Tord
Høivik
|
|||
|
Tord Høivik (1942) er utdannet som statistiker (cand.real. 1969) og sosiolog (førsteamanuensis 1973). Han har dessuten dosentkompetanse i matematisk sosiologi fra 1977. Han har vært faglig engasjert i framtidsforskning og scenarieanalyser siden 1967, da han arbeidet i sekretariatet for den første konferansen til World Future Studies Association i Oslo. Han anmeldte Kahn og Wieners The Year 2000: A Framework for Speculation on the Next Thirty-Three Years i 1968 (Se kronikken Vår verden om 30 år. Dagbladet, 9. oktober 1968) og redigerte Paxboka År 2000 - en samling av amerikanske artikler om framtidsforskning som kom ut i 1970. I 1971 skrev han tre artikler med framtidsanalyser i Dagbladet - to av dem er tilgjengelige i fulltekst:
I 1973 publiserte han en framtidsrettet studie av Norge, "Norvege 1990 - la future d`une nation petite", i fagtidsskriftet Analyse et prévision (1973, nr. 4), som hadde sin basis i det franske Futuribles-miljøet. I 70- og 80-årene var det øvrige arbeidet på dette feltet begrenset til enkelte avisartikler om globale framtidsperspektiver. I 1991 ble han engasjert som planlegger og prosesskonsulent for seminaret Bibliotek 2020. I tillegg til det praktiske seminararbeidet holdt han foredraget "Dialog med delfiner", som handler om innovasjon og kreativitet i et framtidsperspektiv - se Bibliotek 2020 : konferanse 1991, Biri. Oslo, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, 1991. Fra 1992 var han ansatt som biblioteklærer, og skrev bl.a. disse artiklene om bibliotekenes framtidsperspektiver:
I xxx ble han engasjert av Høgskolen i Oslo til å utforme et sett scenarier for skolens framtid. Prosjektet hadde et omfang på fire måneder. Resultatet ble dels presentert som en multimediaforestilling, dels på et eget nettsted og til sist i rapporten
Fra 2004 har han - gjennom et toårig seniorstipend og et tredje år med oppsamlet FoU-tid - fått mulighet til å arbeide med disse spørsmålene i et større perspektiv. Foreløpig har han skrevet:
Hans hovedprosjekt i treårsperioden 2004-2007 er Godt å vite, som handler om utviklingstrekk ved norske spørretjenester, spesielt i digital form, i og utenfor bibliotekene. I denne analyse står framtidsperspektivene med hensyn til teknologi, markedsforhold ("referansemarkedet") og faglig identitet ("hva er en referansebibliotekar") sentralt. |
|||
| Tord Høivik -
2005/03/15 |
|||