Hva har jeg lært om internasjonal utveksling?
Et refleksjonsnotat

Poland > Hva har vi lært?
 

Innovasjon

Internasjonal utveksling er en krevende oppgave. Min grunnholdning er: ta problemene på alvor. Det betyr

  • si enten klart NEI!
  • eller klart JA!

og ikke KANSKJE, kanskje, kanskje .... Ikke vedta pene planer - og utsett realiseringen. Bygg gjerne stein for stein. Men vi trenger en tegning for byggverket, selv om vi beveger oss med små skritt.

Noen ad hoc-opplegg kan være nødvendige i starten, som utprøving. Men vi bør ikke fortsette med å overlate initiativene til enkeltpersoner. Det er både dyrt og enerverende å ha en serie masse små, individualiserte tiltak.

Dette gjelder forøvrig innovasjon ved HiO generelt - de samme erfaringene gjelder innføring av IKT og utvikling av FoU. Før vi lager nye strategiplaner trenger vi å spørre:

  • Hva har fungert godt?
  • Hva har ikke fungert så bra?
  • Hvordan kan det forbedres?

Med andre ord: det lønner seg - også økonomisk - å lære av erfaring

Faglig utbytte

  1. Det er generelt krevende å tilpasse våre stramme undervisningsopplegg slik at vi kan ta i mot utenlandske studenter og lærere med et fullverdig faglig utbytte.
  2. Det samme gjelder den andre veien: det er krevende å reise ut som student eller lærer og få et solid faglig utbytte av oppholdet ved en annen profesjonsutdanning.
  3. Profesjonene er mer "himavla" enn universitetsfagene. Våre - og deres - profesjonsutdanninger er ikke designet for gjestestudenter og -lærere.
  4. Samtidig vet vi alle at globaliseringen av høyere utdanning fortsetter. EU, den norske regjering og departementet dytter og drar - og det vil de fortsette med. Vi kan velge å utsette arbeidet med å tilpasse våre egne systemer. Men vi kan ikke unngå det i lengden. Apres nous, le d`EU.
  5. For å få til gode resultater, må vi trolig arbeide i et 5 til 10 års perspektiv. Det tar tid å snu et slagskip, som Liv Sæteren sa om Deichman.

Veien fra styre til stab

HiO har vedtatt:

  1. Økt lærer- og studentutveksling
  2. Økt rekruttering av utenlandske utvekslingsstudenter
  3. Organisering av studietilbudene slik at de legger til rette for studentutveksling.
  4. Tilrettelegging av læringsmiljøet for utvekslingsstudenter
  5. Styrking av det organisatoriske apparatet
  6. Hver utdanning skal tilby minst ett studietilbud på engelsk i løpet av planperioden.

Men styrets planer veier ikke alltid like tungt. Av og til har jeg følelsen av at det er den enkelte lærer som har ansvaret for å realisere HiOs målsettinger - i mindre grad den operative ledelsen.

Jeg tar det ikke for gitt at visdommen kommer ovenfra. Jeg respekterer de som klart og tydelig går mot styrets vedtak. I dette tilfellet er jeg uenig, men uenighet er ofte klargjørende. En god debatt tvinger deltakerne til å tenke grundigere og å formulere seg mer presist.

Hvis uenigheten ikke møtes med debatt, blir miljøet lite utfordrende. Uklarhet og fromme ønsker bringer ikke bibliotekfaget framover.

