Kan vi stole på produsenten?
Skoleelever og kildekritikk

Tord Høivik

1. Først kartlegging av symptomene.
2. Deretter en diagnose - altså en analyse av årsakene til problemet.
3. Så kommer forslag til behandling - altså konkrete tiltak for å forbedre situasjonen
4. Til sist en liten prognose - hva kan vi vente oss iframtida?

Vi starter altså med symptomene. Hvordan viser problemet seg?

Symptom

Det vi opplever er at elever som skal skrive oppgaver, ukritisk gjengir det første og beste de finner på internett. Dette er et problem fordi skolen har innført nye arbeidsformer. Det legges mindre vekt på et fast pensum og større vekt på selvstendig prosjektarbeid. Skolen har som målsetting at elevene skal produsere skriftlige arbeider som inneholder solid og godt underbygget informasjon.

Derfor vil elevene ofte stå overfor oppgaver de skal besvare eller løse ved hjelp av informasjon - enten alene eller sammen med andre elever. Noen oppgaver er utformet av lærerne. Andre ganger kan oppgaven være selvvalgt - selv om faglæreren normalt vil kreve å få godkjenne tema eller spørsmålsstilling. Når elever skal besvare en oppgave, ser arbeidsprosessen typisk slik ut:

De må analysere oppgaven (hva er problemet?)
De må søke etter relevant informasjon (opplysninger, kilder, tekster, dokumneter)
De må vurdere informasjonen de har funnet
De må benytte informasjonen for å skrive besvarelsen
De må gi besvarelsen en tilfredsstillende form (sitater, referanser, litteraturlister)

Moen av oppgavene de skal håndtere er ganske greie. Andre er krevende. Nedenfor gjengir jeg noen spørsmål som elever har sendt inn til den digitale spørrekassen Spør biblioteket:

1. Vi sitter helt fast og lurer på om det hele tatt fins noe nedskrevet om følgende: Walt Disneys tegneseriefigurer Snipp og Snapp.
2. Jeg skal skrive en liten oppgave på 100 ord om norrøn litteratur! Altså fakta, om hva det er osv.! Synes det er vanskelig å finne noe på Internett og i leksikon. Har du/dere noe som kan passe for meg?
3. For tiden har vi prosjektarbeid og jeg kan ikke finne ut noe om anakondaer. Det jeg lurer på er om en anakonda kan spise et menneske, og hvor stort mennesket evt. kan være.
4. Hva er forskjell mellom vær og klima? Hva kommer vinden av? Hvilke gasser er det i lufta? Plis send alt om vær, klima, vind, gasser osv.

For å besvare disse fire oppgavene vil elevene trenge kilder om atmosfæren, om norrøn litteratur, om herpetologi og om populærkultur. Kildene bør være solide, ikke for vanskelige å forstå, og fortrinnsvis foreligge på norsk. Rask søking på internett vil gir mange treff på uttrykk som Snipp og Snapp, klima, anakonda og norrøn litteratur. Men treffene blir tilfeldige og vanskelige å vurdere.

De vil få mange treff om eventyr som slutter slik eventyr skal slutte - med snipp, snapp, snute. For å unngå eventyrene, bør de sette "Snipp og Snapp" i hermetegn. Men heller ikke da blir informasjonen fyldig. For å finne innholdsrike sider om de to skøyerne må elevene benytte sider på engelsk - og da må de først klarlegge at jordekornene (chipmunks) opprinnelig heter Chip `n Dale.

Hvis de bruker Kvasir for å finne stoff om norrøn litteratur, finner de noen norrøne tekster, men ikke de korte beskrivelsene de trenger (testet 14.02.02). Her vil søkemaskinen Google gi langt bedre resultat.

Og slik kan vi fortsette med oppgave etter oppgave. Det er altså ikke rart at elevene blir usikre. De vet å surfe, men de kan ikke søke. Og jeg tror det samme gjelder svært mange lærere.

