|
Fortellingen om Frøydis handler om det globale Norge. Globalisering
er noe som skjer i dagliglivet. De norske tamilene vi møter
på fjernsynet og de skandinaviske turistene som blir tatt
hånd om på Thailands sykehus, lever i vår nye
"globale landsby". Flodbølgen i Det indiske hav
er den første naturkatastrofen som viser sammenhengene i
verdenssamfunnet. Det eksotiske bli hjemlig. Det som var fjernt,
blir nært.
Mange land og lokalsamfunn rammes av samme ulykke - fordi vi reiser,
studerer og arbeider over hele verden. Dermed får også
engasjementet og hjelpetiltakene en verdensomspennende karakter
- som samtidig er personlig, nær og lokal. FNs nødhjelpskoordinator
heter Jan Egeland - jeg kjenner ham godt fra mine år som fredsforsker.
Igal Voronel fra Deichman er trygt tilbake i Norge.
Bibliotekene hører naturlig hjemme i en slik sammenvevet
verden. De er dypt lokale og intenst globale på samme tid.
IFLAs president, Kay Raseroka, er selv fra Afrika - der hun leder
universitetsbiblioteket i Botswana. Hun ber bibliotekmiljøene
verden over støtte hjelpearbeidet og gjenreisningen. Hun
ber også verdenssamfunnet gjenopprette bibliotektjenestene
i de rammede områdene så raskt som mulig. Fordi bibliotekene
kan gi kunnskap, fellesskap, mening og håp. Frøydis
tenker på samme måte.
Høsten 2004 inviterte ABM-utvikling meg til å
holde et foredrag om bibliotekenes framtid. I tilknytning til
dette foredraget, som du kan lese på internett, skrev jeg
femten vignetter for å illustrere noen framtidsmuligheter.
Vignettene følger en familie - en far, hans datter og hennes
datter - gjennom perioden 1995-2035. Forrige artikkel handlet
om matematikklæreren Frode, født i 1935. Dette er
del to - om Frodes datter Frøydis, som er født i
1965.
1995
Frøydis er dommerfullmektig i Førde, men har fødselspermisjon.
Hun er gift med Iskander, som er utdannet i Tyrkia. Han har arbeidet
som lege i Norge siden 1991. Fatima er deres første barn.
Frøydis tar ofte en tur innom biblioteket med Fatima. Hvis
hun får med seg en venninne som kan passe ungen, kan hun også
ta seg en tur i svømmehallen. De avslutter med kaffe og wienerbrød.
Kulturhuset er greit på den måten.
- Fattern er lei av å undervise. Det skjønner
jeg godt. Matematikk er jo så abstrakt. Bare x-er og y-er
og alfa og beta. Og så hadde ingen hørte om matematikkboka
han ville ha. Men det var tull å klage på biblioteket.
De vanlige bibliotekarene kan jo ikke være spesialister
på alt mulig.
- Det er noe helt annet på fagbibliotekene. Da jeg
studerte juss i Bergen, ble jeg skikkelig imponert. Selv om de
ikke var jurister, var jentene rågode til å spore
opp gamle dommer. Til og med ute i Europa. Hvis du synes det norske
systemet er kronglete, bør du ta en titt på Europaretten.
Ti ganger verre enn differensiallikninger, spør du meg.
Men nå må jeg hjem med gullungen. Det er min tur til
å lage middag.
- Hvorfor hun heter Fatima? Spør biblioteket. Jeg
må løpe.
2005
Frøydis har blitt underdirektør i Utenriksdepartementet.
Hun har spesialisert seg på islamsk rett og tok Islamic
Legal Studies Program (ILSP) ved Harvard i 2004. En rekke
kompliserte saker havner på hennes bord. Hun bruker fagbibliotekene
stadig vekk. Litteraturen hun trenger finnes snart her og snart
der. Noe er i UDs eget bibliotek. Andre dokumenter må hun
få fra Juridisk bibliotek, eller Nobelinstituttet, eller Humsam,
eller Utlendingsdirektpratet, eller Institutt for fredsforskning,
eller, eller, eller ...
