Kniven på strupen
Biblioteket som postmoderne prosjekt : utskrift

1. Sammendrag

Dette foredraget handler om bibliotekenes framtid i kunnskapssamfunnet. Jeg vil foreta en omverdensanalyse - altså gi et bilde av bibliotekets ytre verden - for å klargjøre hvilke muligheter og hvilke trusler biblioteket som organisasjon står overfor. Perspektivet er langsiktig - jeg tror vi må se 20-30 år framover for å få et tydelig bilde av de nye betingelsene for bibliotekenes virksomhet.

Jeg tar som utgangspunkt at Norge, og den vestlige verden forøvrig, er på vei fra et industrielt til et kunnskapsbasert samfunn. Fem stikkord kan være: produktivitet, digitalisering, kunnskapsproduksjon, globalisering og postmodernitet.

Vi blir dobbelt så rike som i dag. Flertallet av befolkningen får høyere utdanning. Digital kommunikasjon blir viktigere enn kommunikasjon på papir. I et tredveårsperspektiv smelter det norske samfunn sammen med Europa - samtidig som global økonomi og kultur blir vesentlige deler av vår hverdag.

Det postmoderne gjelder vår identitet og selvforståelse. Overgangen fra moderne til postmoderne samfunn er en overgang fra kulturell homogenitet til kulturelt mangfold: vi må akseptere at mange ulike måter å forstå verden på vil fortsette å eksistere ved siden av hverandre.

Alle disse prosessene har store konsekvenser for hvordan vi lærer, for hvordan vi arbeider og for hvordan vi organiserer vår fritid. Dermed har de også stor betydning for de tre store biblioteksektorene: for læringsbibliotekene - som inngår i skoler og høyere utdanning; for spesialbibliotekene - som er en del av arbeidslivet; og for folkebibliotekene - som er rettet inn mot fritida og det sivile samfunn.

Forandringene er raskest på det digitale området. Fysiske og virtuelle tjenester følger ulike utviklingsveier. Etterspørselen etter avanserte virtuelle informasjonstjenester vil vokse i lang tid framover. Her kan bibliotekene spille en sentral rolle - men de må være forberedt på sterk konkurranse fra andre organisasjoner. Det fysiske biblioteket er truet.

I et tredveårsperspektiv vil tradisjonelle tjenester som dokumentlevering og svar på referansespørsmål i hovedsak bli nettbaserte. Biblioteket som fysisk institusjon - altså et sted der mennesker møtes - må utvikle nye roller og arbeidsoppgaver. Skal biblioteket fortsatt være gratis, må de nye oppgavene bli høyt verdsatt av moderinstitusjonene (læring, arbeid) og av lokalsamfunnet (folkebibliotek).

I 1997 krevde den nye danske bibliotekutredningen "væsentlige ændringer i den nuværende tingenes tilstand".  I 2004 er kravene blitt ennå tydeligere. Kniven beveger seg langsomt mot strupen - og bibliotekene må "gjenoppfinnes" for å beholde sin rolle som viktige, anerkjente og etterspurte institusjoner.

I foredraget vil jeg altså se på bibliotekutviklingen de neste tredve årene ut fra det vi vet - og kan ane - om samfunnsutviklingen fram til 2035. Tredve år kan høres mye ut - men rent konkret er det jo denne bibliotekutviklingen dagens tiåringer vil oppleve ...

2. Drivkrefter

Foredraget forutsetter altså at Norge er på vei fra et industrielt til et kunnskapsbasert samfunn. Fem stikkord:

1. Produktivitet
2. Digitalisering
3. Kunnskapsproduksjon
4. Globalisering
5. Postmodernitet

I korte trekk:

1. Vår personlige rikdom fordobles
2. Flertallet av befolkningen får høyere utdanning.
3. Kommunikasjon via nett blir viktigere enn kommunikasjon på papir.
4. Vårt eget samfunn smelter sammen med Europa.
5. Et globalt mangfold erstatter norsk kulturell homogenitet

Alle fem prosesser har store konsekvenser

1. for hvordan vi lærer
2. for hvordan vi arbeider
3. for hvordan vi organiserer vår fritid 

Dermed får de også stor betydning for de tre store biblioteksektorene:

1. for spesialbibliotekene i arbeidslivet
2. for læringsbibliotekene i skoler og høyere utdanning
3. og fremfor alt for folkebibliotekene - som er rettet inn mot fritida og det sivile samfunn

3. Produktivitet

4. Digitalisering

5. Kunnskapsproduksjon

6. Globalisering

7. Postmodernitet

8. Epoker og bibliotektyper

9. Postmoderne samfunn

10. Postmoderne bibliotek

11. Folkebiblioteket som postmoderne prosjekt

Lokalbiblioteket er forankret i lokalsamfunnet - på kommunalt eller regionalt nivå ("Telemarks-biblioteket").