Diagnose

Men hva slags problem er dette? I utgangspunktet dreier det seg om å sikre kvaliteten på informasjon fra skriftlige kilder. Vi kjenner problemet godt fra trykksakenes verden. Vi er vant til å vurdere aviser og blader, forfattere og forlag. Typografi og layout gir klare signaler om at Søndag! Søndag! har mindre faglig tyngde enn Aftenposten.

Men Internett er en ny teknologi og et nytt medium. Mediet setter oss i en ny og uvant situasjon. Vi er ikke fortrolig med kvalitetskodene - der det overhode finnes noen koder. På internett må vi starte på nytt med problemstillingen: hvordan oppstår kvalitet i skrift? Dette er en ny situasjon for elever, lærere og foreldre.

Skolen har vært en del av en bok eller trykk -kultur som ikke bare har kontrollert mye av informasjonsflommen til elevene. Den har vært- og er- en kontrollinstans for hva som har verdi og status som kunnskap og hvilke ferdigheter elevene trenger å lære for å tilegne seg informasjon. ... Skolens funksjon har ikke i hovedsak vært å oppmuntre elever til å utforske, å lære og derigjennom forberede seg til endring, men heller vært å kontrollere og normere prosesser for personlig vekst og endring.

Sigmund Liberg. IKT og skolens framtid, Bedre skole 2000/2001

Kvalitetssikring av skriftlig informasjon har en teknologisk og en sosial side. Teknologien bestemmer hvordan kildene rent teknisk blir produsert. Den sosiale praksis (institusjonene) bestemmer hvordan kvalitetskravene blir ivaretatt.

Helt generelt kan vi altså si at kvalitet er knyttet til samspillet mellom teknologi og sosial praksis. For å forstå dagens problemer, trenger vi et langt blikk på historien. Når det gjelder kvalitet i skrift, kan vi regne med tre store historiske faser:

• Fase 1. Før 1500. Kildene er håndskrevne. Alle skrivekyndige kan produsere nye kilder.
• Fase 2. 1500-2000. Kildene er trykt. Bare forlag kan produsere nye kilder.
• Fase 3. Etter 2000. Kildene er digitale. Alle skrivekyndige kan produsere nye kilder.

I arbeidet med håndskrifter dreier kvalitetssikring seg om systematisk sammenlikning av ulike versjoner av samme verk. Målet er å finne fram til den opprinnelige (autentiske) teksten. Denne ferdigheten er en del av klassisk filologi. Deretter blir tekstenes innhold sammenholdt og vurdert. Denne ferdigheten er en del av historisk metode.

I arbeidet med trykte kilder dreier kvalitetssikring seg om å vurdere produsentene, det vil si forfattere, forlag og utgivere. Tekster fra seriøse produsenter blir akseptert som fullverdig informasjon. Kvalitetssikringen av innholdet foregår hos utgiverne.

I arbeidet med digitale kilder dreier kvalitetssikring seg også om å vurdere produsentene. Tekster fra seriøse produsenter blir akseptert som fullverdig informasjon. Problemet er at verdensveven er gjennomført demokratisk: den tillater alle skrivekyndige å opptre som produsenter.

Behandlingstiltak

Dersom denne diagnosen er korrekt, blir behandlingen enkel: Elevene bør settes i stand til å finne kvalitetssikrede kilder. Slike kilder kan de skaffe seg på tre måter:

1. Ved å bruke et bibliotek.
2. Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler).
3. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egen hånd

Det nærmeste biblioteket er skolebiblioteket. Hvis dette biblioteket har gode samlinger og kan gi god veiledning, er problemet kanskje løst? Hvis skolebiblioteket mangler ressurser til å ta seg av elevene, må de gå videre. Det neste biblioteket er folkebiblioteket. Hvis dette biblioteket har gode samlinger og kan gi god veiledning, er problemet kanskje løst?

Men dette er ikke en oppgave som kan pålegges folkebiblioteket. Det er skolen som har ansvar for å skaffe de nødvendige læringsressursene til veie. Mange folkebibliotek kan tenke seg å samarbeide med skolene om denne oppgaven. Men de kan vanskelig ta på seg en slik oppgave uten kompensasjon.