Det er liksom ingen grense for mulige oppbevaringssteder. Frøydis
klager ikke over bibliotekarene. Hun er godt kjent i miljøet,
og de står på hodet for å skaffe det hun ber om.
Men hvorfor må det være så vanskelig å få
til en felles oversikt og en felles innkjøpspolitikk for
dette materialet. Alle har brukerne i sentrum, sier de. Hvorfor
kan de ikke samarbeide mer om å tilfredstille brukeren?
Og hvorfor kan ikke de som utgir juridiske dokumenter legge dem
på nettet øyeblikkelig? Og hvorfor kan de ikke holde
dem oppdatert?
Jeg hører de snakker om det hybride biblioteket. Hybrid
betyr bare dobbelt så mye arbeid. Alt jeg finner på
nettet må jeg sjekke på papir. Jeg spurte en utgiver
om vi ikke kunne få ett sammenhengende autoritativt system.
Han så bare rart på meg.
- Du må da skjønne at Internett aldri vil være
noe annet enn et supplement, sa han. Dusten.
2015
Frøydis er fortsatt i Utenriksdepartementet - nå som
spesialrådgiver og UDs fremste ekspert på islamsk rett.
Vennene hennes syntes det var et sært valg av spesiale, men
de har for lengst skiftet mening. Hun raste jo oppover i systemet.
Etter at Fatima ble ferdig med videregående, er det lettere
å jobbe internasjonalt. Frøydis deltar i delegasjoner
til Syria, skriver strateginotater om islamske banker - som ikke
har lov til å ta renter, konfererer med muslimske kolleger
i Malaysia, og sniker inn noen timer som gjesteforeleser ved Juridisk
fakultet.
Men behovet for kompetanse er umettelig. Hva er fiqh?
Er det noen forskjell på sharia hos Sunni
og hos Shia? Hvem er disse hanibittene? Har det
noe med Hannibal å gjøre? Hva med muslimene i Tatarstan?
Vi har nettopp fått en offisiell epost-henvendelse fra stormuftien
av Jerusalem - og hva søtten er en mufti?
Spørsmålene hagler. Mange av henvendelsene krever i
grunnen ikke hennes spesielle kunnskaper. Norge har - som vanlig
- engasjert seg i den store verden uten å sørge for
bygge opp fagkompetansen på hjemmebane.
Frøydis allierer seg med biblioteket. Sammen setter de opp
en nettportal om Islamic law for the West - med
et godt utviklet kundehåndteringssystem for å håndtere
spørsmål og svar. De kjøper inn en håndfull
bøker for begynnere - og holder en seminarrekke under Ramadan.
Nå begynner en ny tidsalder for brukerne. Frøydis sender
ut sin fatwa på intranettet.
Alle henvendelser går først til biblioteket - der
"frøken Sharia" siler ut de enkle og sender nøttene
videre til Frøydis. Spørsmål som ikke haster
så mye, kjøres ofte gjennom Google
answers. Travle statssekretærer får beskjed
om å lese seg opp på Schacht (HTM)
- og bruke portalen flittig. Stormen av spørsmål dabber
av. Den nye portalen vokser og vokser. Frøken Sharia får
fire ekstra lønnstrinn og en ny bibliotekassistent.
2025
Frøydis, Iskander og Fatima feirer 60-årsdagen hos
bestefar Frode i Heraklion. Frøydis er nettopp utnevnt som
ambassadør til Tyrkia. Etter at Tyrkia ble med i EU er Ankara
en av nøkkelpostene i den norske utenrikstjenesten. Tyrkia
er broen til den hele muslimske verden. I politiske kretser er hun
høyt anerkjent for sin ekspertise på Islam og for sine
praktiske evner som diplomat og konfliktløser.
