13. Det uferdige

Det er vanskelig å diskutere bibliotekstrategi i bibliotekmiljøet. Da jeg ble kastet inn på arenaen - som fersk biblioteklærer i 1992, var tanteloven fortsatt sterk.

Du skal ikke tro du kan fortelle OSS noe ... Her var det mange uskrevne regler og mange ømme tær.

Taket er hevet siden den gang. Men fortsatt er miljøet lite og tett. Bibliotek-Norge er en liten verden. Alle kjenner alle. Hyggelig - gud bedre! Det sosiale fungerer utmerket.

Men samtalene om bibliotek pendler ofte mellom harmoni og taushet. De motstridende interessene i miljøet og de reelle faglige uenighetene trer sjelden klart og tydelig fram. De sterkeste tilhengerne av ytringsfrihet ytrer seg ikke fritt.

Biblioteket er ikke lenger en selvsagt institusjon. Jeg tolker det som skjer i Norge et signal om oppbrudd. Kniven nærmer seg strupen. I forhold til framtida er biblioteket en uferdig institusjon.

I dette foredraget har jeg forsøkt å se på bibliotekene fra uvante - men ikke helt uvante vinkler. Det er bare i det uferdige - i området mellom det kjente og det ukjente - at "væsentlige ændringer" er mulig. Mer ...