|
Høsten 2004 inviterte ABM-utvikling meg til å
holde et foredrag om bibliotekenes framtid. I tilknytning til dette
foredraget, som du kan lese på internett, skrev jeg femten
små vignetter for å illustrere noen framtidsmuligheter.
Vignettene følger en familie - en far, hans datter og hennes
datter - gjennom perioden 1995-2035. Første artikkel handlet
om matematikklæreren Frode, født i 1935. Del to handlet
om juristen Frøydis, datteren til Frode. Dette er
tredje og siste del.
I mars og april 2005 arrangerer forøvrig ABM-utvikling
sin egen scenarieprosess, med ECON som konsulent. Utredningsgruppa
til ABM, referansegruppa fra bibliotek-Norge og en gruppe eksterne
deltakere skal utvikle sine ideer om tida fram til år 2020.
Med dette som grunnlag skal ECON skrive scenariefortellinger - som
igjen blir kommentert av deltakerne i prosessen. Det blir spennende
å sammenlikne resultatene ...
1995
Fatima er født i Førde - den forvokste handelsplassen
midt i Sunnfjord. Mor Frøydis er dommerfullmektig og far
Iskander jobber på et legesenter. Senere synes Fatima at hun
"alltid" hadde gått på biblioteket. Det er
noe med lydene og luktene.
Kanskje hun husker dem fra det første året, da mor
eller far var hjemme med henne. De trillet jo barnevogna til biblioteket
minst tre ganger i uka. Å sitte hjemme åtte timer i
strekk var ikke til å holde ut. I kroken for de minste var
det klosser og kosedyr og pekebøker. Fatima likte seg på
biblioteket.
2005
Fatimas familie har flyttet til Oslo. Selv går hun på
Vahl skole. Selv om Fatima bare snakker norsk hjemme, har hun plukket
opp litt arabisk og tyrkisk fra de andre elevene. - Salaam,
salaam, sier hun til bestefar. - Salaam aleikum,
svarer bestefar, legger hånden på brystet og lener seg
elegant framover.
Dessuten er lærerne ordentlig flinke med data. Fatima begynte
med data i første klasse. Da hun var så liten, syntes
hun det var mye lettere skrive på PC enn for hånd. Fatima
forteller bestefar om uteskolen. Når hun arbeider i kjøkkenhagen
sammen med de andre, bruker de først PC til å lage
skilt med navn på grønnsakene. Så tar de bilder
fra hagen med digitale kameraer.
Men hun er mest stolt av Boksertifikatet. Det viser at hun har
lært seg å bruke skolebiblioteket, å orientere
seg der og at hun kan behandle bøker og utstyr riktig. Boksertifikatet
utleveres etter en grundig test, og eleven må ha et sertifikat
for å få låne med bøker hjem. Til høsten
skal hun bli med i Bokpolitiet - det er en gruppe
elever som hjelper bibliotekaren, blant annet med å finne
bortkomne og savnede bøker.
2015
Fatima er i gang med en bachelorgrad i europeisk historie ved Nordsjøuniversitetet.
Ukas tema er kultur og handel i tidlig middelalder. Hun har fem
dager på seg til å utarbeide en kritisk vurdering av
Pirenne-tesen: at antikkens sivilisasjon ikke gikk
under på 400-tallet, men overlevde helt fram til 650-tallet,
da araberne tok kontrollen over det meste av Middelhavet.
Fram med digiboka - nå skal det søkes. "Pirenne"
gir seksti tusen treff i Vivisimo. Men det må jo være
undergruppen "Henri Pirenne - historian" som er relevant.
Tolv tusen treff. Avgrens til akademisk nivå, sier Frøydis
til boka. Det hjelper ikke mye: ti tusen treff. - Gi meg de tyve
mest brukte! Pling! To trykte bøker, tre bøker i fulltekst,
fjorten digitale artikler og en fjernsynsfilm fra Belgia dukker
opp.
Det er ingen kunst å finne godt fagstoff på nettet
- men Fatima vet at alle de andre også har funnet disse tekstene.
De holder nok til en B, men ikke til en A. Hun vil ha en mer personlig
vri. Tilbake til start! Hun pinger bestefar i Heraklion. - Jeg skal
lage noe om Pirenne til tirsdag, men det må være o-ri-ge-ni-alt.
Har du noe tips?
Bestefar brummer som han pleier. Så sier han:
- Hva med å se på noe mere konkret? Hva med myntene
fra 700-tallet? Du finner jo dinarer fra Damaskus helt oppe på
Gotland. God historie dreier seg ikke om informasjon, men om perspektiv.
Og jeg vet at arkeologer og numismatikere ser verden annerledes
enn vanlige historikere.
Tilbake til digiboka. Fatima søker på "Henri
Pirenne" OG "akademisk nivå" OG "arkeologisk
ELLER numismatisk perspektiv". Men nå svikter nettet.