Digitaliseringen betyr at store deler av lokalbibliotekets tradisjonelle virksomhet flyttes fra det fysiske til det virtuelle plan.

Virtuelle tjenester ivaretas bedre og billigere på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Lokalbibliotekene tappes derfor for oppgaver.

Lokalbibliotekene vil delta som produsenter og leverandører til de virtuelle nettverkene ("Bibliotekvakten").

Men innenfor de sømløse systemene blir den lokale synligheten - og den lokale viljen til å betale - redusert.

Den digitale satsingen bør fortsette. Men lokalbibliotekets største utfordring på lang sikt blir å begrunne sine fysiske tjenester.

12.Bibliotekets rolle 2035

Kulturformidling, læring og kunnskapsbasert arbeid (dvs. profesjonene) er tekstbaserte aktiviteter.

Biblioteket er en tekstbasert institusjon. Bibliotekets særegne oppgave har alltid vært organisering av tekster - ikke av kunnskap.

Overgangen fra moderne industrisamfunn til postmoderne kunnskapssamfunn faller sammen med en overgang fra trykte til digitale tekster.

De neste tretti årene innebærer derfor en dyp digitalisering av kulturformidling, læring og kunnskapsbasert arbeid.

Bibliotekenes beste strategi for å overleve, vokse og markere seg i det postmoderne samfunnet ligger i

1. å forstå framtida - ved å utvikle et klart og bærekraftig språk
2. å trene seg på framtida - ved å prøve ut nye tjenester og verktøy
3. å mobilisere for framtida - ved målrettet samarbeid med andre grupper og institusjoner

• SWOT-analyse av bibliotekarene.
• Hvor synlig er biblioteket? Les hoveoppgaven til bibliotekstudent (og journalist) Hilde Grefsrud Haraldsen: Ikke akkurat på dagsorden.

13. Det uferdige

Det er vanskelig å diskutere bibliotekstrategi i bibliotekmiljøet. Da jeg ble kastet inn på arenaen - som fersk biblioteklærer i 1992, var tanteloven fortsatt sterk.

Du skal ikke tro du kan fortelle OSS noe ... Her var det mange uskrevne regler og mange ømme tær.

Taket er hevet siden den gang. Men fortsatt er miljøet lite og tett. Bibliotek-Norge er en liten verden. Alle kjenner alle. Hyggelig - gud bedre! Det sosiale fungerer utmerket.

Men samtalene om bibliotek pendler ofte mellom harmoni og taushet. De motstridende interessene i miljøet og de reelle faglige uenighetene trer sjelden klart og tydelig fram. De sterkeste tilhengerne av ytringsfrihet ytrer seg ikke fritt.

Biblioteket er ikke lenger en selvsagt institusjon. Jeg tolker det som skjer i Norge som et signal om oppbrudd. Kniven nærmer seg strupen. I forhold til framtida er biblioteket en uferdig institusjon.

I dette foredraget har jeg forsøkt å se på bibliotekene fra uvante - men ikke helt uvante vinkler. Det er bare i det uferdige - i området mellom det kjente og det ukjente - at "væsentlige ændringer" er mulig.

14. Bærekraftige begreper

1. framtidsperspektivet
2. hundreårsperspektivet
3. kohortperspektivet
4. det personlige perspektivet: vignettene
5. historiske drivkrefter
   1. velstand
   2. teknologiforståelse
   3. produksjonsforståelse
   4. Europa + Asia
   5. identitet som valg
6. miljøperspektivet: biblioteket i dets omverden
7. historiske perioder: førmoderne > moderne > postmoderne
8. ny arbeidsdeling i tekstøkonomien

15. Omverdensanalyse

1. Biblioteket er ikke spesielt. Alle virksomheter som arbeider med tekster møter tilsvarende utfordringer.
2. Digital teknologi bryter ned den gamle arbeidsdelingen innenfor tekstbransjen. Hvem som gjør hva er ikke lenger gitt.
3. Spillereglene i det globale kunnskapssamfunnet er annerledes enn i den sosialdemokratiske velferdsstat.
4. Den nye arbeidsdelingen kan ikke vedtas av Stortinget, Den må - langt på vei - kjempes fram.
5. Bibliotekenes framtid er derfor - langt på vei - avhengig av deres evne til å kjempe for sin egen sak.
6. En god utredning kan være et nyttig bidrag i denne kampen.
7. Derfor denne analysen av vår omverden.
8. Som ikke er tenkt som sokkel, men som trampoline.