Sett pris på biblioteket!
A. InnledningTema: prissetting av bibliotektjenester.NBF skrev bl.a.: Når et fagbibliotek er truet av nedleggelse kan det være viktig å ha tall på hva tjenestene er verdt. Og hva koster det å ikke ha et bibliotek? Kostnader i tapt effektivitet? Tidsplan
Hvorfor øker presset?Velferdsstaten Velferdsstaten hadde to økonomiske komponenter:
Den økonomiske veksten fortsetter. Den offentlige sektoren vil fortsette å vokse i absolutte tall (reell kroneverdi). Men den offentlige sektoren kan ikke regne med en fortsatt relativ vekst. Nasjonalproduktet er summen av det vi produserer av varer og tjenester. I en åpen, global økonomi kan ikke Norge øke skatter og avgifter vesentlig. Den delen av nasjonalproduktet som disponeres av det offentlige - og som bl.a. dekker utgiftene til bibliotek, skoler og høyere utdanning - vil flate ut, eller til og med synke noe. Kjøpers marked Private bedrifter er utsatt for et konstant økonomisk press. De må gå med overskudd eller forsvinne. Virksomheter som er utsatt for markedet, er derfor mer åpne for endring - på godt og på vondt. I en knapphetsøkonomi, som Europa rett etter 2. verdenskrig, hadde bedriftene mye makt. Markedet var umettelig. Men i dagens verden er mange markeder mettet. De kjøpekraftige gruppene - og de er de eneste som teller på markedet - mangler ikke biler, bøker og bananer. Vi kan velge og vrake. Dermed kan vi også stille krav. Vi befinner oss på kjøpers marked. Da er det hyggelig å være forbruker. Vi må ikke stå i kø - med lua i hånda og rasjoneringskortet i lomma. Vi blir oppsøkt og kurtisert. Denne forskyvningen av makt fra produsent til konsument slår også ut i det offentlige. Vi blir forbrukere av utdannings- og helsetjenester. Vi begynner å sammenlikne og stille krav til de offentlige leverandørene. Vi har gjort vår plikt og betalt vår skatt. Nå krever vi vår rett: gode, raske og vennlige tjenester. Offentlig stabilitet Det politiske flertall støtter denne utviklingen - og legger til rette for brukerorienterte offentlige tjenester. Den offentlige sektoren er mer stabil og mer tradisjonsbundet. Den er regel- og verdiorientert. Endringstiltak møtes med stor skepsis. På det verbale plan er de offentlig ansatte - og deres fagforeninger - selvsagt veldig innstilt på endring. Men de vil beholde kontrollen underveis. Målet er endring uten ubehag. Demning eller båt? Verden rundt biblioteket forandrer seg. Organisasjonene møter nye krav og nye muligheter. Jeg skiller mellom en defensiv og en offensiv holdning til endringer i vår omverden. Noen bruker uttrykkene reaktiv og proaktiv i stedet. Defensive grupper reagerer først når noen andre tar initiativ til omstillinger - og er mest opptatt av å beskytte og bevare etablerte ordninger. Når havet stiger, bygger de høyere deminger. Offensive grupper analyserere det som skjer "der ute" (omvärldsanalys kaller svenskene det). De mobiliserer, bygger nettverk og tar initiativ for å komme endringene i forkjøpet. De bekjemper det som kan og bør stoppes - og forbereder seg på det som ikke kan stoppes. Når havet stiger, bygger de båter.
|
|||||||||
|
Tjue prosent til bibliotek Norske kommunar nytta i alt 4,5 milliardar kroner i netto driftsutgifter innanfor kultursektoren i 2001. Desse utgiftene dekte netto driftsutgifter til mellom anna bibliotek, idrett, aktivitetstilbod til barn og unge, musikkskolar, kunst og kunstformidling, museum og kino. Medan netto driftsutgifter til idrett utgjorde 27 prosent, utgjorde netto driftsutgifter til biblioteka 20 prosent av det samla beløpet. 14 prosent av netto tilskottet til kommunane innanfor kultursektoren gjekk til aktivitetstilbod til barn og unge. Kilde: Statistisk sentralbyrå. KOSTRA.
