Referanseutvikling: Studieplan
Planlegging, utvikling og drift av referansetjenester

Arbeidsutkast

RU > Studieplan
  

Referanseutvikling er del 1 (15 sp.) av studiet Videreutdanning i referansearbeid og digitale bibliotek (30 sp. i alt). Kurset tilbys som et deltidsstudium (50%) ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.

Innholdsfortegnelse

  • Innledning
  • Mål
  • Innhold
  • Organisering og arbeidsmåter - se hovedplanen
    • Organisering
    • Arbeidsmåter
    • Undervisningsplan
    • Arbeidskrav
    • Prosjektoppgave
  • Vurdering
  • Pensum - se pensumliste

Innledning

Referanseutvikling dreier seg om etablering og praktisk organisering av bibliotekbaserte referansetjenester for ulike brukergrupper. Emnet vil gi deltakerne kompetanse i å planlegge, utvikle og lede slike tjenester. Både skrankebaserte og nettbaserte tjenester vil bli gjennomgått.

Målgruppen for studietilbudet er ferdig utdannede bibliotekarer med praktisk erfaring fra referansearbeid. Opptakskravet er fullført bibliotekarutdanning og minst 2 års praksis, fortrinnsvis fra referansevirksomhet. Studiet forutsetter at studenten har tilgang til PC med Internett-tilkopling.

Mål

Gjennom denne modulen skal studentene få grunnleggende kunnskaper om veilednings- og informasjonstjenester i et moderne samfunn. De skal forstå referansevirksomhet som en profesjonell, brukerrettet tjeneste.

Etter gjennomført modul skal studentene være godt forberedt til å vurdere, planlegge, utvikle og drifte spørsmåls- og veiledningstjenester i bibliotek og tilsvarende institusjoner. Studentene skal:

  • ha god innsikt i organisering og drift av digitale spørrekasser og referansenettverk
  • ha solide kunnskaper om kvalitetssikring av referansetjenester
  • ha innsikt i økonomiske modeller for drift av referansetjenester
  • tilegne seg økt kompetanse i referanseintervjuing, kundebehandling og pedagogisk veiledning på bibliotek
  • ha kjennskap til norsk og internasjonal referanseforskning
  • ha forståelse for samspillet mellom bibliotek og sentrale brukergrupper, forankret i relevant samfunnsteori: roller, institusjoner, media, kommunikasjon, teknologi, sosioteknisk teori, innovasjonsprosesser

Innhold

Hele modulen omfatter studium av tre hovedemner. Hovedemnene er:

  1. Planlegging og utvikling av referansetjenester (5 studiepoeng)
  2. Digitale referansetjenester (6 studiepoeng)
  3. Søkeatferd og brukerbehov (4 studiepoeng)

Hovedemnet Planlegging og utvikling (5 STP)

I hovedemnet Planlegging og utvikling skal studentene lære å planlegge og utvikle referansetjenester for bestemte brukergrupper. De skal bli kjent med hvilke krav om kvalitet som stilles til slike tjenester. De skal være i stand til å vurdere hva som kreves av økonomiske ressurser og personlig kompetanse for å tilfredstille dagens krav til profesjonelle referansetjenester.

Studentene skal være fortrolige med ulike organisasjons- og forretningsmodeller for referansetjenester: lokale tjenester; regionale, nasjonale og globale nettverk; allmenne og spesialiserte tjenester; første-, andre- og tredjelinjestjenester; gratis- og betalingstjenester.

Hovedemnet Digitale referansetjenester (6 STP)

I hovedemnet Digitale tjenester skal studentene få bred kjennskap til eksisterende og planlagte databaserte referansetjenester i Norge, Norden og på verdensbasis. De skal også bli kjent med enkelte digitale spørretjenester utenfor bibliotek.

Studentene skal ha innsikt i hvordan spørsmål og svar kan lagres og gjenfinnes i databaser. De skal være orientert om ulike tekniske systemer for å administrere kommunikasjonen mellom bibliotek og bruker, og mellom bibliotek som samarbeider i nettverk.

Hovedemnet Søkeatferd og brukerbehov (4 STP)

Studentene skal ha økt sine ferdigheter i referanseintervjuing, kundebehandling og pedagogisk veiledning på bibliotek. De skal være orientert om nyere forskning om informasjonssøkingsatferd og om referansetjenester.

De skal ha innsikt i de ulike kommunikasjonsmedia som er tatt i bruk i de senere årene (epost, vevskjema, chat, SMS), og hvordan de påvirker spørsmål og svar (referanseprosessen). De skal også kjenne til relevant statistikk og til fornuftige styringsindikatorer for bibliotekets referansevirksomhet.

Organisering og arbeidsmåter - se hovedplanen

  • Organisering

  • Arbeidsmåter

  • Undervisningsplan

  • Arbeidskrav

Vurdering - se hovedplanen

  • Eksamen

Eksamen bygger på mappevurdering. Mappen skal inneholde to arbeider og et refleksjonsnotat. Det ene arbeidet skal knyttes til et faglig utviklingsprosjekt studenten er med på, eller til en praktisk evaluering av en eksisterende tjeneste. Det andre skal være utformet som en teoretisk analyse eller et faglig essay. Refleksjonsnotatet skal oppsummere viktige trinn i studentenes egen læringsprosess i løpet av kurset.

Notatet og de to arbeidene bør hver ha et omfang på mellom 5 og 10 normalsider (a 2000 tegn).

Mappene leveres til en nærmere fastsatt frist, etter at undervisningen er ferdig, og vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Pensum

Pensum utgjør om lag 1000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder.

Tord Høivik - 2004/01/02