De gode eksemplene:
Pedagogisk bruk av verdensveven

Program for JBIs forskningsforum - som har vokst til å bli en fagdag - 20. desember. Referat: HTM

Program 

Lunsjpause

1200-1300

Fagdagen

Høgskolen i Oslo har en klar målsetting om integrasjon av IKT i undervisningen. Avdeling JBI har imidlertid (i strategiplanen) satt seg høyere mål: 

at våre utdanninger skal være blant de ledende i Norge når det gjelder å anvende veven og andre digitale verktøy. Planen forutsetter at alle lærerne skal ha pedagogisk og teknologisk kompetanse i produksjon av vevbasert undervisningsmateriell. 

Det er naturlig å se denne fagdagen som et bidrag til å bygge opp slik kompetanse. 

Dagen er forberedt av en gruppe på tre personer: Øivind Frisvold (leder), Aase Hjelde og Tord Høivik. I opplegget har vi lagt hovedvekten på bruk av WWW i vanlig klassebasert undervisning. Her vet vi at noen er i en startfase, mens andre har kommet et godt stykke på vei. Vi håper den første gruppen kan dra nytte av den andre gruppens erfaringer. 

Vevkompetanse

Samtidig bør dagen ses i en større sammenheng. Avdelingen ønsker å bygge opp undervisnings- og oppdragskompetanse på mer krevende områder: 

• vevbasert design (lay-out, informasjonsarkitektur)
• digitale multimedia (foto, lyd, video)
• digitale informasjonssystemer (databaser med vevinnganger)
• IKT-basert fjernundervisning (som ISFI)

Vi ser også store muligheter i å trekke våre mange dyktige studenter dypere inn i dette utviklingsarbeidet. Sivilbibliotekarstudiet er et godt eksempel. 

Vi kommer tilbake til disse satsingsområdene neste år. I denne runden ønsker vi å konsentrere oss om den pedagogiske bruken av veven - og om de mange små skrittene som fører fra "tavlebasert" undervisning til vevbasert læring i grunnutdanningene. 

Tale, skrift og vevskrift

Å bruke IKT i undervisningen er ikke - i seg selv - et pedagogisk framskritt. Teknologien er et hjelpemiddel - nødvendig, men ikke tilstrekkelig.

Det samme gjelder naturligvis også de etablerte undervisningsteknologiene: den trykte boka, tavla, kompendiet, oppgaveheftet, lysarket. Å bruke SKRIFT i undervisningen er ikke - i seg selv - et pedagogisk framskritt. Ordet boklærdom har fortsatt en negativ klang. Steinerpedagogene sverger fortsatt til det TALTE ordet.

JBI har som målsetting at lærerne selv skal "skrive på veven". Høgskolen som helhet har også et slikt mål. Men for avdeling JBI er det en nødvendighet. Vi arbeider med mediefag, og de digitale mediene dominerer nå utviklingen på praksisfeltet. En ny journalist eller en bibliotekar som ikke behersker vevskrift, er ikke på høyde med yrkets krav. 

Som sosiale og kommuniserende individer får vi altså tre, i stedet for to, kanaler: tale, skrift og vevskrift. Mange av studentene har for lengst oppdaget dette.  Og der studentene går foran, må lærerne pent følge etter ...

Suksesskriterier for IKT-utvikling
i en utdanningsinstitusjon

1. Ildsjeler på grasrota
2. Støtte og handlingsrom fra ledelsen
3. Studentene som drivkraft
4. En egen organisatorisk IKT-satsingsenhet
5. Tilgang på teknisk utstyr for samtidig produksjon av undervisningsmateriell og distribusjon til studentene.
6. Lett tilgjengelig brukerstøtte for lærere og studenter
7. Lav brukerterskel for produksjons- og visningsverktøy
8. God toveis kommunikasjon mellom læreren og studentene, og internt i studentgruppa
9. Informasjonsflyt og intern koordinering. Det er viktig å samkjøre endringer og å skape dialog i organisasjonen, for å unngå misforståelser og misnøye.
10. Festina lente - skynd deg langsomt. Det går fort og sakte samtidig.

Bearbeidet versjon av Tabell (s. 41) hos Lise Falkfjell og Synnøve Skjersli. Bruk av IKT som læringsverktøy i høyere utdanning. Case-studier av Universitetet i Lund og Ålborg. Oslo: NIFU 2000. NIFU skriftserie nr. 4/2000.