Kniven på strupen
Biblioteket som postmoderne prosjekt

Sammendrag

Dette foredraget handler om bibliotekenes framtid i kunnskapssamfunnet. Jeg vil foreta en omverdensanalyse - altså gi et bilde av bibliotekets ytre verden - for å klargjøre hvilke muligheter og hvilke trusler biblioteket som organisasjon står overfor. Perspektivet er langsiktig - jeg tror vi må se 20-30 år framover for å få et tydelig bilde av de nye betingelsene for bibliotekenes virksomhet.

Jeg tar som utgangspunkt at Norge, og den vestlige verden forøvrig, er på vei fra et industrielt til et kunnskapsbasert samfunn. Fire stikkord kan være: masseutdanning, digitalisering, globalisering og postmodernitet. Flertallet av befolkningen får høyere utdanning. Digital kommunikasjon blir viktigere enn kommunikasjon på papir. I et tredveårsperspektiv smelter det norske samfunn sammen med Europa - samtidig som global økonomi og kultur blir vesentlige deler av vår hverdag.

Det postmoderne gjelder vår identitet og selvforståelse. Overgangen fra moderne til postmoderne samfunn er en overgang fra kulturell homogenitet til kulturelt mangfold: vi må akseptere at mange ulike måter å forstå verden på vil fortsette å eksistere ved siden av hverandre.

Alle disse prosessene har store konsekvenser for hvordan vi lærer, for hvordan vi arbeider og for hvordan vi organiserer vår fritid. Dermed har de også stor betydning for de tre store biblioteksektorene: for læringsbibliotekene - som inngår i skoler og høyere utdanning; for spesialbibliotekene - som er en del av arbeidslivet; og for folkebibliotekene - som er rettet inn mot fritida og det sivile samfunn.

Forandringene er raskest på det digitale området. Fysiske og virtuelle tjenester følger ulike utviklingsveier. Etterspørselen etter avanserte virtuelle informasjonstjenester vil vokse i lang tid framover. Her kan bibliotekene spille en sentral rolle - men de må være forberedt på sterk konkurranse fra andre organisasjoner. Det fysiske biblioteket er truet.

I et tredveårsperspektiv vil tradisjonelle tjenester som dokumentlevering og svar på referansespørsmål i hovedsak bli nettbaserte. Biblioteket som fysisk institusjon - altså et sted der mennesker møtes - må utvikle nye roller og arbeidsoppgaver. Skal biblioteket fortsatt være gratis, må de nye oppgavene bli høyt verdsatt av moderinstitusjonene (læring, arbeid) og av lokalsamfunnet (folkebibliotek).

I 1997 krevde den nye danske bibliotekutredningen "væsentlige ændringer i den nuværende tingenes tilstand".  I 2004 er kravene blitt ennå tydeligere. Kniven beveger seg langsomt mot strupen - og bibliotekene må "gjenoppfinnes" for å beholde sin rolle som viktige, anerkjente og etterspurte institusjoner.

I foredraget vil jeg altså se på bibliotekutviklingen de neste tredve årene ut fra det vi vet - og kan ane - om samfunnsutviklingen fram til 2035. Tredve år kan høres mye ut - men rent konkret er det jo denne bibliotekutviklingen dagens tiåringer vil oppleve ...