Kursøkonomi og entreprenørskap: 
om HiOs regler for produksjon og salg av undervisning 

Notat til møte med Else Bjørnæs 23.01.02

HiO ønsker å øke sin produksjon av eksternt finansierte undervisningstilbud ("betalingskurs") fra 3% til 5% av heltallsekvivalentene i perioden 2001-2003. Dette forutsetter på den ene siden at HiO har et administrativt apparat, en pedagogisk infrastruktur og tilgjengelig faglig arbeidskraft til å utvikle, markedsføre og gjennomføre kurs det er etterspørsel etter - og på den andre siden at markedet er villig til å betale de direkte og indirekte kostnadene ved å utvikle og gjennomføre kursene.  

HiO har som hovedprinsipp for sine interne kalkyler at kostnadene ved betalingskurs settes lik brutto lønnskostnader + 50% overhead. To spørsmål dukker umiddelbart opp:

• Hvordan bør brutto lønnskostnader beregnes?
• Hvordan bør pris til kjøper beregnes?

- for å fremme høgskolens målsettinger om større omsetning, om høy faglig kvalitet, om bevisst entreprenørskap, osv.

I dag beregnes lønnskostnadene for EVU på basis av antall undervisningstimer: Forelesningstimer har faktor 4, veiledningstimer har faktor 1,5. (Et tilleggsspørsmål: i regelverket for regulær undervisning brukes også faktor 2, for seminarundervisning. Er dette relevant for EVU?)

Et kurstilbud på 1 vekttall - la oss si 15 timer undervisning - kan benytte ulike undervisningsmetoder. Med rene forelesninger (A) vil dette tilsvare 60 arbeidstimer. Med 3 timer forelesning og 12 timer veiledning (og bare en veileder) -  vil det tilsvare 30 arbeidstimer (B).

1. Skal kunden kunne gå inn i selve undervisningsopplegget, selv velge undervisningsform - og få halvert prisen hvis de velger B?
2. Skal avdelingen eller utdanningen kunne beholde prisen pr. vekttall (basert på faktor 4) - men velge undervisningsform B og halvere tilbudet til lærerne?
3. Bør avdelingen i sine kalkyler regne med samme timelønn innenfor arbeidsplanen (der årsverket inneholder 1000-1200 tilgjengelige arbeidstimer til undervisning) og utenfor arbeidsplanen? Eller blir den økonomiske planleggingen bedre dersom vi skiller mellom "indre" og "ytre" timer?
4. Hvordan skal utviklingsbehovene i forbindelse med betalingskurs ivaretas?
5. Er det teknisk greit (for Økonomiseksjonen) å lage økonomiske rapporter som viser inntekter og utgifter for avsluttede betalingskurs?
6. Blir slike rapporter laget og benyttet i plaleggingen av nye/gjentatte kurstilbud?

Jeg har ellers inntrykk av at økonomireglementet i liten grad vektlegger inntektssiden av HiOs virksomhet (se under):

Fra HiOs interne økonomireglement 

4.2 Utgifter

Høgskolens utgifter består av lønns- og personalutgifter og utgifter til kjøp av varer og tjenester. Myndighet til å bestemme hva høgskolens budsjettmidler skal brukes til, budsjettdisponeringsmyndighet innenfor de rammer styret og avdelingsstyrene fastsetter, ligger til høgskoledirektøren og avdelingsdirektørene. Budsjettdisponerings-myndigheten kan delegeres etter reglene under kap. 2.

Enhver beslutning som medfører at høgskolen pådras utgifter, skal vurderes ut fra høgskolens bebov i forhold til den planlagte virksomhet. Den som tar beslutning om å pådra høgskolen en utgift, må påse at det er dekning for utgiften innenfor den rammen vedkommende har myndighet til å disponere.

4.6 Inntekter 

Høgskolen bruker to forskjellige faktureringssystemer for utfakturering. Faktureringen av studentavgifter behandles av faktureringsmodulen i det studieadministrative systemet FS, mens faktureringen av høgskolens kunder behandles av ordre/faktureringsmodulen i økonomisystemet Agresso.