- Så godt som alle offentlige virksomheter har etablert vevtjenester.
Disse inneholder stort sett generell informasjon om virksomhetsområdet
og kontaktinformasjon og faller hovedsaklig inn i kategorien ”brosjyre
på nett”.
- Det er i mindre grad lagt til rette for tjenester som forutsetter
toveiskommunikasjon, som for eksempel søknadsbehandling
som krever integrasjon med fagsystemer. Portalen norge.no og offentlige
servicekontorer er viktige virkemidler for en enklere og ryddigere tilgang
til offentlige tjenester.
- Mye informasjon er tilrettelagt ut fra virksomhetenes interne
organisering og ikke ut fra brukernes behov, og elektronisk
tilgang til offentlig informasjon framstår lite enhetlig.
- Til nå har Internett i liten grad blitt tatt i bruk til å
fremme deltakelse i demokratiske prosesser som for
eksempel til høringer, debattfora og direkte elektronisk dialog.
|
- En økende andel brukere velger Internett framfor telefon.
Den gruppen som foretrekker personlig frammøte er imidlertid
stabil. Dette indikerer en videre satsing på vevtjenester som
informasjonskanal, i tillegg til muligheter for personlig kontakt gjennom
for eksempel offentlige servicekontorer.
- Elektroniske publikumstjenester er et lite utforsket
område der eksperimentering bør stimuleres. Brukerundersøkelser
knyttet til offentlige tjenester gjennomføres i begrenset grad,
og det foreligger lite sammenlignende informasjon som gjør brukerne
i stand til å velge mellom alternative tjenester.
- Et økende antall brukere mener at hver enkelt har et ansvar
for å etterspørre offentlig informasjon selv. Det åpner
for nye former for arbeidsdeling mellom offentlige virksomheter og deres
brukere, der brukerne selv tar noe mer av belastningen med registrering
og kvalitetssikring av informasjon.
|