Hva er scenarier?

Fortellinger om framtida

Scenarier er en type beslutningsverktøy. Scenarier er formet som fortellinger om framtida. De beskriver flere mulige (eller tenkelige) utviklingsveier i framtida, med et langt tidsperspektiv - vanligvis minst ti år.

Olje- og energi

Olje- og energidepartementet beskriver scenarieverktøyet slik:

Scenarier er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarier er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser.

Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Et scenario kommer derfor aldri alene. ...

Scenarier søker å formidle en langsiktig helhetsforståelse hvor det nettopp er samspillet mellom mange faktorer og drivkrefter som er avgjørende. ...

Gjennom å bli kjent med scenarier, skal man kunne lære å kjenne også de drivkreftene for forandring som allerede har begynt å påvirke vår situasjon og som kan komme til å øke sterkt i betydning.

Scenarier skal også kunne utfordre veletablerte virkelighetsforståelser og problematisere utviklingstrekk som ellers gjerne tas for gitt ...

OED har solide kunnskaper på scenarieområdet. Aktørene i olje- og energisektoren må nødvendigvis arbeide innenfor uvanlig lange tidshorisonter. Alle "greie" olje- og gassfelter er forlengst satt i produksjon eller tømt. Nye felter - og gjenbruk av eldre felter - krever svært store investeringer. Bare langvarig produksjon til akseptable priser kan gi brukbar avkastning. Planleggingen må både ta hensyn til den teknologiske utvikling - som gradvis gjør det mulig å utnytte krevende felt - og til den sannsynlige utviklingen av markedet for olje og gass i flere tiår framover. De store oljeselskapene har derfor vært blant pionerene i framtisstudiemiljøet.

Utdanning og bibliotek

Bibliotekenes framtid er ikke knyttet til olje og gass, men til læring, kunnskap og kultur.  Det OED sier om scenarier er fortsatt gyldig. Men det sosiale grunnlaget for gode scenariediskusjoner er langt svakere i utdanningssektoren. Oljeselskaper må være framtidsrettede for å overleve. Utdanningsinstitusjonene og lærerne er mer opptatt av å overleve fra dag til dag.

Skoler, høgskoler og universiteter er som oftest langsomme og konservative institusjoner. Det samme gjelder bibliotekene. Organisasjons- og debattkulturen er sjelden innstilt på å utfordre veletablerte virkelighetsforståelser og problematisere utviklingstrekk. Endringslysten er laber så lenge de ytre utfordringer mangler. Det hjelper ikke å rope ulv! så lenge vargtassen holder seg på avstand. Den må hyle rett utenfor vinduene før folk tar udyret på alvor.

Jeg sier dette både som sosiolog og ut fra min erfaring som scenariebygger for Høgskolen i Oslo. For fem år siden skrev jeg fire scenarier på oppdrag fra høgskolens ledelse. Scenariene løftet fram noen sentrale problemer, motsetninger og veivalg ved høgskolen. De ble presentert - og høylydt applaudert - på en godt besøkt multimediaforestilling våren 2000. Og det var det.

Det var ingen som kritiserte scenarienes innhold eller relevans. Folk ville bare ikke diskutere problemstillingene - i hvert fall ikke i åpne fora. I månedene etter presentasjonen prøvde jeg både muntlig og skriftlig å lokke til debatt. Tausheten var øredøvende.

En krevende sjanger

Bibliotekutredningen har i utgangspunktet to store målgrupper: bibliotekbransjen og myndighetene. I forhold til målgruppene kan scenarier, for å si det enkelt, brukes på tre måter:

1. som et uforpliktende samtaletema
2. som et middel til læring og dypere forståelse
3. som basis for en forpliktende beslutningsprosess

Det er lett å oppnå det første. Det er krevende å oppnå det andre. Det er meget vanskelig å oppnå det tredje. Når det gjelder scenarier, er resepsjonen minst like viktig som produksjonen.

Gode scenarier er sjelden populære. Det viktigste poenget med scenarier er å skape brudd. Scenarier trekker fram andre faktorer enn de vi tenker på til daglig. De framhever bristende forutsetninger og uløste spørsmål. De legger nye premisser for debatten.

Scenariet er både en litterær sjanger og et beslutningsverktøy. Den litterære delen er enkel. Det er ikke vanskelig å skrive treffende scenarier - hvis man vet hvordan. Det er mye vanskeligere å få til gode prosesser rundt scenariene.

Det ligger derfor en innebygd spenning mellom en utredning, som gjerne har et bundet mandat, og et scenariearbeid, som forutsetter frihet fra andres premisser. De to sjangrene trekker i hver sin retning. Ønsket om kontroll kommer i konflikt med ønsket om kreativitet. Forutsigbarheten tevler med fantasien.

Gode scenarieprosesser krever åpenhet, dristighet og vilje til å utforske nye muligheter. Samtidig må de nye ideene bringes tilbake til hverdagen og den konkrete planlegging. Det er lett å fabulere. Det er lett å være nøktern. Å kombinere de to er høy kunst.