Økonomisk strategi II

Rådet får HiOs budsjetter til behandling. Men de årlige budsjettene blir også behørig behandlet - og heftig diskutert - mange steder i organisasjonen. På rådsmøtet 30. juni skal vi derfor konsentrere oss om høgskolens langsiktige økonomi, om faktorene som bestemmer økonomien og om hva vi selv kan gjøre for å styrke økonomien. 

Den kortsiktige økonomien møter vi altså en gang i året, når budsjetter skal settes opp og bevilgninger fordeles. Den langsiktige økonomiske utviklingen for høgskolen er langt mindre synlig. 

Ytre faktorer

Ytre faktorer av langsiktig karakter er f.eks. 

  • rekrutteringsgrunnlaget
  • nye beregningsmåter for bevilgningene fra staten
  • nye muligheter for inntjening
  • konkurransen på læringsmarkedet

Indre faktorer

Indre faktorer av langsiktig karakter er f.eks.

  • den faste stabens størrelse og sammensetning (alder, kompetansenivå)
  • satsing på dyrere virksomhet;: mer bruk av teknisk utstyr, undervisning i mindre grupper (PBL, hovedfag/ mastergrad)
  • investering i kompetanseutvikling
  • investeringer med sikte på framtidig inntjening (EVU, oppdrag, FoU-programmer)

***

Vi har fordelt oppgavene til møtet 30.5. 

Økonomiseksjonen legger fram et notat - Økonomisk strategi I, som særlig går inn på de økonomiske mekanismene for statlig tildeling og for høgskolens egen fordeling av ressursene.

Selv har jeg laget notatet Økonomisk strategi II, som legger mer vekt på økonomiske prinsipper og begreper. Siden jeg liker å holde kurs, har jeg skrevet notatet som om det var kursmateriell til et lite kurs i høgskoleøkonomi (HTM). Ikke fordi jeg planlegger et konkret kurs, men fordi jeg hadde lyst til å prøve en ny sjanger for denne typen dokument.

Sjangeren påvirker samtidig måten å skrive på. Økonomi berører sentrale interesser, både på kort og på lang sikt. Derfor er det fristende å hoppe rett inn i debatten om hvem som får hva og hvorfor det er absolutt nødvendig at vi får det vi har bedt om.

Kurs er læringssituasjoner, ikke beslutningssituasjoner. Ved å legge informasjonsinnhenting, informasjonsutveksling og læring i forkant kan debatten, når den kommer, bygge på en felles kurserfaring. 

19.5.01