|
Men dagens bibliotek er også under press. I en rekke land forteller bibliotekstatistikken at utlånet og antall referansespørsmål er på vei nedover. Samtidig stiller stat og kommune større krav. Den raske omstillingstakten i privat sektor virker tilbake på offentlig sektor. Private virksomheter blir belønnet eller straffet av markedet. De ytre kravene blir en spore til endring. Offentlige virksomheter har tradisjonelt hverken blitt belønnet eller straffet for sine resultater. Det har bidratt til stabilitet - men også til konservatisme og treghet.
I den "nye offentlige økonomi" er effektivitet et nøkkelbegrep. Institusjonene blir bedt om å kvantifisere og måle alle vesentlige størrelser. Det de forbruker av ressurser blir sammenholdt med det de tilbyr av ytelser. Stat og kommune lager belønningssystemer som etterligner markedet. Både skoleverket og helsevesenet, sosiale og tekniske tjenester må bevise sin effektivitet - eller avsløre sin ineffektivitet. De dyktige belønnes - og de mislykte må blø.
På markedet er bedriftens overskudd både et tegn på effektivitet og belønningen for effektivitet. Offentlig virksomhet fungerer ikke slik. Belønningen skjer over budsjettet. Men hvordan skal effektiviteten måles?
Vi vet at helseøkonomi er et krevende fagområde. I helsevesenet har Norge brukt mer enn tretti år på å utvikle økonomiske modeller og målesystemer for å styre investeringer og driftsutgifter på en fornuftig måte. Nå er det utdanningssystemet som står for tur. Institusjonene får handlefrihet: de kan løpe hvor de vil på banen. Men det er staten som bestemmer spillereglene. Utdanningsøkonomi er også et komplisert felt. Skoler, høgskoler og universiteter blir analysert med økonomiske verktøy - og tildelt midler ut fra effektivitet og prduktivitet. Men hvordan må reglene være for å motivere deltakerne til kraftfull innsats - i riktig retning?
Bibliotekene står ikke øverst på omstillingslisten. Den samlede bibliotekvirksomheten utgjør bare noen få promille av hele den offentlige sektor. I år 2000 var kommunenes og fylkeskommunenes samlede utgifter på ca. 200 milliarder kroner. Av dette gikk ca. en milliard - altså en halv prosent - til bibliotekene. Det er langt mer å vinne på høyere effektivitet i helse og utdanning.
Men også folkebibliotekene blir målt. Og her kommer vi til kjernen. I KOSTRA-systemet, som kommunene i økende grad bruker i sin planlegging, skal alle viktige kommunale tjenester bli målt, sammenliknet og vurdert. De som framstår som effektive, vil ha gode argumenter for økte bevilgninger. De som står svakt, vil få marsjordre: det som andre klarer, må dere også få til!
Foreløpig brukes ikke KOSTRA-tallene for bibliotek særlig aktivt i beslutningsprosessene. Men etter hvert som den "nye offentlige økonomi" blir mer innarbeidet, vil også bibliotekene bli sammenliknet og vurdert. På lengre sikt vil indikatorverdiene påvirke politikerne - og dermed bibliotekenes økonomi. Bibliotekstatistikken vil bli et styringsinstrument. Og da er det viktig at statistikken gir et korrekt og balansert bilde av bibliotekenes virksomhet.
Det er krevende å lage gode belønningssystemer - altså systemer som både måler og belønner resultater på en fornuftig måte. Hvis målesystemene er for enkle, blir institusjonene ensidige. Helseøkonomien og utdanningsøkonomien forteller både om store problemer og om store muligheter.
