Atombomber og kjøleskapDet som er vår nåtid var våre foreldres framtid. Det de fikk oppleve var depresjonen, Hitler, atombomben, romferder, kjøleskap og billige broilere. Hva kan vi vente oss? Herman Kahn og Anthony J. Wiener har skrevet en omfattende, lettlest, idérik og - for leseren - dypt forstemmende bok om året 2000. Forfatterne hører til den nye generasjon amerikanske eksperter som vi gjerne forbinder med Rand Corporation og foravarsdepartementet under McNamara. Kahn har spilt en vesentlig rolle som ideolog og metodolog for nyere militær tenkning ("On Thermonuclear War", "Thinking About the Unthinkable"). I "The Year 2000" skisserer de dels forandringer som med stor sannsynlighet vil inntreffe - særlig innen områdene økonomi, teknikk og naturvitenskap, - dels den verden vi ville få om nåværende tendenser fortsatte, dels varianter, rimelige og ekstreme, utover denne "verden uten overraskelser". TeknikkVitenskapelige oppdagelser og deres anvendelser ser i dag ut til å likne det økonomiske liv tidligere: rask og sikker vekst, fri konkurranse, liten total oversikt og enda mindre kontroll. Siden vi ikke kan eller ikke vil planlegge den teknologiske utvikling, er dette antakelig det beste området for predikasjon. I år 2000 vil vi altså, med la oss si 90 prosents sannsynlighet for hver enkelt oppfinnelse, ha
Forrige listeDette er eksempler fra en liste på 100 "rimelige" oppfinnelser. Alle vil være viktige for noen mennesker, noen vil angå alle. Den er ikke mer fantastisk enn en tilsvarende liste ville vært for forrige generasjon:
At vi kan predikere vil ikke si at alle viktige oppfinnelser kommer med. Eksemplene er slik at vi allerede i dag kan se mulige veier til dem, noe som igjen betyr at de kanskje vil være realisert om 10-15 år heller enn om 30. Men uforutsette oppfinnelser og prinsipielt nye oppdagelser har hatt en tendens til å dukke opp med 5 eller 10 års mellomrom, "Pillen", transistoren, "den genetiske koden" og lasere er alle yngre enn 20 år. MuligheterVi kan angi enkelte mulige felter for framtidige overraskelser uten å si noe om sannsynligheter, f.eks.
eller mer ekstremt
Imidlertid burde listen også inneholde åpne planer. Det fullstendige uforutsette har inntruffet tidligere (radiobølger, relativitetsteoriene, gener, atomspalting) og vi har ingen garanti for at det ikke vil inntreffe igjen. ØkonomiDen økonomiske vekst er kommet for å bli – det gjør det noe lettere å vurdere situasjonen i år 2000 enn i 1975. De kommende 5 år kan bringe både vekst, stagnasjon og tilbakeslag, men ut over 30 år jevner det hele seg ut – tror vi. Alle, eller nesten alle land, vil i år 2000 ha et økonomisk nivå noe mellom det dobbelte og det firedobbelte av hva de har i dag. Ett enkelt land, Japan, ser ut til å nå enda høyere: det 6-, 8- og til og med det 10-dobbelte av dagens nivå er ikke utelukket. Men det er lite som tyder på at inntektsfordelingen blir mindre skjev enn den er i dag, snarere det motsatte. Det er stort sett de rike land som raskest vil øke sin levestandard (3-4 dobling), mens de "lavtlønnede" områder i Latin-Amerika, SørøstAsia og det sentrale Afrika må nøye seg med snaut en fordobling. De dårligste perspektiver har de overmåte fattige landene rundt Det karibiske hav med mulighet for ingen økning i levestandarden overhodet. Virkningene av veksten vil derfor være forskjellig fra land til land. For å si det forenklet: Sørøst-Asia og Sentral-Afrika vil nå dagens nivå i de arabiske land; de arabiske land, Latin-Amerika og store deler av Asia når nivået i de fattigste europeiske land (Hellas, Romania); mens Europa med Sovjetunionen, Nord-Amerika. Japan og noen få andre tar skrittet inn i en ny økonomisk epoke: det post-industrielle samfunn. Eller enda enklere U-landene hadde i 1965 68 prosent av verdens befolkning og 14,5 prosent av verdens produksjon. I år 2000 blir de anslått å ha 75 prosent av verdens befolkning og uforandret prosentdel av produksjonen. Forfatterne regner ikke med vesentlig økt økonomisk hjelp i sin "standardverden", men diskuterer en mer utviklingsorientert og fredeligere verden som et mulig alternativ. BefolkningDen viktigste økonomiske revolusjonen skjedde for ca. 10 000 år siden, da jordbruket ble oppfunnet. Den gjorde det mulig for verdens befolkning å 50-doble seg, fra ca. 10 millioner til ca. 500 millioner (år 1650). Den neste - industrielle - revolusjon kan rimeligere betraktes som flere, koplet sammen med den plutselige akselerasjon i vitenskapelig forskning:
