-konferanse:
"Panelet imponerte også med en fin tone som nesten kunne minne om en litt kabaretaktig form i innspillene sine, og Tore Hoel slentret fint rundt som den magisteren han, er med positive innspill. Dette var en form for debatt man bør spinne videre på."
USITs Thomas Flemming har skrevet en kort introduksjon til emnekart. Kanskje av størst interesse er demolenkene, bl.a. Leksikon over norske kunstnere. Bildedatabasen til kunsthistorie ved UiO uten bildene, konvertert til emnekart
Introduksjon til emnekart (topicmaps) av Thomas Flemming, USIT