Norske spørrekasser
Tord Høivik

En forsøksvis opptelling

På nettet fant jeg omtrent åtti aktive norske spørrekasser tidlig på våren 2004 - mot omtrent seksti to år tidligere. Det finnes sikkert enkelte andre jeg ikke klarte å spore opp - og jeg mottar gjerne tips.

Veksten har vært moderat. Bare en brøkdel av bibliotekene har valgt (eller våget?) å opprette slike tjenester - selv om ikke nekter å ta mot spørsmål på epost. Det er imidlertid ikke bare bibliotek og bibliotekarer som tilbyr slike tjenester. I Sverige, i Danmark og framfor alt i USA ser vi en rask framvekst av faglige spørrekasser. Både akademiske, pedagogiske og markedsorienterte fagmiljøer kommer med slike tilbud.

De store spørrekassene

De norske spørrekassene varierer svært mye i omfang og faglig tyngde. Mange av de spesialiserte spørrekassene er svært små og besvarer - i beste fall - et par spørsmål i uka.

1. Den største bibliotekbaserte tjenesten er den nasjonale spørrekassen Biblioteksvar. Biblioteksvar har omtrent fire tusen e-posthenvendelser i året. I tillegg kommer et betydelig antall SMS- og chattespørsmål. Vi har foreløpig lite informasjon om spørrekasser i fagbibliotek.
2. Den største pedagogiske spørrekassen er knyttet til TV-programmet Puggandplay fra NRK. Dette programmet, som startet med sendinger i september 2001, mottar ca. ett tusen spørsmål i måneden.
3. Ingen av de vitenskapelige spørrekassene er særlig store. De best utbygde tjenestene er knyttet til TV-programmet Schrødingers katt og til matematikk.org,
4. Dagliglivets spørrekasser spenner fra store og gjennomtenkte tilbud til de rene døgnfluer. De best etablerte ser ut til å være Spør veterinæren (for spørsmål om kjæledyr), Canis (om hunder) og HusHjemHage (du vinner ingen premie for å gjette hva de svarer på).
5. Den overlegent største tjenesten i Norge er imidlertid den medisinske spørrekassen Dr. Online, som sier de mottar tretti tusen henvendelser til fagstaben i året.

Bibliotekenes spørrekasser

1. Ved søking på internett 12. februar 2004 fant jeg - i tillegg til den nasjonale tjenesten (Spør biblioteket - med Bibliotekvakten) - 19 slike tjenester ved lokale folkebibliotek og 17 tjenester ved norske fagbibliotek.
2. Av og til er det riktignok et skjønnsspørsmål hvordan man skal telle. Omtrent alle norske bibliotek vil i praksis besvare spørsmål som sendes inn på epost. Men jeg vil bruke betegnelsen digital spørrekasse når denne muligheten presenteres aktivt for brukerne. Lista er dermed lagt lavt, men ikke helt nede på gulvet.
3. Dersom en organisasjon tilbyr nøyaktig samme tjeneste ved flere avdelinger, slik Juridisk fakultetsbibliotek ved Universitetet i Oslo gjør, regner jeg tilbudet som en enkelt tjeneste. Det samme gjelder de roterende vaktene til Bibliotekvakten.

Spørrekasser utenfor bibliotekene

Pedagogiske tjenester

1. De sterkeste konkurrentene til bibliotekene - eller de mest aktuelle samarbeidspartnerne - er imidlertid de pedagogiske spørrekassene.
2. Skolenettet startet en spørrekasse for natur- og miljøfag våren 2001: Spør Lexa. Der ble det stilt ca. nitti spørsmål i året fram til 2003. Det virker som den nå er nedlagt.
3. Den store nykomlingen er NRK-initiativet puggandplay.com. Dette vevstedet er knyttet til en serie TV-programmer om norsk, matematikk, natur- og samfunnsfag for skoleelever mellom 9 og 12 år. Siden programmet startet høsten 2001 har det kommet inn mange tusen spørsmål - som blir besvart av lærere og lærerstudenter ved Høgskolen i Hedmark. Hver enkelt TV-sending genererer flere hundre spørsmål.

Vitenskapelige tjenester

1. I Norge har jeg funnet ni vitenskapelige spørrekasser i aktiv drift. Den største spørrekassen drives av NRK-programmet Schrødingers katt og dekker mange fagområder, men svarer bare på spørsmål i tilknytning til programmene. Forskning.no svarer også på spørsmål fra mange fagområder.
2. Det hyggeligste tilbudet - som svarte på spørsmål om pinnsvin og grevlinger - er ikke lenger i drift, dessverre. Men arkivet med spørsmål og svar ligger fortsatt tilgjengelig.

Dagliglivets spørsmål

1. Det finnes en 15-20 spørrekasser på ulike praktiske fagområder. De fleste er ganske små.
2. De største tjenestene har jeg allerede nevnt. Det bredeste tilbudet kommer fra ABC startsiden, som har engasjert ca. 15 guider på en lang rekke fagområder - fra arbeidsmarkedet til mat og drikke. Alle kan stille spørsmål med e-post. Spørsmål og svar legges imidlertid ikke ut. Tjenesten ligger også godt gjemt på nettstedet til ABC.

Medisin og helse

1. Etterspørselen etter lett tilgjengelig informasjon om helse, sykdom og livsstil er enorm. På området medisin og helse fant jeg ni aktive gratistjenester. Den overlegent største av disse, Dr. Online, har imidlertid innført betaling for allmenmedisin - men besvarer fortsatt spørsmål gratis innenfor en lang rekke spesialområder.
2. Den nye helseportalen SMIL - Skandinavisk Medisinsk Informasjon for Legfolk - er rettet mot de samme brukerne, men omfatter"bare" kvalitetssikret informasjon som brukeren selv må lese. SMIl illustrerer imidlertid et viktig poeng: i mange situasjoner kan brukerne få like mye hjelp fra informasjon som fra stressede fagfolk. Grundig og godt tilrettelagt informasjon kan være et fullverdig alternativ til personlige svar. Ekspertene har jo ikke referansearbeid som sitt hovedyrke.

1. Den danske BiblioteksVagten har opplysninger om en rekke andre danske spørrekasser. Det finnes mange flere enn de som er nevnt her, men dette er de brede spørrekassene BiblioteksVagten anbefaler for sine brukere. Dette er kun et begrænset udvalg af de dansksprogede fagspecifikke spørgetjenester, som er tilgængelige via internettet. Brug Folkebibliotekernes Netguide, hvis du ønsker at finde frem til en spørgetjeneste inden for et snævert emneområde, eks. brygning, fibromyalgi, doping, clematis, hjerteproblemer, lamaer, transplantationer….
2. Det svenske Skoldatanätet har listen Fråga en ekspert. Den omfatter over 70 ulike spørrekasser. Här hittar du experter inom olika ämnesområden som ställer upp och svarar på frågor från lärare och elever.

Dette vevstedet er knyttet til et forskningsprosjekt om referansearbeid i folkebibliotek, der Spør biblioteket er en sentral datakilde. Men materialet er også utformet med tanke på undervisning og generell orientering.

Tord Høivik - 2004/09/20