Ny FoU-strategi for JBI (utkast)

Bør leses med (og skrives ut fra) Internet Explorer

Bakgrunn

Høgskolen er inne i en dyptgripende omstilling. Endringene skyldes først og fremst krefter utenfor høgskolen. Det er tilstrekkelig å nevne:

1. ny undervisningsteknologi
2. framvekst av nye yrker, spesielt i tilknytning til ny teknologi
3. framvekst av nye former for undervisning og læring
4. større krav fra studentene til studiekvalitet og nytteverdi
5. større krav fra arbeidslivet til rask og relevant læring
6. større krav fra både studenter og arbeidsgivere til fleksibilitet - dvs. mulighet for valg mellom ulike læringsformer og læringsveier
7. rask framvekst av private læringsbedrifter
8. nye allianser og samarbeidsformer mellom utdanningsleverandører - både i Norge og internasjonalt
9. skjerpet konkurranse om studenter
10. skjerpet konkurranse om fagpersonale på etterspurte fagområder (IKT, media, design, ...)

Læring for voksne

Ser vi på samfunnet som helhet, kan vi si at virksomhet knyttet til "læring for voksne" mer og mer får karakter av en bransje eller en næring. Bransjen omfatter både

• tradisjonell høyere utdanning, som særlig er rettet mot ungdom som studerer på heltid
• individuell etter- og videreutdanning, som særlig er rettet mot voksne arbeidstakere og omsorgspersoner som studerer på deltid
• bedriftsrettet opplæring, der det overordnede målet er å øke bedriftens kompetanse  

Høgskolens organisasjon og undervisning er først og fremst tilpasset den første målgruppen - altså heltidsstuderende ungdom med lite arbeidserfaring. Denne gruppen er stor og vil fortsatt være viktig. Men denne søkergruppen er ikke lenger i vekst. Den stigende etterspørselen etter utdanning i årene framover vil komme fra personer og virksomheter som ønsker opplæring tilpasset deres konkrete situasjon og behov. 

Omstilling

Staten legger samtidig stor vekt på at høyere utdanning i Norge skal møte disse prosessene med kraft og vilje til å endre seg. En vesentlig del av rammebetingelsene for høgskolen fastlegges av staten. Disse rammene brukes i økende grad til å belønne omstilling. Det offentlige styringssystemet er ikke lenger rettet mot en videreføring av status quo. 

Dette kommer særlig tydelig til uttrykk i tildelingen av utviklingsmidler, både på nasjonalt og europeisk nivå. Myndighetene har satt av store beløp til omstillings- og utviklingstiltak både i Norge og i EU - men de er bare tilgjengelige for miljøer som har gode søknader og sterke faggrupper til å "bære dem" (Se notat om Aktuelle kilder. HTM).

Det er ikke nok å ha dyktige enkeltpersoner - det er i økende grad institusjonens meritter ("institusjonelt CV") og handlekraft som teller. Institusjoner som ikke følger de nye kravene, blir ikke direkte "straffet", men opplever en langsomt uttørring av ressursene.

Strategiske mål for JBI

I strategiplanen 1999-2001 var ett av hovedmålene å "satse sterkt på å utnytte vevens muligheter i undervisning, forskning, formidling og intern administrasjon". Dette ble konkretisert i tre delmål:

1. Avdelingens utdanninger skal være blant de ledende i Norge når det gjelder å anvende veven og andre digitale verktøy
2. Alle lærerne skal ha pedagogisk og teknologisk kompetanse i produksjon av vevbasert undervisningsmateriell
3. Utvikle en avdelingsovergripende IKT-basert modul om bruk av informasjonskilder

Våre tallrike doktorgradskandidater har begynt å avslutte sine stipendperioder. To professorer er på plass, og tilsettingsprosessen for et tredje er kommet godt i gang. Avdelingen står derfor vesentlig bedre rustet til å drive forskning og utviklingsarbeid enn for noen år siden.

I denne "opprustningsperioden" har presset på grunnutdanningene og lærerstaben vært stor. Vi står også overfor store utviklingsoppgaver på utdanningssiden: nytt hovedfag i journalistikk, implementering av ny studieplan i bibliotek- og informasjonsvitenskap, økt satsing på fleksible læringsformer (fjernundervisning, kursmoduler) og - som en konstant understrøm - integrering av ny undervisningsteknologi.

Miljøbygging

Ved siden av undervisningen er forskning og utviklingsarbeid (FoU) den viktigste del av virksomheten ved avdeling JBI. Forskningen i journalist- og bibliotekfag skal gi "innsikt i sektorenes og yrkesområdenes rammer, vilkår og virkeområder i et samfunn i endring" (FoU-strategi for Høgskolen i Oslo 1995-2005. HTM).

Etter den sterke vektleggingen av individuell kompetanseutvikling i forrige planperiode blir det nå en hovedoppgave for avdelingen å utnytte individenes kompetanse til å bygge sterke FoU-miljøer. Dette kan og bør skje innenfor flere rammer.