mens vi befinner oss i de første faser av
Den industrielle revolusjon har hittil tillatt en 7-dobling av befolkningen fra 1650, og sjansen er stor for en ny fordobling fram til år 2000. En gang i det 21. århundre bør imidlertid befolkningen stabilisere seg, på noe mellom 10 og 50 milliarder mennesker. Det er verd å merke seg at den såkalte befolkningseksplosjon ikke er et rent u-landsfenomen. Selv om deres befolkning vil øke med vel 100 prosent i de neste 30 år, kan også i-landene regne med stor økning: ca. 50 prosent. Det post-industrielle samfunnHvordan vi vil reagere på forandringer er det vanskeligere å si noe om enn om forandringene selv. Når Kahn og Wiener beskriver framtidssamfunnet er det derfor med betoning av usikkerheten; de er tvunget til å velge blant tendenser. Med dette forbehold vil de forutsi:
Det disse punktene forteller lite om, er kvaliteten av livet i et slikt samfunn. De gir forutsetninger heller enn innhold. Men her nærmer vi oss tydelig den rene gjetning. For å få et begrep om muligheter nevner forfatterne tidligere sosiale klasser som ikke var dominert av økonomiske behov: de frie borgere i Hellas og det seinere européiske aristokrati. Begge skapte kulturidealer med mange likhetspunkter: kultivert allsidighet, artistiske og atletiske ferdigheter, liten vekt på familien og stor vekt på standarder og posisjon i miljøet. Og man kan forestille seg år 2000 som et sted der pianoet erstatter lutten, sjakkspillet duellen, judoen den opprinnelige gresk-romerske bryting, operaen satyrspillet, og alt sammen det gamle, kjedelige, overflødige arbeid. Internasjonal politikkSupermakter i dag, supermakter i morgen. USA og Sovjetunionen vil fortsatt være de mektigste nasjoner ved tusenårsskiftet. En overraskelse er imidlertid antydet foran, Japans enestående økonomiske vekst, som kan gi det, i det minste økonomisk, supermakt-status innen år 2000. At Japan er verdens tredje mektigste land vil antakelig være an selvfølge lenge før det - en opplevelse som kanskje tilsvarer forrige generasjons sjokk over Sovjetunionens raske vei til duumviratet. Bak de tre i teten ligger en gruppe midlere stormakter: Vest-Tyskland, Frankrike, Kina, Storbritannia, India. Den gruppen vil antakelig se omtrent likedan ut cm 30 år. Sjansen for Kina til å nå Japan i totalproduksjon er liten og Indias sjanse forsvinnende, mens de øvrige sovende giganter: Pakistan, Indonesia, Brasil neppe vil nå mellomgruppen en gang. Nye våpenForfatterne tror på en ytterligere spredning av atomvåpen og bæremidler. Den nåværende situasjon, hvor bare de seirende stormakter fra annen verdenskrig har atomvåpen, er ustabile fordi både kunnskapene (kjernefysikk), pengene (billig konstruksjon) og plutoniumet ("fredelige" atomreaktorer) vil være lett tilgjengelige. Atomkrig har Kahn diskutert grundigere i tidligere bøker. I denne sammenheng kan vi nøye oss med å nevne at han regner
En utvikling som bevarer hovedtrekkene i dagens internasjonale system er ikke usannsynlig. Tilnærmingen mellom USA og Sovjet vil fortsette (i det ekteskapet nytter det ikke å søke forståelse hos andre - ingen andre har de samme problemene). Men store forskjeller vil bestå både i samfunnsforhold og internasjonal posisjon. Det er også et poeng at Sovjetunionen har ofret og vil måtte ofre deler av levestandard og økonomisk vekst for å balansere USA's militære potensial. Landet ligger i levestandard i dag en god del lavere enn Øst-Tyskland og Tsjekkoslovakia, og denne relative fattigdommen kan vanskelig