Ytre betingelser
6 timer

Ytre betingelser omfatter disse delemnene:

• Postmoderne samfunn (1,5 t)
  • informasjonsøkonomi
  • masseutdanning
  • kunnskapsforvaltning
• Sentrale teknologitrender (1,5 t)
  • bredbånd
  • databaser
  • multimedia
• Ny offentlig forvaltning (3 t)
  • økonomisk rasjonalitet
  • brukerorientering
  • tjenesteutvikling

Norske fagbibliotek har generelt høy bevissthet om sin tilknytning til en moderinstitusjon. Det gjelder enten institusjonen er et oljeselskap eller et forskningsinstitutt, et universitet eller et sykehus, en avis eller en videregående skole. Bibliotekene føler et sterkt ansvar for sine tilbud til sine brukere.

Men denne bevisstheten er som oftest begrenset til organisasjonens indre liv og prosesser. Organisasjonens omverden - altså de ytre faktorene som definerer handlingsrom og muligheter, forventninger og krav - blir ikke tatt med i analysen. Bibliotekenes oppmerksomhet er rettet mot de interne omgivelsene - ikke mot de ytre kreftene som gradvis forandrer organisasjonen - ved å forandre verden rundt organisasjonen.

Dette hovedemnet skal for det første gi deltakerne innsikt i de dypere historiske kreftene som i dag former samfunnsutviklingen i Norge og internasjonalt: kunnskapsøkonomi, masseutdanning, globalisering og postmoderne kultur. For det andre skal de få en bedre forståelse av samspillet mellom ny teknologi - spesielt IKT - og samfunnsliv.

For å forstå IKT, må vi forstå skillet mellom ordinære og revolusjonære teknologier. Vi er "vant med" oppfinnelser som radio og TV, jetfly og mobiltelefon. IKT griper dypere og spenner videre. Liksom trykkekunsten, dampmaskinen og elektrisiteten er IKT en grensesprengende teknologi. For å bli fortrolig med IKT trenger vi et åpent sinn, "dyp" samfunnsteori og et langsiktig tidsperspektiv. Uten dette framstår IKT som en blind ytre kraft, og vi blir fremmede i nåtiden.

For det tredje skal vi ta for oss hovedtrekkene i nyere ("postmoderne") offentlig forvaltning. Her skal vi se på maktforskyvningen fra forvaltning til borger, og den tilhørende dreining av språk og begreper fra et styrings- til et brukerperspektiv. I stedet for å være en myndighetsinstans, som ivaretar regler, rettigheter og kontroll, blir det offentlige langt på vei en leverandør av tjenester.

Også her dreier det seg om gjennomgripende historiske endringer. Det har liten hensikt å ta fram karakterboka og si - dette er bra, dette er dårlig. Men for å forstå vår tid, er det nyttig å si noe om årsakene (teknologi, økonomisk vekst, forbrukersamfunn) og mye om konsekvensene for norsk politikk og forvaltning.