Scenarier og vignetter
Den nye bibliotekutredningen har tenkt å bruke scenarier
som ett av sine verktøy. Scenarier er fortellinger
om framtida. De beskriver flere mulige - eller tenkelige - utviklingsveier,
med et langt tidsperspektiv - vanligvis minst ti år. Men hvorfor
lager folk scenarier? Og hvorfor er det så mange av dem akkurat
nå, på begynnelsen av 2000-tallet?
Så lenge samfunnet forandrer seg langsomt, er det liten etterspørsel
etter framtidsstudier. Organisasjoner griper til scenarier og andre
framtidsverktøy når de opplever framtiden som åpen
og usikker. Diskusjoner om strategi og linjevalg blir ofte begrenset
av partenes dagsaktuelle ønsker og interesser. Scenariene
skal skape en åpnere og dristigere ramme for slike samtaler.
Mange scenarieforfattere liker å illustrere de brede scenariene
med korte konkrete beskrivelser fra "det virkelige liv".
Da blir det lettere å få et bilde av hva de store linjene
kan bety for levende mennesker av kjøtt og blod. Slike glimt
av framtida har jeg kalt vignetter.
Høsten 2004 inviterte ABM-utvikling meg til å holde
et foredrag om bibliotekenes framtid. Dette foredraget kan du lese
på internett. I tilknytning til foredraget skrev jeg femten
vignetter for å illustrere noen framtidsmuligheter. Vignettene
følger en norsk familie - en far, hans datter og hennes datter
- fra 1995 til 2035.
Frode er matematikklærer, født
i 1935. Vi møter ham når han er seksti. I 1995 har
han nettopp sluttet i jobben. Nedenfor følger vi ham gjennom
aktive pensjonsår til han døe i 2035. Frøydis
er datteren til Frode og utdannet jurist. I den neste artikkelen
møter vi henne først som dommerfullmektig i Førde,
i 1995. Fatima er datteren til Frøydis. I tredje artikkel
møter vi henne i barnevogna - og følger henne gjennom
skolegang, studier og vekslende jobber til hun blir førti.
Fortellingen om Frode
1995
Frode er en mattelærer av det gamle slaget. Han har hovedfag
i matematikk fra 1962 og har lenge arbeidet som lektor i videregående
skole. Gjennom mange år har han øst av sin entusiasme
for dette faget - det er jo selve kjernen i vår vestlige kultur.
Men etter 33 år med undervisning føler han seg sliten.
Elevene har stadig dårligere bakgrunn og bryr seg stadig mindre
om faget.
For noen år siden ba han skolebiblioteket kjøpe inn
noen populær bøker om matematikk. Men bibliotekaren
virket usikker, og det kom lite ut av tiltaket. Nå er Frode
sykmeldt. Han er frisk og rørig - det er undervisningen han
ikke orker. Snart blir han 62 og kan søke avtalefestet pensjon.
Endelig har han tid til å gå løs på Hofststadters
magnum opus - men så har det lokale biblioteket aldri hørt
om Gødel, Escher, Bach.
De klarer til slutt å låne den inn fra Oslo. Men hvorfor
er bibliotekarene så flinke med romaner og så svake
på matematikkens bestselgere? Hofstadter fikk jo Pulitzerprisen
i 1979. Frode spør datteren Frøydis, som nettopp har
stukket innom. - Det er da opplagt, svarer Frøydis.
- Bibliotekarene kan ikke være spesialister på alt
mulig. Matematikk er jo bare for fagfolkene. Romaner er beregnet
på alle.
2005
Frode (70) koser seg. Endelig har politikerne oppdaget realfagene.
Nå skal det bli slutt på lærere som underviser
i fag de ikke selv mestrer. Folkebiblioteket har blitt mye flinkere
til å kjøpe inn realfag. Astronomi og biologi er mest
i skuddet, men de trekker matematikken med seg. Spesielt hyggelig
var det at Deichmanske bibliotek tok kontakt og spurte om han ville
delta i deres nye ekspertnett. De trengte fagfolk
som kunne svare på krevende spørsmål og som kunne
veilede det faste personalet.
Etter store mediaoppslag om Biblioteksvar i januar
hadde det strømmet inn med spørsmål. Spørrekassen
tok stadig mer tid og krevde stadig mer kompetanse. Biblioteket
håpet han kunne hjelpe med epostsvar uten betaling. Budsjettet
var pinetrangt. Men hvis han holdt kurs, skulle han selvsagt få
sin lærerlønn. Det var greit for Frode. Det viktige
var jo at vitenskapens dronning - matematikken
- var på vei tilbake til samfunnet.
2015
Frode er blitt åtti år - og har mer å gjøre
enn noen gang. I sommerhalvåret bor han på Sørlandet
og om vinteren på Kreta. Det Norske Senioruniversitetet har
en liten campus i Heraklion - i samarbeid med University of Crete.
Frode underviser i matematikkens kulturhistorie
og i økonomisk planlegging for pensjonister.
Han har et godt samarbeid med bibliotekarene ved begge institusjonene.
