Strategiplan for 
Høgskolen i Oslo 2001-2003.
Kommentar til møtet i høgskolerådet 14.3.01

Strategiplan og styring

Høgskolens strategiplan er høgskolens overordnede strategidokument for de kommende årene. Planen skal opp i styret 29. mars 2001 - etter en lang intern prosess der det har vært stor åpenhet for innspill og debatt.

Planen skal, ideelt sett, angi hovedprinsippene for høgskolens utvikling de nærmeste årene. Den bør motivere, inspirere og utfordre. Dersom alle er skjønt enige om innholdet, er den antakelig for vag. Dersom mange er dypt uenige, er den antakelig umulig å gjennomføre.

Det er styret som vedtar planen. Styret har et internt flertall - men styret er ikke et internt organ. Styret har et betydelig islett av eksterne medlemmer (4) og studenter (3). Våre brukere er i flertall. Stortingsmeldingen om høyere utdanning varsler en økning i "brukerinnflytelsen" - og færre styremedlemmer totalt sett. 

Stortingsmeldingen markerer forøvrig et sterkt ønske om mer bevisst og kraftfull styring: 

Styrenes evne og handlingsrom til strategisk og overordnet styring av institusjonene må styrkes. ... Både sammensetning av styret, kompetanse og tilgang på styringsmidler må defineres slik at vilje og evne til styring, ansvar og omstilling av institusjonene bedres.

Styret skal være institusjonenes øverste organ. Styrets evne til strategisk og overordnet styring av institusjonene må styrkes.  ... økte fullmakter for styrene i spørsmål om faglige, økonomiske og personellmessige disposisjoner ... ny finansieringsmodell der ressursene til institusjonene i langt sterkere grad ... tildeles på grunnlag av dokumentert kvalitet og oppnådde resultater i utdanning og forskning ... 

Dette vil gi økt behov for og oppmerksomhet om styring internt ved institusjonene.

Fra kap. 10. God styring. HTM

Planen skal ikke bare uttrykke organisasjonens interne selvforståelse - den skal også gi klar beskjed - til høgskolen - fra styret - om hva verden rundt oss krever og forventer. 

Planprosessen ved HiO har vært åpen og inkluderende. Men deltakelsen og engasjementet har - ut fra antall debattinnlegg HiO-nytt - vært begrenset. Og da tenker jeg ikke bare på motstand og kritikk, men også på de positive mulighetene planarbeidet gir til å profilere egne interesseområder.

Hvordan skal vi tolke lav deltakelse? Umiddelbart kan jeg tenke meg to holdninger:

  1. Planen oppleves generelt som uforpliktende
  2. Planen berører ikke mine eller våre interesser

Den første holdningen avspeiler det jeg vil kalle den milde modellen for planlegging (HTM). Den andre holdningen kan avspeile planens form - og motvirkes ved sterkere profilering av innholdet og en tydeligere plansyklus.

Språkvask

Strategiplanen skal være styrende for alt det øvrige planarbeidet ved HiO. Da bør språket tåle gjentatt lesing. Her kan fortsatt mye gjøres - og sluttfasen er tida for å gjøre det. Det dreier seg ikke om innhold, men om pregnans: 

  • Kortere setninger
  • Færre gjentagelser
  • Større språklig dristighet

Eksempelvis:

Før vask Etter vask
Høgskolen har engasjert seg i og videreutvikler samhandlingen på det internasjonale området, både innen studentutveksling og fag- og forskningssamarbeid Internasjonalt deltar Høgskolen aktivt i studentutveksling og i fag- og forskningssamarbeid  
Høgskolen vil legge forholdene til rette for et flerkulturelt studie- og arbeidsmiljø preget av toleranse, en inkluderende holdning og likeverdige vilkår. Høgskolen skal ha et flerkulturelt miljø preget av likeverd og toleranse.   
Høy kvalitet på studier og et godt tilrettelagt læringsmiljø er de viktigste faktorene for å sikre god rekruttering til utdanningene ved HiO og for å kunne uteksaminere gode kandidater til viktige samfunnsområder.  For å sikre rekrutteringen og for å utdanne dyktige fagfolk må HiO tilby studier med høy kvalitet og et godt læringsmiljø.  

Språkvask egner seg ikke for komitearbeid. Mitt råd er: engasjer en språkredaktør, og kontroller resultatet til slutt. 

Plansyklus

Når vi snakker om planlegging, har vi et bilde eller en modell av hvordan planer ideelt sett skal lages, vedtas og gjennomføres. Høgskolen har samme planleggingsmodell som staten forøvrig. Den kan f.eks. beskrives slik:

A. Fra status til plan

  1. organisasjonen kartlegger den faktiske situasjon
  2. lager forslag til utvikling og forbedring
  3. lager et plandokument
  4. sender dokumentet på høring
  5. korrigerer plandokumentet
  6. vedtar planen

B. Fra plan til handling

  1. planen blir spesifisert : delt opp i håndterbare komponenter
  2. komponentene fordeles til konkrete aktører (organisasjonsledd, stillinger, personer) som kan gis ansvar for å gjennomføre sin del
  3. aktørene "oversetter" sin del av planen til konkrete tiltak
  4. aktørene gjennomfører tiltakene - hvis alt går som det skal ...

C. Fra handling til vurdering

  1. på et passende tidspunkt kartlegger organisasjonen den faktiske situasjonen på de områdene planen dekker
  2. resultatet sammenlignes med den opprinnelige kartleggingen
  3. dersom utviklingen er i tråd med planene, klapper man seg selv på skulderen
  4. dersom utviklingen ikke er i tråd med planene, skjer det noe konkret ...

D. Fra vurdering til reaksjon

For eksempel:

  1. nye tiltak for å oppnå målsettingene
  2. nye målsettinger (vanligvis justeres målene nedover)
  3. ny organisering - for å styrke organisasjonens evnen til å gjennomføre planer
  4. ny styringsmodell - uten denne typen planlegging

13.3.01