September 30, 2003
RSS på dypet
Det er forslag om at eStandard-prosjektet skal arrangere et RSS-seminar sammen med Utdanningsportalen i løpet av dette semesteret. God ide!
Denne presentasjonen på 39 slides gjennomgår RSS temmelig nøye - for den som har tenkt å bygge opp RSS-feeds fra bunnen av.
September 20, 2003
Encyclopedia of Educational Technology
Dette er en ressurs som kan komme nyttig med for de som studerer IKT og læring...
Følger NRK BBCs eksempel?
"Everyone would in future be able to download BBC radio and TV programmes from the internet.
The service, the BBC Creative Archive, would be free and available to everyone, as long as they were not intending to use the material for commercial purposes..."
BBC NEWS | Entertainment | TV and Radio | Dyke to open up BBC archive
RSS og LOM
LOM Metadata kan uttrykkes i RSS og følgelig kan syndikering være en måte å distribuere metadata på. Jeg har foreslått overfor Multimediabasen at de skal bruke RSS til å distrubere metadata over sine assets - f.eks. de ti siste nyregistreringene ut fra forhåndsdefinerte personlige søk: Her er RSS-feed - sjekk i ditt favorittverktøy!
elearnspace. everything elearning.
PDF-presentasjon om RSS - med gode linker - What RSS might mean for libraries and learning environments? by Raymond Yee Interactive University, UC Berkeley
September 19
Syndicating Learing Objects with RSS and Trackback fra MERLOT-konferanse i Canada i høst
Wiki for undervisningsbruk
Jeg har lenge hevdet at Wiki er et utmerket verktøy som har et stort potensiale i undervisning og læring. Det at hvem som helst kan skrive sammen på en side og konstruere vevsider, åpner noen fascinerende muligheter. Særlig når det er mulig å spore endringer på sidene, og bli varslet om endringene, f.eks. gjennom RSS-feeds.
September 18, 2003
Open Source watch
Denne ideen tror jeg vi burde gjort noe med i Norge også. Britene har satt opp en Open Source Advisory Service som
provides the UK further and higher education community with neutral and authoritative guidance about free and open source software, and about related open standards. Specifically, it offers:
- A web-based clearing-house for up to date information;
- conferences and workshops;
- focussed assistance for institutions and software projects considering open source;
- investigative reports.
September 17, 2003
Hvordan virker CreativeCommons i Norge?
Et enkelt spørsmål fra Gerry Graham hos Learning and Teaching Scotland om noen hadde vært borti Creative Commons, skapte svulp på en CETIS-postliste i dag. Det fikk fram informasjon om at JISC, den britiske organisasjonen som finansierer det meste av e-læringsutvikling, ser på lisensieringsregimer:
JISC has set up a small focus group to look at the issues around the development of licences for deposit, use and re-use of learning materials in repositories. The working title for this investigation is "Share Alike for UK Education". As part of this work we will be looking at our existing model licences. We will also be considering the work of Creative Commons in the US and its adaptation in Finland. The aim is to ensure that all levels of use of learning materials are covered by a licence that is governed by English Law and protects the rights of both content providers and users.
Når tar norske myndigheter opp denne ballen? eStandard-prosjektet har i flere sammenhenger pekt på at en her står overfor en utfordring som må løses skal det bli noe fart i deling av læringsressurser.
Kunnskapsrevolusjonen - fra forvaltning til deling av kunnskap
Kunnskapsdeling har ikke vært resultatet til nå av e-læring, knowledge management og IT. Men "revolusjonen" er på vei, skal vi tro en artikkel i EDUCAUSE Review skrevet av en rekke størrelser innen internasjonal standardiseringsarbeid, kanskje hovedsakelig konsentert rundt IEEE sin Learning Technology Standards Committee. Artikkelen er ganske høytsvevende, men anbefalt lesning, gitt forfatternes sentrale posisjon.
Første del av artikkelen argumenterer for at kunnskap handler om deling og kommunikasjon. Ingen overraskelse for det IT-pedagogiske felt, men kanskje for knowledge management-miljøet? Andre del viser hvordan utviklingen vil i stigende grad støtte kunnskapsnettverk.