Hovedbibliotekaren ved Senioruniversitetet hadde faktisk hørt
om den arkimediske lov, at "et legeme som
nedsenkes i vann letner like mye som vekten av det vannet den fortrenger".
- Det finnes fortsatt litt dannelse igjen, tenker Frode. Rask tilgang
på nye DLO-er (digitale læringsobjekter) er veldig nyttig.
Da Frode trengte en interaktiv simulering av loven, med ulike legemer
og fritt valg av egenvekt, fikk han den levert over nettet etter
noen få minutter.
Samarbeidet med Biblioteksvar fortsetter. De
nye referanserobotene håndterer over åtti prosent av
spørsmålene. Men de vanskelige oppgavene må fortsatt
levende mennesker ta seg av. Det hender Frode selv svarer - for
å kjenne systemet på pulsen. Men hans viktigste oppgave
er å kvalitetssikre matematikkrutinene. Det er umulig å
sjekke alle svar i forkant. Men en liten del - akkurat nå
er det to prosent - av transaksjonene som gjelder matematikk blir
automatisk kopiert til Frodes innboks.
Frode vurderer svarene. Han finner sjelden direkte feil - men noen
svar er ufullstendige eller passer dårlig for den aktuelle
brukeren. Det er ikke nok å kunne matematikk. Å svare
elever og studentere krever didaktikk. Som gammel
mattelærer vet Frode hvordan det skal gjøres - slik
at svaret sitter. Robotsystemet kan alltid forbedres. Og de som
svarer i førstelinja trenger både innføringskurs
og oppfølging. Frode finpusser den matematiske biten - bak
kulissene. Han lærer mye av Dr. Math - de var tidlig ute på
dette området.
2025
Frode har blitt nitti - og har endelig trukket seg tilbake fra
arbeidsmarkedet. Årene som seniorlærer og matematisk
konsulent har gitt ham mye. Nå er det på tide å
trappe ned. Frode føler seg ikke lenger som en nordmann på
besøk i Syden. Han har blitt like gresk som norsk. Frode
har alltid satt pris på den greske matematikken - Euklid,
Arkimedes, Diofantos. Femten år i Hellas har gitt ham en ny
forankring i hele det greske universet.
Det norske alvoret - sykdommen til døden - har smuldret
bort i det klare lyset, i det nakne landskapet og i en kultur som
er eldre enn kristendommen. Tidlig om morgenen har han sett Afrodites
fotspor i den våte sanden. Derfor fortsetter han å pendle.
Flyselskapet Senior Travel flyr fast mellom Norge og en rekke destinasjoner
ved Middelhavet.
Både flyreise og tilslutningsrutene er tilrettelagt for eldre
mennesker: god plass, god tid, personlig hjelp med bagasje og med
alle praktiske spørsmål. De engstelige kan gjerne prate
med familien eller kontakte fastlegen underveise - alle seter på
fly og buss har full webaksess. Men de fleste nøyer seg med
å lese noen skjermtekster, slappe av med en film, eller fortsette
skravla på et eller annet diskusjonsforum.
Frode deltar fortsatt på Matematikk og bibliotek,
som han startet i 2008. Da gikk det mest i chat og e-post. Nå
kan han velge mellom tekst, lyd og video - i sanntid og ettertid
- som fulltekst og sammendrag - etter behov. Men skravla er den
samme. Rett før de lander er det mange som henger simultanoversetteren
rundt halsen. Frodes sidemann har kjøpt nyeste versjon: Babel
4.0. - God dag, god dag! sier han på norsk.
- Kalimera sas, kalimera sas! piper bableboksen. Frode
lar oversetteren ligge i veska. Etter seksten år i Syden snakker
han dimotiki som en innfødt.
2035
Frode er nettopp død, hundre år gammel. Begravelsen
i Stavanger samler venner og kolleger fra hele verden. Frode har
deltatt i mange miljøer. Så lenge han var aktiv, forente
han sirklene. Nå krysser de hverandre for siste gang. Greske
nymaoister prater med sørlandske pinsevenner. Trauste skolesjefer
og heftige unge matematikere menger seg med masterbibliotekarer
og hvithårede middelhavspendlere.
Frøydis og Fatima holder hver sin tale. Frøydis
snakker om sin far matematikklæreren som ble både grekofil
og fagreferent på sine eldre dager. Fatima snakker om sin
muntre bestefar, som hjalp henne med regnestykkene da hun var liten
og som viste henne biblioteket i Alexandria da hun var femten år
gammel.
- Han stilte så lure spørsmål, sa hun.
- La meg ta et eksempel. Zeno treffer en mann som sier: alle kretere
er løgnere. - Og hvor kommer du fra, spør Zeno?
- Fra Kreta, sier mannen. - Hva skal Zeno tro på?
Direktøren for Deichman priser referansepioneren. Nasjonalbibliotekaren
har valgt ut Frodes nettsted - sirlig utviklet siden 1995 - til
permanent oppbevaring i samlingen Norsk Biografisk Nettikon.
Ungdomskoret avslutter med Grieg og Theodorakis. Begravelsen overføres
live på web. Hvis du ikke fikk den med deg, kan du alltid
se den i reprise på NBN. |