Pedagogikk på biblioteket
Erfaringer med et kursopplegg for Universitetsbiblioteket i Oslo

Tord Høivik, Høgskolen i Oslo

Program for hele dagen
12. mars 2003

09:00 Åpning
09:15 David Herron (Karolinska institutet)
10:00 Kaffepause
10:30 Grupper (4)
12:00 Lunsj

Tord Høivik:

Foredrag
13:00 Pedagogikk for studiebibliotek. Startside.

Verksted
13:30 HBI blir sponset av Bill & Melinda Gates Foundation. Lag ditt eget drømmeprosjekt
13:50 Presenter prosjektet. Grupper på 3. Hver person får 3 minutter til å legge fram og 3 minutter til å diskutere.
14:10 Prosjekter i plenum

14:45 Plenum
15:45 Oppsummering, avslutning

Gruppediskusjoner

Som tema for gruppediskusjonene antyder vi:

1. Hvordan kan vi skape en bedre introduksjon for nye brukere?
2. Hvordan kan vi hjelpe brukerne til å få oversikt over relevante kilder for informasjon og beherske bruken av disse?
3. Hva skal til for at flest mulig bibliotekansatte skal kunne ta ansvar for og trives med undervisning?
4. Diskuter eksempler på hvordan vi som bibliotekansatte også underviser i møtet med brukeren generelt.

Klargjøring og kartlegging

1. Hva kan vi feire?
2. Hva er neste skritt?
3. Hvorfor skal vi gjøre dette?
4. Hvordan skal vi gjøre dette?
5. Hva er første skritt?

Prosjektbasert læring

Parallelt med kurset vil deltakerne arbeide med utviklingsprosjekter ved sin egen arbeidsplass, heter det i prinsippnotatet for dette kurset.

Prosjektene bør utnytte deltakernes engasjement i bibliotekets aktuelle og framtidige pedagogiske rolle. Men kursdeltakerne har nødvendigvis ulik grad av pedagogisk erfaring.

• Prosjektliste for UBO-kurset våren 2003

For noen vil utfordringen være å fungere som kursutviklere, veiledere og lærere i forhold til bibliotekets egne tilbud. Andre har lang erfaring som undervisere, og oppfordres til å gå videre. Den største utfordringen ser ut til å ligge i skjæringen mellom fagmiljø og bibliotek.

"Pedagogikk for studiebibliotek" forutsetter at universitetets lærere og bibliotekets ansatte i framtida bør samarbeide tett om å utvikle gode læringsmiljøer og å lage gode kurstilbud. Det ser imidlertid ut til at initiativ og framdrift på dette feltet i stor grad må komme fra bibliotekets side.

Derfor vil jeg, som kursleder, oppfordre alle til å inkludere fagmiljøene i prosjektarbeidet på en eller annen måte - stor eller liten. Og jeg vil oppmuntre de mest erfarne til å utforme prosjekter der kontakt med faglærerne spiller en viktig rolle.

Jeg vet at dette kan være en noe usikker og risikofylt virksomhet. Men vi snakker om nokså små prosjekter. I denne fasen tror jeg det er viktig å vinne erfaring med samarbeid "over grensene".

Hvis det går bra med samarbeidet, er det utmerket. Hvis det går tregt - og vi analyserer årsakene - er dette viktig lærdom for dere, for meg og for UBO.

Pedagogikk for studiebibliotek

Gjennomføring

Vi legger vekt på at undervisningen og læringsmiljøet også i sin form skal avspeile nye pedagogiske metoder i universitets- og høgskolepedagogikk (modellæring). Deltakerne skal oppleve kvalitetsreformen i sin egen læringssituasjon på kurset.

Nye pedagogiske tilnærminger skal stå sentralt, og læringen skal være tett knyttet til deltakernes egen arbeidssituasjon. Oppdragsgiver legger vekt på relevans - at kurset skal være tilpasset de enkelte fagområdene bibliotekarene jobber med.