Forfatterne har en interessant opplisting av hvor verdiene av e-kunnskaps kan utløses. Her pekes det bl.a. på behovet for lavkostverktøy for kunnskapsforvaltning for den enkelte: "These knowledge management tools should be multipurpose and not limited to the construct of the course or to any particular knowledge use." Kloke ord. Da kan man vel begynne med å gjøre weblogs mer tilgjengelig for elever og studenter. Og så ligger det kanskje store utviklingsmuligheter i verktøy a la Cerpus' BrainBank.
September 15, 2003
Standard for webservices for portaler
OASIS, et standardiseringskonsortium som de store IT-firmaene er med i, annonserte nyss en stanard for hvordan portaler skal integrere hverandres webtjenester. I disse portaltider, hvor de færreste portaler kommuniserer med hverandre, kan det være noe å se nærmere på. Standarden heter WSRP som står for Web Services for Remote Portlets.
September 12, 2003
Dagbladet leser eBlog
Man skulle nesten tro at denne artikkelen i Dagbladet var inspirert av min eBlog-misjonering for RSS og FeedReader :-)
September 11, 2003
Emnekartnavigasjon på egen hånd
Det virker som om emnekart-teknologien tar et nakkegrep på deg og gir deg et intenst ønske om å utforske hva dette egentlig er for teknologi. Jeg har kommet et stykke på vei ved å hente ned et gratis verktøy som lar meg romstere rundt i et emnekart. Verktøyet er Omnigator, som er tilgjengelig hos det norske firmaet som har stått sentralt i å utvikle emnekartstandarden, Ontopia.
Italiensk opera er greit nok å høre på. Som eksempel på hva som kan gjøres med emnekart, er det sikkert ganske så pedagogisk. Men det blir litt kjedelig i lengden. Med Omigator vil jeg være i stand til å herje rundt i hvilket som helst emnekart som følger standarden. Operaeksempelet stimulerer lysten på å se noe mer - se eksempler på praktiske anvendelser i norsk virkelighet.
Flere norske, offentlig finansierte nettsteder anvender emnekart: ITU, LUNA og forskning.no. Kulturnett planlegger å ta i bruk emnekart.
Hvorfor gjør ikke ITU og forskning.no sine emnekart tilgjengelig for nedlasting, slik at vi kan se i ulike verktøy hvordan navigering kan gjøres og hvordan koden er laget?
Jeg er en sterk tilhenger av å anskueliggjøre abstrakte tema som emnekart sannelig er, ved hjelp av ulike verktøy. Derfor kunne det være interessant om vi fant fram til også andre verktøy enn Omnigator som gjør det mulig for oss å oppdate de læringsmessige mulighetene i emnekart.
Hvordan få portalene til å snakke sammen
eStandard-prosjektet har det. Norgesuniversitetet har det. Forskning.no har det, men forteller ikke om det. Hva snakker vi om? Jo, nyhetskanaler, små XML-dokumenter som stadig oppdateres med de siste overskriftene, og som det er lett å hente inn i andre portaler.
Jeg har til daglig et utall portaler som jeg burde ha besøkt, men ikke rekker over. Eierne av disse portalene synes å mene at det er min skyld. De legger jo ut informasjon, da har de vel gjort sitt! Problemet er at måten de legger ut informasjon viser at de alle tror de er universets sentrum. Det kommuniserer ikke særlig godt med meg, som opplever at jeg står i sentrum - i hvert fall i mitt eget liv og min egen informasjonsatferd.
Løsningen kunne være at noen laget en metaportal som samlet informasjon fra alle de andre portalene som jeg var interessert i. Dette er på på sett og vis det som skjer gjennom kraftige søketjenester som Google. Men som alle vet, er dette nyttig, men ingen endelig løsning.
Alternativet kunne være å si klart fra at man har en eller flere nyhetsstrømmer gående på kjent format, nemlig RSS. Da kunne vi få støtte for å etablere nettverk mellom nettsteder som føler slektskap til hverandre.
Eksemplet Høykom og Høyvis
Det er stor sannsynlighet for at de som er opptatt av Høykom-satsingen som administreres av Forskningsrådet, også er interessert i Høyvis, kompetansesenteret for bredbåndsanvendelser. For noen dager siden lå det en link til Høyvis på Høykoms sider. Nå er det ingenting på førstesidene som tyder på at de to tvillingene kjenner til hverandre. Begge nettsteder legger ut jevnlige nyheter. Og begge kunne meget enkelt vært med å generere mer trafikk til sin åndsfrende.
