Internett som kunnskapskilde

Hva spør studenter om?

Når studenter tar kontakt med bibliotekene, stiller de ofte krevende spørsmål. Her er tre eksempler:

1. Kan du sende meg informasjon om arkitekturen i Hellas på 400-tallet e. Kr.? I hvert fall de forskjellige stilartene og helst likheter og ulikheter.
2. Jeg leter etter fagbøker/artikler på norsk/utenlandsk hvor mål og mening med å skrive biografier presenteres og drøftes.
3. Hvor finnes oversikt/bilder og omtale over "bergarter i Norge". Ønsker senere å laste dette materialet ned fra internett.

Hvis studentene hadde holdt seg til internett, ville de sikkert funnet noe informasjon om disse emnene. Men ville informasjonen vært god nok? Kan vi stole på internett som kilde til kunnskap? Dette er tema for denne artikkelen.

Fra pugg til produksjon

I de siste 4-5 årene har undervisningen skiftet karakter. Universiteter og høgskoler legger mindre vekt på ren lesing (pugg) og større vekt på at studentene selv skal uttrykke seg muntlig og skriftlig. Mange fag har mappe-evaluering. Det vil si at du blir vurdert ut fra din samlede produksjon gjennom et semester eller et helt studieår. Vi kan gjerne si at læringsarbeidet har blitt produktivt. Skippertakenes tid er forbi. Det er det jevne arbeidet underveis som bestemmer sluttkarakteren.

En mappe kan inneholde mange slags tekster, som kommentarer, skisser, refleksjonsnotater og tegninger. Men det vanligste produktet er en oppgavebesvarelse, der du skal skrive om en problemstilling - enten alene eller sammen med andre studenter. Noen oppgaver er utformet av læreren. Andre ganger kan oppgaven være selvvalgt - selv om faglæreren ofte må godkjenne spørsmålsstillingen.

Når du skal besvare en oppgave, ser trinnene i arbeidet gjerne slik ut:

1. Du må analysere oppgaven: hva er problemstillingen - og hvilken angrepsvinkel vil du velge?
2. Du må søke etter relevant informasjon: i pensumbøkene, på biblioteket og på internett
3. Du må vurdere informasjonen du finner: er den korrekt, dekkende og forståelig for en student - som jo ofte er en nybegynner på fagfeltet?
4. Du må utnytte informasjonen for å skrive oppgaven
5. Du må gi besvarelsen en god språklig og faglig form, med korrekt bruk av sitater, referanser og litteraturlister

Fra forlag til frihet

Internett er viktigst når det gjelder trinn 2 og 3, altså å søke etter og vurdere informasjon. I de gode gamle dager - det vil si for ti år siden - fantes det lite faglig informasjon på internett. Og bare noen få hadde lettvint adgang til nettet. Derfor var studentene nødt til å bruke trykte kilder. Det gjorde det mer krevende å finne stoff - men samtidig var det lettere å vurdere det man fant. De fleste trykte kilder - bøker, tidsskrifter, aviser - blir kvalitetssikret hos forlaget. I tillegg hjalp bibliotekene til med å velge ut faglig solid litteratur.

I dag er situasjonen annerledes. Forlagene og bibliotekene legger fortsatt stor vekt på faglig kvalitet. Men mengden av faglig informasjon på internett har eksplodert. For en travel student er det svært fristende å bruke nettet som sin viktigste kilde til kunnskap. Google er lynrask - mens det tar tid å slå opp i trykte bøker eller å søke i bibliotekets trykte samlinger. Og veksten fortsetter. Om ti-femten år vil omtrent all faglig informasjon finnes på nettet.