Det finnes ingen fasett som dekker "perspektiv". Fatima
må selv ta for seg kartene over myntfunn og tabellene over
mynttyper på 700-tallet. Alt er nydelig tilrettelagt for interaktive
visninger - men hun må tolke mønstrene selv. Timene
går. Hele greia tar dobbelt så lang tid som planlagt.
Men hun får sin A. - Denne presentasjonen lærte
jeg mye av, sier proffen. - Dette bør du gå
videre med.
2025
Fatima jobber som faglig konsulent for ENLI - the European
Network for Living History. ENLI er en av de store aktørene
på kulturmarkedet i Europa. Bedriften produserer kulturreiser
der du kan lære om fortida - mens du opplever den. Du kan
seile med vikingskip fra Stavanger til York og Dublin. Du kan plyndre
kunstige klostre i Normandie og delta i beleiringen av katedralen
Saint-Michel. Du kan dra i østerled og følge
de brede russiske elver til Kiev, tungt lastet med honning og rav.
Initiativet til ENLI kom fra Nordsjøuniversitetet,
som hadde merket stor interesse for korte akademiske kurs med dramatisk
innhold og "sterke opplevelser". De valgte riktig nisje.
Fatima har hendene fulle. Turene trekker tusener av Tolkienfans
og asiatiske kulturturister. Det eksotiske Europa er IN. Guider
som behersker mandarin får 30 % språkbonus.
Avdelingen til Fatima heter The Norman Adventure. Fatima nyeste
konsept heter: Sailing to Byzantium. Hvert reisefølge
er utrustet som et kompani i keiserens nordiske livvakt - Varangergarden.
De lærer litt åsatru, gammelnorsk og byzantinsk militærteori.
Avslutningen er en kamp på liv og død med bulgarske
bander foran Miklagards murer.
Etter slagene er det filmer, foredrag og diskusjoner med Europas
fremste eksperter. De ivrigste fortsetter sine studier i mediateket
- med bibliotekpedagogen som kyndig veileder. Et
to ukers kurs er jo bare en døråpner. De øvrige
samles om mjød og magedans.
På mediateket kan de vitebegjærlige følge trådene
videre. Brynjer og våpen er av plast. Men forøvrig
er utstyret pinlig korrekt. Hos ENLI har hvert eneste produksjonsteam
sin egen dokumentalist - vanligvis en bibliotekar
på masternivå, i tillegg til historikere, multimediafolk
og opplevelsesregissører.
Det vanskeligste i denne jobben, synes Fatima, er å holde
maska. Når en kvitrende skare japanske lerkefugler trekker
sine plastsverd og hamrer løs på de bulgarske leiesoldatene
- da gjelder det å tenke blodøks, blodøks,
blodøks! Hvis noen i staben ler, krever lerkene
øyeblikkelig avslag i prisen.
2035
Fatima har blitt headhuntet til Profesjonsuniversitetet i Oslo
for å lede Læringssenteret - landets fremste miljø
for kunnskapsarkitektur og læringsdesign. Senteret tar ofte
eksterne oppdrag, og i dag har hun fått en morsom henvendelse
fra DKL - Direktoratet for kultur og livslang læring.
- Du vet sikkert at Stortinget har bedt om en full gjennomgang
av norsk kulturproduksjon etter oljealderen, sier direktøren.
- Det vi trenger fra dere er en skikkelig analyse av hva som egentlig
har skjedd her i landet på 2000-tallet. Hvordan ble kulturarv
og kulturproduksjon oppfattet i forrige generasjon? Vi ønsker
oss noe som ikke bare er ord, men som viser fram hva som hendte.
Mer musisk, om du vil.
- Du er jo en ekspert på kulturelle læringsprosesser.
Kan du lage noe for oss, slik at dagens byråkrater faktisk
kan føle på kroppen det som har skjedd. En slags opplevelsesreise
fra 2005 til 2035. Du kan kanskje begynne med seminaret det gamle
ABM-direktoratet arrangerte høsten 2004. Jeg tror det var
i forbindelse med en ny bibliotekutredning. Ikke hun Skrede, men
den som kom litt seinere. Med han kulturfyren fra Lillehammer. De
var jo fæle til å utrede, den gangen.
Lag noen friske intervjuer med gamlingene. Du husker sikkert navnene
- Bakken og Sundt og Egeland og den gjengen ... Fatima tenker seg
om. - Artig - men jeg vil ikke intervjue dem en og en. Jeg vil heller
rekonstruere hele seminaret. De fleste er sikkert i live ennå.
Og de øvrige skal jeg skaffe stand-ins for. Det er alltid
moro å spørre folk om de har lært noe nytt etter
tretti år.
- Kjære, snille digibok, sjekk om gamle Bakken lever
ennå. Bibliotek-Bakken. Hvis tidsagenten hans er på
web, kan du sette opp en samtale så snart som mulig. Femten
minutter holder - så fort som han snakker.
|