Belønningssystemet må dekke alle typer tjenester vi ønsker å tilby - og må belønne dem ut fra de faktiske kostnadene ved å produsere dem. Hvis systemet ikke er godt tilpasset (kalibrert), vil institusjonene satse på billige tjenester med høy avkastning - selv om stat og kommune ønsker andre typer produksjon. Vi gjør det vi blir honorert for.
|
1 000 kroner per innbyggjar Netto driftsutgifter innanfor kultursektoren varierte ein del blant kommunane i Noreg. Slike variasjonar ser ein óg blant ulike kommunar innanfor same fylke. Tala frå alle kommunane viser at Bykle kjem best ut i ein slik samanlikning. Kommunen sine netto driftstilskott innanfor kultursektoren utgjorde 13 000 kroner per innbyggjar. Dernest finn vi Eidfjord, Hordaland, og Utsira, Rogaland, som nytta over 6 000 kroner per innbyggjar til kulturelle formål. Nittedal i Akershus kjem dårlegast ut blant kommunane i landet. Netto driftsutgifter til denne kommunen var på berre 300 kroner per innbyggjar. Kilde: Statistisk sentralbyrå. KOSTRA.
|
Når det gjelder bibliotekene, er KOSTRA lite utviklet. Foreløpig er det bare utlånet som teller. Utlån per innbygger og utlån per årsverk blir dermed de viktigste styringsindikatorene. Hvis utlån er det eneste som gir penger i kassa, må institusjonene prioritere utlånsvirksomheten foran alt annet. Utstillinger, brukeropplæring, IT og referansearbeid bør skyves til side. For å maksimere utlånet kan biblioteket satse på populære videoer - utlånstid 1 uke; på billedbøker for småbarn - de låner tjue i slengen; og på billig serielitteratur for de øvrige lånerne.
I Norge er det få politikere og i høyden ett parti som ønsker en slik utvikling. Høye utlånstall er en god ting, men det å låne ut bøker er ikke den eneste oppgaven bibliotekene har. For å påvirke beslutningsprosessen, må imidlertid de andre oppgavene også tas med i KOSTRA. Tjenestene må defineres, konkretiseres og registreres. Det er ikke nok å be bibliotekene legge mer vekt på leksehjelp, studiestøtte, lesestimulering eller internettopplæring. Tiltakene må også telles og måles.
Hva koster tjenesten? Hvilke resultater blir oppnådd? Først da kan vi bruke KOSTRA til å sammenlikne kommuner og til å lære av hverandre. Hvem gjør dette best og billigst? Hvordan får de det til? Kan erfaringen overføres? Eller er de knyttet til spesielle lokale forhold?
I alle organisasjoner er det en spenning mellom de som vil bevare og de som vil endre. Det noen kritiserer som treghet, vil andre verdsette som tradisjon. Maktbalansen mellom gruppene bestemmer endringstakten. Dersom nye tiltak belønnes, mens treghet slår negativt ut på budsjettet, får innovatørene mer innflytelse. Deres argumenter vil veie tyngre, og endringssiden blir styrket.
KOSTRA er tenkt som et instrument for raskere omstilling i offentlig sektor. Norge har 436 kommuner. Alle har noe å lære av de andre - vil jeg håpe. KOSTRA vil bidra til endring ved å måle produksjon, ved å beregne effektivitet og ved å sammenlikne samme sektor i ulike kommuner.
I et økonomisk perspektiv kan vi betrakte bibliotekene som produsenter.
Folkebibliotekene leverer utlån og andre tjenester til publikum - og får
(i all hovedsak) offentlige midler til å finansiere produksjonen av slike
tjenester. Effektivitet dreier seg om forholdet mellom produksjon (output)
og ressursbruk (input). Jo flere og bedre tjenester et bibliotek kan
levere innenfor sitt budsjett, jo mer effektivt er det.
Kilde: ARL
Announces: Developing Indicators
for Academic Library Performance
(1995)
Higher Education in North America is being pressed for greater accountability and improved attention to quality. As legislators move towards performance incentive funding and the public becomes more concerned with the balance of costs and benefits, demands on effectiveness and efficiency in higher education become more pronounced. For these reasons, it has become important for libraries to define their goals and develop indicators for their performance.