De kunne ha inkludert en nyhetsstrøm på siden - på samme måte som eStandard-prosjektet gjør ved hele tiden å vise de siste nyhetene fra sin britiske søsterorganisasjon CETIS i øverste venstre ramme.
Teknologien er uendelig enkel å sette ut i livet. Det tar en teknisk kyndig kun et par timer å få slike løsninger på plass. Det er verken tid eller økonomi som hindre større integrering og samarbeid mellom portaler. Man kan spørre seg om hva som da er problemet - vilje eller kunnskap?
Noen plattformer har syndikeringsmuligheter, men forteller ikke om det. forskning.no er et slikt eksempel. Skal syndikering av nyheter spre om seg, må muligheten annonseres, f.eks. nederst på førstesiden.
Nyttige verktøy
Nyhetsstrømmer på RSS-format trenger ikke bare å være nyttig for portaleiere. Også vanlige nettbrukere kan gjøre bruk av disse tjenestene i sine verktøy. Har man en weblog, så kan man kanskje lett integrere nyhetsstrømmer i sin egen blog. Eller man kan laste ned programmer som gjør det lett å lese mange nyhetsstrømmer samtidig - når man føler behovet for å raskt å bli oppdatert på nyhetsbildet på x antall steder. Et slikt redskap som jeg har gode erfaringer med er FeedReader, som kan lastes ned fra http://sourceforge.net/projects/feedreader/
Portaler som mangler syndikering
Jeg har begynt å samle en liste over de nettsteder som burde tenke alvorlig på å etablere nyhetsstrømmer i RSS-format. Bruk kommentarfeltet for å hjelpe til å bygge opp denne listen!
www.kunnskapsnettet.no
www.vox.no
www.utdanning.no/
www.itu.no
www.enorge.org
September 10, 2003
Wittgenstein og tredjeparts metadata
Stephen Downes er en innflytelsesrik kanadier som har mye på hjertet når det gjelder læringsressurser og hvordan disse skal forstås, gjenfinnes og brukes.
Han skriver en fornuftig om vanskeligheten med å tagge læringsobjekter fra Guds perspektiv, hvilket er perspektivet til veldig mye av vårt metadataarbeid for tiden. Læringsobjekter kan ikke forståes pre se, men kun i bruk. Da blir det Downes kaller tredjeparts metadata desto viktigere.
I og for seg trenger man ikke Wittgenstein til å forstå dette. Men det hjelper å trekke han inn, og for den saks skyld peke på Russel's paradoks som illustreres med vanskeligheten å servere (i hvert fall for en datamaskin) setninger som "denne setningen er usann". Setningen som sier at en setning er usann er også en setning...
Et par sitater fra Downes for å skjerpe appetitten:
If you step back, and look at it from a wider view, it is apparent that it could be no other way. The search engines that have been less successful (Yahoo!, DMoz) have tried to categorize and rank a priori, while the most successful (Google) has ranked according to use (as instantiated in actual links).
There is a whole class of description - what I have been calling third party metadata - which aids us in this determination. The full and sole purpose of third party metadata is to capture the use of a learning object. And it is my contention that, in the long run, such metadata will be far more useful for the organizing and retrieval of learning objects than any a priori system will ever be.
Artikkelen Meaning, Use and Metadata- Downes hjemmeside
- Downes blog-overskrifter i RSS-format - se drop down lsite
September 09, 2003
September 08, 2003
LOM og Topic Maps - en eksplosiv kombinasjon?
Cerpus, et nordnorsk lite dataforetak grunnlagt av den heimfløtta molekylærbiologen Tommy Nordeng, arrangerte før helga et seminar på Yttersida av Vesterålen med tema emnekart og elæringsstandarder. Med på seminaret var en eksplosiv blanding av byråkrati, forlag, leverandører av læringsplattformer, høykompetansekonsulenter, lokale skolefolk og elever - i alt 17 - 18 deltakere. Første dag av det som kom til å hete Finvåg-seminaret, gikk med til å evaluere Cerpus sitt produkt BrainBank. Andre dag rettet blikket framover og så på e-læringsstandarder, emnekart og det store bildet over hvordan Norge skal bli en ledende e-læringsnasjon.
BrainBank
Cerpus har ved hjelp av offentlige FoU-midler utviklet et verktøy for "begrepslæring". Utgangspunktet har vært tanker om læring som har hentet mye fra en biologisk forståelse av hvordan læring skjer (jf. navnet Cerpus som er satt sammen av CERbellum og hippocamPUS). Man har laget et system som gjør det mulig å registrere nøkkelord i en database, beskrive nøkkelordene, ordne dem i kategorier og så "tilegne" sammenhenger mellom dem.
