Start

Referansetjenester

Nær sagt alle offentlige og private virksomheter mottar spørsmål og formidler informasjon innenfor sitt virkefelt. I en arbeidsdelt verden med høy grad av spesialisering blir også kunnskapen formidlet stykkevis og delt.

Alle kollektive aktører - bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner - må regne med å besvare spørsmål om sine egne varer, tjenester og tilbud. Vi forutsetter at snekkeren kan gi råd om listverk og at presten vet hva ordet konfirmasjon betyr. 

Store virksomheter har egne informasjonsavdelinger: Telenor (pressesenter), Norsk Hydro og Storebrand. Informasjonsformidling er en selvsagt oppgave for de fleste interesseorganisasjoner: Norges Turistråd (pressesenter).

Der etterspørselen og formidlingsønsket er stort nok, opprettes spesialiserte informasjons- og dokumentasjonstjenester - som NRKs opplysningstelefon og Opplysningstjenesten i staten.

NRKs opplysningstelefon har ni ansatte og mottar på det meste et par hundre telefoner om dagen. I 2001 var det i alt over 50 000 henvendelser (Aftenposten, morgen, 25. juli 2002, s. 9).

Var det en ettøring eller en toøring som ble puttet på grisen i Prøysens sang "Å du gode sparegrisen min"?

Også fagbibliotekene i vid forstand - altså skolebibliotekene, fag- og forskningsbibliotekene og Nasjonalbiblioteket - leverer spesialiserte informasjonstjenester. Spørsmålene de tar i mot må gjelde relevante fagområder og ligge på et relevant faglig nivå.

Nasjonalbibliotekets spesielle fagområde er Norge - og deres spørrekasse tar bare mot spørsmål om norsk historie og kultur. Det er en naturlig oppgave for et skolebibliotek å forklare hvorfor havet er salt, men du bør kanskje spørre et medisinsk bibliotek hvorfor blodet er salt.

På dette punktet skiller folkebibliotekene seg fra alle andre informasjonstjenester. Deres tilbud er generelt - og dessuten gratis. Folkebibliotekene setter svært få grenser for hva slags spørsmål de er villige til å besvare.

Det som er spesielt for folkebibliotekenes informasjonstjenester er altså at de ikke er spesialisert. Referansetjenesten ved folkebibliotekene er et gratis tilbud til befolkningen som helhet.

Publikum inviteres til å spille spørsmål om et hvilket som helst emne og trenger ikke begrunne hvorfor biblioteket skal bruke tid og energi på å besvare spørsmålet. Den sosiale kontrakt mellom bibliotek og borger er altså svært så åpen og publikumsvennlig.

Bibliotekarer er også opplært til å ta alle spørsmål alvorlig - fra de mest trivielle funderinger til de hardeste og mest intrikate referansenøtter. Bibliotekaren kan minne om postbudet: svaret skal fram!