Bibliotekbransjen |
BSC | ||
|
Den norske bibliotekbransjen er liten sektor i norsk samfunnsliv. Hele miljøet består kanskje av rundt fem tusen mennesker: bibliotekarer, andre bibliotekansatte, ansatte i bibliotek- og kulturforvaltning og noen få spesielt interesserte personer fra nærskyldte bransjer og yrker: kulturpolitikere, forfattere, forlag, oversettere, o.l. Når det gjelder organisering, er bransjen er preget av svært mange små enheter - helt ned til små bibliotek med ett årsverk eller mindre. Selv de aller største bibliotekene - Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo og Deichmanske bibliotek - er bare mellomstore bedrifter med et par hundre ansatte. Denne lille sektoren er imidlertid tett organisert, med tallrike faglige og forvaltningsmessige relasjoner på kryss og tvers. Det må være lov å si at bibliotekbransjens interne omstillingsevne - det vi har klart å få til på egen hånd - har vært begrenset. I en årrekke satt de tre viktigste nasjonale aktørene:
på hver sin tue - ute av stand til å ta et samlet grep i forhold til den raske digitale utviklingen. Dette bidro til å svekke den faglige og prinsippielle debatten om bibliotekenes framtid. Debattantene hadde så mange lokale interesser å ivareta, at de ikke var innstilt på åpne diskusjoner uten sikkerhetsnett. Nå har Tilsynet og RBT blitt en del av ABM-utvikling, mens Nasjonalbiblioteket har blitt grundig reorganisert. Jeg tror dette har styrket handlingskraften. Arbeidet med Norsk Digitalt Bibliotek har kommet godt i gang - riktignok lenge etter at britene, danskene og finnene kom på banen. Men det er fortsatt stor avstand mellom de mest endringsvillige og de mest forsiktige delene av bibliotekmiljøet. En student sendte meg nylig dette sitatet, fra professor Ole-Andreas Rognstad (Morgenbladet, 17.09.04):
Jeg er enig. Det har ingen hensikt å klage mere høylydt. Det bransjen trenger for å bli hørt er å tenke grundigere, tale tydeligere og skrive dristigere. |
|||
| Tord Høivik - 2005/03/07 |
|||