Avdeling JBI

  1. Her ved JBI ser jeg både mye bra - og en del svakheter - mht. internasjonal utveksling:
  2. Bibliotekutdanningen har faste studieturer til utenlandske storbyer i tredje studieår (flott!) og et glimrende opplegg med årlige studentstyrte fagkonferanser basert på Øst-Vest-samarbeid i Europa (BOBCATSSS - en ekte oppfinnelse).
  3. Vi kan tilby ett kurs på engelsk: Digitale dokumenter. Digitale dokumenter er et spennende tilbud på Videreutdanningen - og kan også tas som valgfag 3. år. Det må også sies at det er et krevende fag med tunge digitale komponenter. Men vi har foreløpig ingen planer (?) om et bredere tilbud som kan fylle et semester.
  4. Første forsøk med Digitale dokumenter var problemfylt - to spanske studenter deltok, men falt av. Hvilke konklusjoner trekker vi av denne erfaringen?
  5. Det var heller ikke gratis å utvikle tilbudet. Avdelingen regnet med en arbeidsinnsats på inntil to månedsverk (kr. 58.000) for å gjøre dette tilbudet tilgjengelig på engelsk - foruten 6.000 kroner til å utvikle undervisningsmateriell. Dette tilsvarer ca. 4.000 kroner pr. studiepoeng.
  6. Vi har hatt flere gjesteprofessorer på besøk - på mastergrad og doktogradsnivå. Det er som sagt lettere å få til utveksling i de mer akademiske sfærer. Det er integrasjon på bachelornivå som krever særskilte tiltak.
  7. En faglig kontakt med universitetet i Shanghai er under etablering. Selve avtalene skjer på departementsplan. Vår dekan var i Shanghai i fjor, men jeg savner informasjon på JBIs nettsider. Spennende - men hva er det vi vil? Samarbeider vi med andre avdelinger om Kina? (Jeg vet EST har noen tråder dit).
  8. For bibliotekutdanningen vet jeg ikke om noen andre planer for institusjonelt samarbeid. Kanskje er jeg dårlig informert? På JBI-veven finner jeg ikke noe.
  9. Generelt så koster det mye å bygge opp et fungerende samarbeidsforhold. Både de og vi må jo tilpasse oss. Vi bør derfor satse noen få steder, og heller utveksle lærere og studenter i flere fag: bibliotek, journalistikk, pedagogikk, osv. Det gjelder både den enkelte utdanning, den enkelte avdeling og JHiO som helhet.
  10. Journalistutdanningen er i gang i Tartu, i Beograd og i Nablus - og har også prøvd seg på Nicaragua. Har noen av våre to utdanninger en strategi på dette området? Eller er det "bare" engasjerte lærere som sprer seg utover kloden? Kan vi lære av andre avdelinger som har "fått det til?".

Konsentrasjon

  1. Hvis HiO valgte ut en håndfull læresteder som dekket et bredt spektrum av våre fag, ville grunninvesteringene bli mindre, og muligheten for å utvikle gode samarbeidsforhold og rutiner større. Men da må vi altså foreta et kollektivt valg.
  2. Jeg er klar over den spennende satsingen i Beograd - knyttet til Ljubisa Rajic. Disse ideene illustrerer en tilnærming jeg mener er fornuftig. Blir de fulgt opp? Er det hindringer? Hvilke? Hvorfor?

Lærende organisasjon

Jeg så gjerne at vi på alle de ulike nivåer i HiOs organisasjon

  1. aksepterte en visjon om utdanning som et middel til global identitet og solidaritet
  2. gjorde et sobert og grundig forarbeid - både faglig og økonomisk
  3. lagde moderate, men langsiktige opptrappingsplaner.
  4. brukte tid til å lære av våre erfaringer (gode og dårlige)

Når vi reflekterer - altså systematisk bruker erfaringene til å lære, blir vi en lærende organisasjon. Hvis vi ikke ser oss tilbake for å lære, fortsetter vi framover i blinde.

Kreativitet og utvikling

  1. Etter en bred, demokratisk prosess (tar jeg for gitt) har Styret ved Høgskolen i Oslo fastslått at arbeidsplassen vår skal preges av "utvikling, kreativitet og samhandling".
  2. Vi vet også at store organisasjoner og etablerte profesjoner har mange mekanismer for å bevare status quo. Utvikling og kreativitet kommer ikke av seg selv.
  3. Ytre krefter vil langsomt endre både HiO, JBI og bibliotekutdanningen. Men jeg går ut fra at styret mener at vi selv skal bruke krefter på å være kreative. Da må vi akseptere at det koster noe å bryte med det tilvante. Ikke bare i penger, men også i velvilje.

Opprinnelig skrevet 31. oktober 2003
Tord Høivik - 2003/10/31