Dette innebærer bl.a. at deltakerne

• inngår klare avtaler (studiekontrakt) med sin egen arbeidsgiver og med Høgskolen i Oslo om rammer, forutsetninger og arbeidsplan. Klarlegging av forventet tidsbruk utenfor de avsatte kurstimene er viktig.
• får et godt tilrettelagt læringsmiljø (tilstrekkelig tid, adgang til tekniske ressurser, veiledning). Et par av kursdagene vil kreve adgang til PC.
• selv gjør erfaring med veiledningspedagogikk og PBL, med digitale læringsmiljøer og RBL (ressursbasert læring), med egne prosjekter og med brukerrettet formidling
• tar ansvar for egen læring (AFEL)

Undervisningen vil bygge på tett samspill mellom teori og praksis. Kurset er praksisnært og profesjonsrettet, men sterkt forankret i samfunnsfaglig teori for organisasjoner, arbeidsliv, endringsprosesser og læring.

I læringssituasjonen vil vi legge vekt på variasjon, fleksibilitet, egen aktivitet og kommunikasjon i plenum og i grupper.

Samlingene vil være intensive. Deltakernes erfaringer og refleksjoner underveis vil stå sentralt.

Arbeidsformer

Undervisningen vil ha verkstedkarakter. Læringsformene vil veksle mellom forelesning, diskusjon, individuelle oppgaver, gruppeøvelser, rollespill og ferdighetstrening. I tillegg kommer presentasjon av utviklingsprosjektene.

Læringsmål for PFS

Etter å ha gjennomført opplegget skal deltakerne ha økt teoretisk innsikt og større praktiske ferdigheter i pedagogikk på universitetsnivå. De skal ha innsikt i nye pedagogiske modeller og deres betydning i kvalitetsreformen.

De skal være i stand til å planlegge egne undervisningsopplegg, og de skal ha startet opp eller gjennomført et pedagogisk utviklingsprosjekt på sin egen avdeling.

De skal være godt forberedt til å undervise studenter og ansatte, og de skal ha styrket sin evne til å samarbeide med universitetslærere og -institutter om tiltak som integrerer biblioteket i den løpende faglige undervisning.

Even Hovdhaugen : Et liv etter Humboldt

1. flere mennesker søker høyere utdanning
2. kraftig økning av antallet universiteter og høgskoler
3. utstrakt geografisk spredning av høyere utdanning
4. nasjonal og internasjonal konkurranse om studentene
5. universitetene <framhever> forskningsbasert undervisning som sitt særtrekk
6. skiller dem avgjørende fra høgskoler
7. kanskje man heller skulle satse på forskningsorientert undervisning
8. strukturert omkring sentrale prosesser og prinsipper i forskningen - som temavalg, metodevalg, begrepsdiskusjon og materialinnsamling
9. hvor læring skjer i prosjektgrupper mer enn i forelesningssaler.
10. IT og Internett skaper nye arbeidsformer og muligheter i forskning og undervisning
11. internasjonaliserer både forskning og undervisning
12. innføringskurs i kunnskapsutvelgelse og kunnskapsinnhenting som start på sitt studium.
13. lærebøker <vil ikke> kunne konkurrere i pedagogisk opplegg, i faglig oppdatering og bredde med tilbudene på Internett
14. studentene vil få som oppgave å lære om visse fagfelt, temaer, begreper
15. opp til dem selv å finne fram til kunnskapen.
16. dette kan de like godt gjøre på sin hjemme-PC som ved et universitet.
17. Kanskje den viktigste oppgaven for universitetslærerne i framtida blir tilrettelegging av undervisningsmateriale for Internett, elektronisk brevkontakt med studentene og deltakelse i elektroniske seminar og diskusjonsgrupper.
18. den kritiske holdningen til kunnskap er universitetenes særpreg i forhold til andre utdanningsinstitusjoner
19. denne kritiske holdningen koblet med intellektuell nysgjerrighet er det fundamentale grunnlaget for all god forskning
20. når universitetsfolk bebreider politikere og byråkrater for å styre og overkjøre dem, tar de sjelden opp sin egen intense uvilje mot å styre

Hele kronikken ...

Eksempler

1. University of Maryland University Libraries. Creating effective library assignments.
2. Hovedhaugen, Even (1999). Et liv etter Humboldt?. Poengtert kronikk om høyere utdanning.
3. Høivik, Tord. Pedagogikk for studiebibliotek (2003). Startside. Kursopplegg for bibliotekarer ved universitet og høyskoler.
4. NTNU (2003). Demonstrasjonsforelesninger. Pedagogisk IKT for lærerstaben.
   
5. Resource discovery network (RDN). Health and safety. Eksempel på selvbetjent læring.
6. RDN virtual training suite. Britisk nettsted.
7. Uniforum (2001). Studiekvaliteten bør bli bedre. Artikkel om UiO.