For fort i svingene?
Kvalitet og informasjon på internett
Internett gir rask adgang til informasjon - men du må selv kontrollere kvaliteten. Bøker og tidsskrifter har kvalitetssikret informasjon - men du må selv bruke tid på å skaffe deg informasjonen.

På fagdagen 5. februar varslet Hans Martin Fagerli at studentene i stigende grad bruker nettet som informasjonskilde. Utenlandske universiteter sier det samme. Lærerne klager over lettvinte besvarelser. Studentene stiller færre spørsmål til bibliotekene. De gode - og dyre kildene: bibliografiske databaser og fagtidsskrifter, blir mindre brukt enn tidligere. Nøyaktighet og kritisk sans er mangelvare. Går det for fort i svingene?

Jeg svarer nei. Det går for langsomt i svingene.

På internett kan jeg - raskt og effektivt - finne gode svar på en mangfoldighet av faglige spørsmål - fra mitt eget skrivebord.

Hva er emalje?
Hvor mange leger finnes det i Norge?
Hva er natrium/kalium-pumpen?
Når levde maleren Fra Lippo Lippi?
Hva er den kjemiske formelen for blyhvitt? 

Et godt leksikon kan gi de samme svarene - men leksikonet står i et annet rom, i en annen bygning eller ennå lenger unna. 

Hvis studenten skal skrive et essay om noe mer komplisert - la oss si årsaken til annen verdenskrig - finner hun lett fram til noen utmerkede sider fra BBC education (HTML). Men det er ikke sikkert hun oppdager Taylors omstridte bok om Origins of the Second World War. For å fange opp ulike perspektiver, trenger hun både søkeferdigheter og sans for historie.

Internett er et halvferdig byggverk. Noen etasjer er allerede fullt møblert. Nettet gir glimrende adgang til Ciceros tekster, data om spillefilm og norsk statistikk. Men studentenes problem, som også er lærernes problem, skyldes at de ikke vet hva som er tilgjengelig og hva som må søkes andre steder. Dessuten er dette en byggeplass der forholdene endrer seg fra måned til måned.

Når bygget er kommet lenger - om 4-5 år - vil all faglig informasjon i vanlig bruk ligge på nettet. Mye gratis og mye mot betaling. Vi venner oss til en arbeidsrytme der informasjon normalt ligger noen tastetrykk unna. Vi vil ikke gå hundre meter for å sjekke en opplysning. Vi vil kreve at de som publiserer faglig informasjon gjør den tilgjengelig i vår umiddelbare nærhet. Og forlagene er klar over dette. Men de klarer ikke å gjennomføre endringen over natta.

Det er overgangen som er ubehagelig. I mellomfasen må både studenter og lærere forholde seg til begge medier - det trykte og det digitale. Det er derfor det går for sakte i svingene. I dagens situasjon betyr informasjonsferdighet både å kunne velge det riktige mediet og den riktige kilden.

I den trykte verden har vi overlatt kvalitetsvurderingen til forlagene. I den digitale verden må vi selv trå til - inntil nye ordninger for kvalitetsmerking er på plass. De er forøvrig på rask vei inn.

Hva spør studenter om?

07.02.02
Tord Høivik - Avdeling JBI - Høgskolen i Oslo