Også nå finnes det mye god faglig informasjon på nettet. Problemet er støy. På internett kan alle publisere omtrent det de måtte ha lyst til. Nettet er det mest demokratiske medium som noen gang er laget. Hvis vi ser på skriftens historie, er vi på en måte tilbake i middeladeren:

• Fase 1. Før 1500. Kildene er håndskrevne. Alle skrivekyndige kan lage nye kilder.
• Fase 2. 1500-2000. Kildene er trykt. Bare forlag kan lage nye kilder.
• Fase 3. Etter 2000. Kildene er digitale. Alle skrivekyndige kan lage nye kilder.

Men i middelalderen var det bare noen få som kunne skrive. I dag kan alle som har lyst legge sine personlige bidrag til verdenslitteraturen ut på det åpne nettet. Tekstene blir til og med lagret for godt - av Nasjonalbiblioteket i Rana. Men det betyr også at nettet ikke har noen nedre terskel. Solide fagartikler, raske studentoppgaver og det rene skjære tull kan ligge side om side.

Bruk nettet med fornuft

Studenter, lærere og forskere kan ha stor glede av internett. Men vi må lære å bruke det nye verktøyet med fornuft. Faglig bruk av nettet krever nye ferdigheter. Vi må vite hvordan vi bør søke etter informasjon, hvordan vi skal vurdere nettsteder, hvordan vi kan skrive på nettet og hvordan vi kan lage gode systemer for faglig publisering.

Som en start har jeg satt opp seks nettvettregler for ferske studenter:

1. Bruk gjerne Google til å orientere deg litt på et nytt felt - men bruk fagportaler når du skal søke på alvor.
2. Gjør deg kjent med fagportalene i ditt eget fag. En fagportal er en kvalitetssikret samling av lenker på et fagområde - f.eks. innenfor arkitektur, litteraturteori eller geologi.
3. I noen fag finnes mye fagstoff på nettet. I andre fag finnes det lite. Spør gjerne faglærerne om hvordan de oppfatter situasjonen. Vær også forberedt på at noen av dem kanskje ikke er helt oppdatert ...
4. Husk at det meste av faglitteraturen ikke ligger på det åpne nettet (som Google dekker), men i lukkede elektroniske tidsskrifter som krever abonnement. Du kan fortsatt bruke PC for å finne artiklene - men du må få adgang via ditt studiebibliotek.
5. Hvis du finner interessant stoff på det åpne nettet, må du selv sørge for kvalitetssikringen. Det finnes mange gode veiledninger om framgangsmåten (se nettstedet nedenfor). Du kan også be en faglærer eller en bibliotekar om råd.
6. Husk at digital publisering er et felt i rivende utvikling. Det kommer stadig nye kilder og nye hjelpemidler. Ikke vurder dem for raskt. De tidlige versjonene har ofte store svakheter - men de blir bedre etter hvert.

Siste nytt

Som et eksempel på punkt 6 nevner jeg to viktige nyvinninger fra Google. Den ene heter Google Scholar og den andre Google Print.

Hensikten med Google Scholar er å unngå støy. Når du søker, vil du bare få treff fra faglige kilder. Google Scholar har samtidig langt bredere dekning enn den vanlige Google. I tillegg til fagstoff på det åpne nettet får du opplysninger om artikler i "lukkede" tidsskrifter, og om trykte avhandlinger, bøker og rapporter. Men det er bare stoff på det åpne nettet du kan lese der og da. Resten må du skaffe deg gjennom biblioteket.

Hensikten med Google Print er å kombinere alt som finnes på nettet med alt som finnes på bibliotekene. I løpet av en tiårsperiode skal mange millioner bibliotekbøker digitaliseres. Etter hvert vil det bli like lett å finne stoff i bøker som på nettet. Vi vil få fri adgang til å lese eldre bøker, som ikke lenger er underlagt copyright. Men nyere bøker må vi fortsatt skaffe oss gjennom bokhandelen eller biblioteket.

Tord Høivik
1. amanuensis i bibliotek- og informasjonsfag,
Høgskolen i Oslo

For de som vil lese mer om internett som kunnskapskilde, har jeg laget et lite nettsted med henvisninger videre.