Bare noen få vet at hun også ferdes i bibliotekenes
indre sirkler. Der blir hun blir berømmet for sin samarbeidsvilje
og sin effektive bruk av de faglige nettverkene i juss og islamske
studier. Frøydis har stadig kontakt med Alexandria. I et
rent bibliotekfaglig perspektiv finnes det mange større og
viktigere institusjoner enn Bibliotheca Alexandrina
i Middelhavsområdet. Men den symbolske verdien kan ikke måles
i penger.
Ex oriente lux, het det i antikken. Lyset kommer
fra Østen. Det gamle Hellas var like mye en arvtager som
en nyskaper. Her i Nilens delta samles trådene - fra det gamle
Egypt, fra perserriket, fra Hellas, fra Rom og tidlig kristendom,
fra arabere, tyrkere og vestlige koloniherrer. I dagens verden er
kultur en råvare - og kultur har Egypt nok av. Kulturindustrien
er landets viktigste kilde til valuta. Egypterne visste hva de gjorde
da de satset så mange hundre millioner pund - på dette
monumentet over hellenistisk kultur - i slutten
av forrige århundre.
Den nedslitte havnebyen har gjenvunnet sin magiske kraft. Byen
har blitt en internasjonal møteplass, med konferanser, forhandlinger,
utstillinger, cruiseskip og kursvirksomhet over en lav sko. Det
viktige er ikke biblioteket, men drømmen
om biblioteket: - We are such stuff / As dreams are made on
and our little life / Is rounded with a sleep...
2035
Fra bisettelsen i Stavanger reiser Frøydis til Kreta for
å rydde huset etter Frode. På flyet hører hun
skremmende nyheter. Etter den korte israelske borgerkrigen i 2033
har EU- og FN-styrker klart å holde partene i ro. Men spenningen
er høy. Frontene går på kryss og tvers: jødiske
ekstremister mot jødiske liberale, palestinere mot israelere,
muslimer mot kristne, islamske ekstremister mot islamske demokrater,
...
Nå er en radioaktiv sprengladning funnet like ved Al Aqsa-moskeen.
Hadde den eksplodert, ville tusener blitt drept - og landet satt
i brann. Frøydis husker det politiske kaoset i Libanon. Er
det noe hun kan gjøre? Jerusalem trenger ikke penger, eller
våpen, eller diplomater. Det internasjonale samfunnet er livredd
for en ny krig i Israel og betaler villig det som trengs. Likevel
står alt i stampe. Hundre års bitterhet gløder
under overflaten.
Hun må finne på noe nytt. Hva med bibliotekene? Frøydis
henter fram UNESCOs manifest for folkebibliotek. To av bibliotekets
oppgaver er:
- ensuring access for citizens to all sorts of community information
- fostering inter-cultural dialogue and favouring cultural
diversity
Det er bare noen få sosiale nettverk som er til stede over
alt. Biblioteket er ett av dem. Dette er prinsipper hun kan bruke.
Frøydis kjenner alle og går rett til topps. - Digibok.
Kontakt Biblioteca Alexandrina. Direktøren. Prioritet Ultra.
Dagen etter flyturen har hun aksjonsgruppen klar. Bibliotekene
i Alexandria, Jerusalem, Beirut, Damaskus, Istanbul og Athen fronter
kampanjen Salaam Maktaba: "Vi møtes
på biblioteket". Den arabiske liga, FN, EU, UNESCO og
IFLA er orientert. Alle bibliotek i Midt-Østen blir bedt
om å satse på kontakt mellom folkegruppene. Bill og
Melinda donerer tyve oversettere, modell Babel Ultima,
til hvert eneste bibliotek som blir med på opplegget. Politiske
forhandlinger må foregå andre steder. Men bibliotekarene
er forpliktet til å skape dialog. Det hører til profesjonsetikken.
Før hun egentlig er klar over det, har Frøydis (60)
startet sin seniorkarriere - som generalsekretær, ideolog
og nomadisk problemløser for Salaaam Maktaba. Penger er intet
problem. Frøydis har høy tillitt og full ryggdekning
hos norsk UD, hos EU og hos Melinda. Men å bruke millionene
med fornuft - det krever både kunnskap, kreativitet og integritet.
|