Hvis folkebiblioteket mangler ressurser til å ta seg av elevene, må de gå videre. Det tredje "biblioteket" er den nasjonale spørrekassen ved Deichmanske bibliotek. Her kan elevene spørre og få svar på e-post. Denne digitale referansetjenesten gir rask og god veiledning. På hverdager kommer svarene normalt i løpet av 24 timer.

Spørsmålene som kommer inn, illustrerer hva slags informasjon skoleelever er på jakt etter. Bare unntaksvis spør de om konkrete fakta (hva heter Snipp og Snapp på engelsk?). Elevene har valgt eller blitt tildelt en oppgave om et bestemt emne, og det gjelder å få en viss oversikt over dette emnet.

Emnene er velkjente, spesielt når det dreier seg om yngre elever. De kan få i oppgave å skrive

• om sin egen bydel: kriminalitet på Ellingsrud
• om samisk kultur: temming av rein, joik
• om religiøse og politiske institusjoner: konfirmasjon, monarki
• om norske kunstnere og litterater: Bokken Lasson, Jan Kjærstad
• om populære emner fra verdenshistorien: Boerkrigen, Tut-Ankh-Amon og den mystiske forbannelse som er knyttet til hans grav

Elever som er på jakt etter denne typen faglig informasjon, bør først og fremst lære å benytte samlinger av utvalgte vevressurser. Slike samlinger blir laget av mange fagmiljøer, av mange bibliotek og av enkelte andre institusjoner, som forlag og aviser. Prinsippet er det samme som i den trykte verden: vi må stole på det som fagfolk har valgt ut. Vi kan ikke selv vurdere om alle opplysninger om Chip `Dale, Snorre, kvelerslanger og atmosfærens sammensetning er korrekte. Men vi kan holde oss til kilder som fagfolk har satt et kvalitetsstempel på.

Jeg er fullt klar over at fagfolkene kan ta feil. Men vanligvis har de rett. Og når de krangler, kan ikke elevene opptre som dommere.

Elever i grunnskolen trenger altså "kontrollerte" vevressurser som er skrevet på norsk (eller dansk?) - og som ikke er for faglig krevende. Her må det sies at selve kartleggingen av gode norske ressurser er kommet nokså kort. Det finnes riktignok en rekke portaler beregnet på elever. Noen sentrale eksempler er:

• Skolenettet er laget for elever og ansatte i skoleverket. Læringssenteret, som er finansiert av Undervisnings- og forskningsdepartementet, har ansvar for produksjonen,
• Deichmanske bibliotek har laget en veiledning i prosjektarbeid for elever. Biblioteket har en vevside om faktasøk, en omfattende lenkesamling om skoleressurser og en startside for skoler, som heter Skoleverksted.
• Gyldendal forlag står bak Skoleporten, som er rettet mot alle nivåene i skoleverket.
• Lekser.no er "en familieportal med trygge lenker for grunnskolens lekser". Portalen ble startet som et privat initiativfor et år siden (januar 2001).

Men arbeidet med å finne, kommentere og tilrettelegge norske ressurser for læring i skoleverket kom sent i gang og virker foreløpig lite koordinert. Også på universitets- og høyskolenivå har det tatt tid å bygge opp gode faglige emneinnganger. De andre nordiske land var tidligere ute. Men det ser nå ut til at innsatsen vil bli samlet rundt emneportalenknyttet til fagbibliotekenes felles katalog BIBSYS.

Elevenes tredje mulighet er å søke etter kilder på den åpne veven. Da bør de holde seg unna de mest brukte søkeverktøyene, som SOL (med Kvasir), ABC startsiden, Yahoo! eller AltaVista. I stedet bør de satse på Google. Hvis elevene i tillegg avgrenser søket til vevsider på norsk, og eventuelt bruker mulighetene til å styre søket (se under avanserte søk), kan det bli lettere for dem å finne relevante vevsider.