Det som er enestående med Cerpus og BrainBank, er at de har vært raske med å pakke sine ideer ned i et produkt som de har prøvd ut i skolen i sitt nærmiljø. 
(Se bildet: f.v. Tommy Nordeng, daglig leder i Cerpus, Jarle Rangar Meløy, markedssjef, og Olav Stranda, lærer og medarbeider i Regionalt kompetansekontor i Vesterålen).
BrainBank har vært prøvd ut i ungdomsskolen og forsøket har vært evaluert av Universitetet i Tromsø. Den interessante her er rapportene om endring i læringsatferd og bevissthet om egen læring. Mens elevene før leste side på side og øyeblikket etter ikke husket et dugg av hva de hadde vært innom, får bevisstheten om at de skal være på jakt etter nøkkelord dem til å legge opp en annen lesestrategi. Verktøy blir også brukt i repetisjon og gjennomtenkning av hva de har lært. Dette viser at bruk av verktøyet har innvirkning på elevenes metakognitive læringsprosesser. Og her (og kanskje ikke så mye i biologien) ligger mye av nøkkelen til god læring.
Emnekart
Versjon 2 av BrainBank har implementert emnekart, en ISO-standard som nordmannen Lars Marius Garshol i Ontopia har hatt og har en vesentlig hånd om utviklingen av. Garshol viste at han kunne ta hele basen av nøkkelord og relasjoner som elevene fra Vesterålen hadde laget, ekportere den ut i XTM-formatet og laste det opp i en annen emnekartleser. Ved å skumme gjennom begrep og sammenhenger i dette materialet ble det klart for alle at man her hadde et svært kraftig redskap for å sette seg inn i hvordan elevene tenkte om det stoffet de hadde vært gjennom.
Riktig interessant blir dette når vi kan slå sammen ulike emnekart. Da kan vi ta "ferdige" ontologier og sammenligne med "uferdige" - dvs. se hva f.eks. en klasse elever har greid å utforske av et emneområde. Muligheten for å utveksle og dele emnekart åpner mange løfterike pedagogiske landskap!
Demonstrasjonen fra elevenes bruk av BrainBank og mulighetene som åpner seg med emnekart som utvekslingsformat og teknologimuliggjører gjør at jeg konkluderer med at dette gir løfter om store muligheter for å støtte elevkonstruktive læringsmåter. Vi har her å gjøre med en teknologi som tillater "nedenfrapraksis" på læringsområdet. La oss så ta et steg tilbake og se hvor arbeidet med Learning Object Metadata-standarden (LOM) og norsk LOM-profil passer inn i dette bildet.
LOM og emnekart
LOM er laget ut fra et ovenfra og ned-perspektiv. Det er forfatteren og utgiveren av læringsressurser som har fått sine interesser skrevet inn i standarden slik at det skal være mulig å markedsføre læringsressurser, eller sett fra den lærendes side: det skal bli mulig å søke fram læringsressurser. LOM er ikke god på dynamiske metadata, dvs. hva som skjer med læringsressursen etter at den er søkt fram, lastet ned og tatt i bruk til læring. Like fullt er det viktig slik situasjonen innen e-læring er for tiden, å legge stor vekt på å få utviklet en LOM-profil, slik at de læringsressursene som ligger i skuffer og skap hos lærere og forlag kan komme i sirkulasjon. Men dette er bare en start.
Hva gjør vi når vi har etablert et stort tilbud av læringsressurser? Kan vi da bruke emnekart-standarden til å lage teknologi som lar ovenfra- og nedenfraperspektivene smelte sammen?
LOM og emnekart tilhører to forskjellige logiske eller gjerne filosofiske systemer. LOM er hierarisk, aristotelisk i sin logikk. Emnekart er nettverksdynamisk og dialektisk i sin logikk. Jeg spurte for en tid siden metadatamiljøet i britiske CETIS om de hadde hørt om noen som så på sammenhengen mellom LOM og topic maps, og fikk "ingen treff". Men nå opplyser Garshol at SC34 under ISO som utviklet Topic Maps har opprettet liasonforbindelse med SC36 som utvikler standarder for læringsteknologi. Det er en sammenheng, men hvor?