overvinnes så lenge rustningskappgangen fortsetter. Tyskland vil fortsatt være delt, men det er vanskelig fortsatt å forestille seg Øst-Tyskland som en paria-nasjon. Landets økonomiske under vil fortsette, Ulbricht vil avløses av smidigere byråkrater og en snikende anerkjennelse inntre. Om 10 år kan vi kanskje snakke om "Øst-Europas Japan". Kina har lenge vært voldsom i ord, men forsiktig i handling. Dets relative makt, ved siden av fenomenet Japan, vil ikke være vesentlig økt. VarianterA tegne ett bilde av framtida er urealistisk - vi velger stadig blant mulige framtider. Imidlertid, for å få plass til en "overraskelsesfri" verden i noen detalj (250 sider), må nærliggende alternativer behandles skjematisk og under ett (65 sider). Variantene er av tre hovedtyper:
I hver av disse kan man så forestille seg ulike dynamikker og styrkeforhold, som ekspanderende eller svekket kommunisme, ledende forenet Europa eller politisk engasjert Japan, utviklingsoffensiv eller økende kløft mellom Sør og Nord. ScenarierEn teknikk som går igjen i boka, men som er særlig viktig her, er bruken av handlingsskisser (scenarios); serier av hver for seg rimelige begivenheter som kan føre fra vår egen til en mer fremmedartet verden. En skisse kunne starte med Vietnam-situasjonen, fortsette med en begrenset amerikansk invasjon av området nord for den "demilitariserte" sonen, hjelp fra kinesiske "frivillige", konvensjonell bombing av enkelte militære mål i Kina, kraftig diplomatisk reaksjon fra Sovjetunionen, "symbolsk" bruk av atomvåpen mot amerikanske krigsskip som bombarderer den kinesiske kyst, tilsvarende symbolsk atombombing av et par militære sentra i Kina, kinesisk atomreaksjon mot en base på Formosa, dernest nedtrapping av krisen til bare å omfatte konvensjonelle våpen etter politisk press fra de europeiske land. Utfallet kunne bli en isolasjon og svekkelse av USA, større makt for Kina og et mer sammensluttet Europa. En slik skisse er åpenbart ingen prediksjon. Hundrevis av alternative utviklinger kan sikkert konstrueres. Hovedhensikten, tror jeg, må være å vise at overraskelsene, krisene og eventuelt katastrofene i vår framtid vil skje på samme måte som i dag, med den samme blandingen av planlegging, motsetninger og forvirring - og med like kompliserte utfall. Framtida vil bli vår historie, og den blir ikke mer oversiktlig av "å foregå om tretti år". Kritikk"The Year 2000" er en bok om ideer, i mangt en lek med ideer. Dens svakheter ligger ikke i det den tar med - det kan være både morsomt og fornuftig - men i det den utelater. Den rike verdens rikdom sidestilles med den fattige verdens fattigdom uten at forfatterne reagerer. Krig er et fenomen som fred: meget interessant. Det rasjonelle menneske må, som Kahn sier, også kunne tenke rasjonelt på det utenkelige: den store død. 150 millioner er tre ganger så mye som 50 millioner. Men det blir med det. Man tenker rasjonelt for at utenriks- og forsvarsdepartementene skal kunne handle rasjonelt. Dette er hovedsvakheten: at verden er sett fra Hudson Institute, New York, USA. Den manglende evnen til å oppleve andres menneskers samtid innsnevrer også framtidsperspektivene. Dels vil jeg tro på, håpe på og arbeide for en vesentlige svekkelse av nasjonenes betydning i verdenssamfunnet. Dels mistror jeg den følelsen av menneskelig passivitet som preger boka - med alle dens muligheter ser den mer ut som et lotteri enn et valg. Og til sist er dens visjon, trass i forsøkene på å beskrive livsmønstre, en teknologisk visjon. Patetiske H. G. Wells skrev for 40 år siden som avslutning på sin "Verdenshistorie" at den tid vil komme da livet, "væpnet med atomets hemmelige krefter og med kunnskap vi ennå ikke kan drømme om, alltid døende for å fødes på ny, alltid ungt og ivrig, vil stå på jorden som på en skammel og utstrekke sitt kongerike blandt stjernene". Vi føyer til at stjernene, de ligger i oss selv. Herman Kahn and Anthony J. Wiener: The Year 2000. DAGBLADETS kronikk 9. oktober 1968 |
28.12.99