Et søk etter norske sider 10. februar ga disse resultatene

1. konfirmasjon - ca. 5.000 treff
2. monarki - 1.570
3. Jan Kjærstad - 1.520
4. joik - 1.400
5. Tut-ankh-amon - 104
6. Boerkrigen - 103
7. Bokken Lasson - 40
8. kriminalitet på Ellingsrud - 29
9. temming av reinsdyr - 1

Når folk får mer enn ti treff, vil de færreste bry seg om treffene lenger ut i lista.
Derfor er det viktig at de beste ressursene kommer først. Blant søkeverktøyene er det Google som er best til å rangere treffene. Det betyr at solide og anerkjente vevsider pleier å komme høyt opp på trefflista.

En ekstra kort veiledning for elever kan derfor se slik ut:

Elever som skriver oppgaver har det alltid travelt. De gode rådene om informasjonssøking bør ikke være for gode. Den gjennomsnittlige bruker er sta som et esel og utålmodig som en treåring. Vurder gjerne rådene du finner på nettet - og spør deg selv: er jeg villig til å følge dem?

Framtida: sju fete år?

Internett startet som et tekstmedium. WWW ble raskt et medium for både tekst og bilder (grafikk). Nå er lyd og levende bilder på vei inn. Men WWW er mer enn et multimedium. Alle gamle medier konvergerer til WWW. WWW er både et massemedium og et medium for toveis kommunikasjon. WWW er et metamedium, som Espen Aarseth sier.

Når det gjelder tekst, har kvalitetssikringen kommet langt - for den som vet å søke. Når det gjelder bilder, lyd og video har både gjenfinningssystemene og kvalitetsarbeidet kommet langt kortere.

I løpet av de neste 5-7 årene vil mye forandre seg. Jeg tar det for gitt at infrastrukturen, innholdsproduksjonen og inngangsportalene vil komme på plass. Det betyr fot det første at alle vil ha terminaler, alle vil ha bredbånd og alle vil ha adgang til mobile løsninger. Med "alle" mener jeg praktisk talt alle.

Den åpne norske kunnskapsbasen vil være i drift. Basen - eller basene - vil omfatte kvalitetssikrede ressurser som et nasjonalt leksikon, et detaljert Norgesatlas, den nasjonale statistikken, nyhetsmeldinger og viktige historiske kilder. Elever og studenter vil ha gratis adgang.

Store kommersielle læringsbaser vil dekke vesentlige deler av lærestoffet. Disse basene vil gi adgang til kvalitetssikrede presentasjoner av fagstoff på norsk, kombinert med utvalgte og tilrettelagte originalkilder.

Brukergruppene definerer tre ulike markeder, selv om de også har en del overlappende interesser. Konkurransen om vevinnganger for det brede publikum vil fortsette. Her er nyheter, underholdning og varierte tjenester viktigere enn lenker til kvalitetssikrede ressurser.

Når det gjelder kataloger, vil nok folkebibliotekene lage en stor, kvalitetssikret emnekatalog for alle sine brukergrupper - på linje med Folkebibliotekernes netguide i Danmark. Nasjonalbiblioteket og Deichmanske bibliotek er vel de mest aktuelle operatørene. BIBSYS i Trondheim satser på å ivareta de akademiske behovene.

På skolemarkedet tror jeg det etter hvert vil etablere seg en enkelt, dominerende tjeneste. Norge er ikke større enn en gjennomsnittlig amerikansk delstat, og det er neppe rom for konkurrerende generelle skoleportaler. På dette feltet er det foreløpig flere aktører på banen:

• de skolebaserte, med statlig forankring i Undervisnings- og forskningsdepartementet
• de bibliotekbaserte, med statlig forankring i ABM-satsingen og Kulturdepartementet
• de markedsbaserte - med statlig forankring i Næringsdepartementet?

Om - og hvordan - disse vil samarbeide står foreløpig åpent.

Tord Høivik
22.02.02