Garhol reiste forslag om at man kunne uttrykke hele LOM som et emnekart. Langt på vei mente han nok at emnekart kunne erstatte LOM ved at man ved hjelp av emnekart kunne greie å utføre de oppgavene LOM var ment å løse: utveksle og aggregere informasjon om læringsressurser.
Kanskje finnes det også andre måter å gjøre dette på enn å la emnekart "spise" LOM. I LOM har vi en klassfikasjon for emner. Denne klassifikasjonen kan vi benytte til å bygge opp emnekart - eller referere emnekart, dvs. få til en overgang fra en statisk metadatabeskrivelse av et læringsobjekts emne, til en mer dynamisk videre fart inn i objektets kontekst og emnerom?
Seminaret på Yttersida av Vesterålen bærer løfter i seg om en spennende utvikling som kanskje kan være med å sette Norge på e-læringskartet om vi trår rett videre framover!
Lenker
- Cerpus
- Ontopia
- Ontopia Topic Map FAQ
- Lars Marius Garshol: BrainBank 2.0: Emnekart (Powerpoint-fil)
- Lars Marius Garshol: Tanker om standarder for e-læring (Powerpoint-fil)
September 02, 2003
RSS fra forskning.no
Redaktøren av forskning.no har lettet litt på sløret og gitt informasjon om hvordan stoff fra denne portalen kan syndikeres.
RSS-filene ligger på adressen:
http://www.forskning.no/complexRSS
Dette er alle sakene som ligger på forsiden til forskning.no. Vi har også
syndikeringsfiler for alle hovedtemaene som er i venstremenyen på
forskning.no (kultur, samfunn, helse, miljø etc), og disse ligger på
følgende mal:
http://www.forskning.no/Hovedtemaer/naturvitenskap/complexRSS
og her er det jo bare å bytte ut "naturvitenskap" med det aktuelle
hovedtema (i små bokstaver ø=o). En del av samarbeidet med utdanning.no
vil være å lage nyhetsfeeder på et mer detaljert fag- og temanivå som kan
passe rett inn i strukturen deres. En side med oversikt over studiesteder
for biologi kan akkompagneres med siste fem nyheter innen biologi hos
forskning.no.
Vi har automatisk overføring av stoff til blant annet Ung.no -
http://www.ung.no/?shw=FORSKNING og Dagbladet.no sin kunnskapsside -
http://www.dagbladet.no/kunnskap/ (hvor våre saker går inn som en av
flere leverandører til portalen).
Og så har vi brukt siden
http://intern.forskning.no/internt/bruksanvisning.html som en
bruksanvisning for våre medlemmer for hvordan de skal få nyheter fra oss
på sine sider. Dette er også utgangspunktet for RSS-bruksanvisningen som
skal legges allment ut på forsiden. NTNU har på sitt organ
Universitetsavisa http://www.universitetsavisa.no/ lagt inn nyheter fra
forskning.no i sin høyremarg.
September 01, 2003
DPace - verdt å følge med
Jeg klipper fra Stephen Downes
MIT has lanched a new DSpace and DSpace Federation website at http://www.dspace.org. DSpace is a "digital library system to capture, store, index, preserve, and redistribute the intellectual output of a university?s research faculty in digital formats." Three mailing lists are available, as are tech notes and news items. Resources include 'getting started with DSpace' and more. By Various Authors, DSpace, August 26, 2003
Jeg tror det ville vært interessant å få norske miljøer til å følge med på dette!
RSS vinner fram
I dag åpnet Utdanning.no. Her er det en eDiskusjons-plass (hvor jeg bl.a. har fått oppgaven å være moderator innen tema læringsteknologi).
Utdanningsportalen opplyser nå at de arbeider med å implemntere RSS, slik at diskusjonstråder kan speiles på andre portaler, f.eks. på www.estandard.no.
Leder av Foreldrenettet, som kjører på Læringssenteret/Skolenettets system, opplyser at Læringssenteret har laget et prosjekt for å få implementert RSS, slik at man kan ha mer utveksling av stoff med andre portaler.
Meg bekjent er ikke RSS brukt som utvekslingformat for diskusjonsfora før. Det kunne vært interessant å finne mer ut om hva de store RSS-entusiastene tenker om dette. Hvordan speiler man en diskusjonstråd. Overskriftene er gjerne ikke så gode. Hvordan skal man representere trådene undertrådene osv.?