Kilde: Association of College and Research Libraries.
Task Force on Academic
Library Outcomes Assessment Report.
June 27, 1998
|
Sentrale begreper
Eksempler
|
Outcomes ... are the ways in which library users are changed as a result of their contact with the library's resources and programs. Satisfaction on the part of a user is an outcome. So is dissatisfaction.
The Task Force considers simple satisfaction a facile outcome, however, ... The important outcomes of an academic library program involve the answers to questions like these:
Questions like these are difficult to answer. That is to say, empirically rigorous measurement of academic library outcomes is hard to do. ... The Task Force believes that they can be measured, however, and their relationship to resource inputs and program inputs can be meaningfully determined ...
A distinction is to be made between "outcomes" and "outputs."
"Outputs" serve to quantify the work done, i.e., number of books circulated, number of reference questions answered. They are valuable measures for making decisions about staffing levels, setting library hours of operation, and so forth.
However, they do not relate these factors to the overall effectiveness of the library in affecting user outcomes. It is important to track the library's outputs, but insufficient for assessing outcomes.
... the Task Force holds that all raw materials and activities alike, are "inputs." A distinction may usefully be made between a "resource input," such as a database subscription or a staff member, and a "program input," such as a bibliographic instruction session or any interlibrary loan service.
It is not so useful, however, to automatically assign a higher level of importance to one category of input or the other. A large collection of books may contain many items that go unread, and are essentially worthless. On the other hand, an ineffective bibliographic instruction project is also of little value, regardless of the number of students it involves. ...
In sum, the purpose of all inputs--whether of the resource or program variety--is to achieve outcomes.
Outcomes assessment is an integral part of the institutional effectiveness cycle of planning, implementation, assessment, and improvement of the plan.
[Planleggingssyklusen er beskrevet hos Ragnar Audunson (2001). Prestasjons- og kvalitetsmålinger]
While libraries have traditionally maintained myriad output data (e.g., number of books circulated, number of items cataloged, number of reference questions answered), these data alone do not demonstrate whether the library's mission is being accomplished, and with what degree of quality.
|
- Jeg lægger vægt på, at studere hele referenceprocessen for at se, hvad de ’gode’ biblioteker gjorde for at få processen til at lykkes, fortæller Gunhild Salvesen. – Det giver så de øvrige biblioteker mulighed for at lære af de gode! Indtil videre er jeg kommet frem til, at kvalitetsarbejdet i norske folkebiblioteker helt op til omkring 1980 stort set har drejet sig om inspektion og kontrol. Brugeren har mere eller mindre været fraværende. Danmarks biblioteksskole. Ugeavisen, torsdag, den 25.11.99 |
The purpose of outcomes assessment of academic libraries is to measure their quality and effectiveness, focusing on an organizational analysis of the library as a whole, and of its constituent activities and services, and the contributions they make to accomplishing the purposes of the university or college of which it is a part. ...
Assessment of outcomes need not address every possible aspect of each library service. Cameron and others recommend selecting a small number, no more than half a dozen, of key outcomes for the area to be assessed, with relevant criteria of quality.
Kilde: The EQUINOX project (kort beskrivelse av prosjektet)
In times of increasing costs and decreasing resources, European libraries are increasingly required to justify their budget allocations and prove the high quality and performance of their services. This has brought about an increased focus on performance measurement and quality management in libraries.
During the past two decades research has been carried out in this area and several practical guides to implementing quality management and performance measurement have been written. .... This work has culminated in the international standard ISO 11620 Library performance indicators [5], which provides libraries with step by step instructions on how to measure the performance of various aspects of library services.
Despite the availability of such guides, the implementation of quality management and performance measurement in libraries is still at a very early stage and many libraries have yet to put these management techniques into practice.
One drawback of the work described above is that the focus has been on traditional library services. However, more and more of the library's services are being delivered electronically. These services are being made available at considerable cost to the library and it is essential that library management be able to measure the performance of these services and satisfy themselves as to the value they offer the library's users.