Innenfor utdanningene

Vi må for det første sørge for at de relativt små fagmiljøene innenfor hver enkelt utdanning ikke deler seg i enda mindre grupper som oppfatter hverandre som faglig irrelevante. Vi må, med andre ord, bidra til at journalistfaget (inkludert fotojournalistikk) og bibliotek- og informasjonsvitenskapen framstår som meningsfulle fagområder for våre egne fagfolk. Først da kan vi presentere dem med en viss indre sammenheng for våre studenter.

Innenfor avdelingen

Det er videre en sentral oppgave å utvikle samarbeidet mellom utdanningene. Fagpersonalet på de to utdanningene må gå konkret til verks for å finne faglige berøringspunkter over utdannings- og faggrensene, som kan utvikles videre, for eksempel kildekritikk, tekstanalyse, elektronisk publisering, billedbehandling.

Innenfor høgskolen

Avdelingen er positiv til tverrfaglig samarbeid mellom utdanninger og avdelinger, så sant dette vokser fram på basis av miljøenes egne ønsker.

Både Pedagogisk Utviklingssenter og Senter for Profesjonsstudier har bidratt til å styrke FoU-virksomheten ved høgskolen. Men dette har først og fremst skjedd ved at disse sentrale initiativene har bygget på - og gitt stimulans til - avdelingene og utdanningene. Dessuten dreier det seg her om tiltak innenfor nye fagområder, som ikke konkurrerer med avdelingenes egen faglige aktivitet.

Tverrfaglig samarbeid som vokser fram nedenfra er positivt. Avdelingen ønsker å etablere et forpliktende samarbeid med andre grunnenheter ved høgskolen - de mest nærliggende er EST, IU, LU  og Seksjon for læringsmiljø og pedagogisk utvikling (PUS, Høgskolebiblioteket) - om en strategisk tverrfaglig satsing innenfor et felt som kombinerer:

• digitale læringsmiljøer
• multimediaproduksjon
• kunnskapsorganisering
• grafisk design    

Denne satsingen vil ha en sterk FoU-komponent. Vi ønsker å bygge et faglig nettverk som kan utvikle og gjennomføre kurs, som kan utvikle nye fagtilbud i grunnutdanningene, og som kan ta i mot oppdrag fra arbeidslivet. Målsettingen er å skape et miljø som både faglig og organisatorisk er i stand til å delta i konkurransen om de store offentlige og private midlene som nå investeres i dette fagfeltet.

Nasjonalt og internasjonalt

Avdelingens fag er så pass små og "unge" i FoU-sammenheng at vi ofte må inkludere hele Norge, eller hele Norden, for å få en faglig gruppe som er stor nok til å generere en sterk og variert faglig debatt.

Det er også verdt å merke seg at begge utdanningene tradisjonelt har hatt en sterk internasjonal komponent.  For journalistutdanningen har denne komponenten vært knyttet til u-landsjournalistikk og til konkret samarbeid med journalistfaglige miljøer i Sør.

For bibliotekarene spiller det en viktig rolle at faget selv er preget av internasjonale standarder og samarbeid. Bibliotekutdanningen har gode forbindelser med europeiske bibliotekutdanninger - både innenfor og utenfor EU - og bør også opprettholde kontaktene med de avanserte digitale bibliotekmiljøene i USA.

Disse tradisjonene ønsker avdelingen å videreføre også når det gjelder forsknings- og utviklingsprosjekter.

Ressurser

FoU-prosenten

Inneværende studieår (00-01) var avdelingens mål at 25% av de internt finansierte faglige ressursene (i form av øremerket arbeidstid) bli brukt til FoU. Arbeidsplanene for studieåret viser at vi ligger i underkant av 20%. 

Det er heller ikke slik at FoU-prosenten av seg selv vil øke til 25% når doktorgradsstipendiatene kommer tilbake. For å realisere 25%-målet må begge utdanninger øke tildelingen av FoU-tid til det faglige personalet utover dagens nivå.  

Interne ressurser: arbeidsplanene

Hvis dette skjer, og vi kan forutsette en gjennomsnittlig FoU-andel på 25% vil avdeling JBI årlig, gjennom sine interne ressurser (38 faglige stillinger), disponere ca. 9,5 årsverk til FoU. Et halv årsverk bør avsettes til FoU-ledelse. De øvrige ni årsverkene bør i all hovedsak brukes for å realisere avdelingens egne målsettinger.

Avdelingen har to professorater, mens et tredje er under tilsetting. Selv om det siste blir tilsatt på stipendiatbasis, må vi regne med (minst) 45% tid til FoU i stipendperioden. De tre professoratene vil altså dekke 1,35 FoU-årsverk til sammen. 

Et førstelektorprogram

HiO tar sikte på å starte opp et førstelektorprogram høsten 2001 og er innstilt på en betydelig økonomisk satsing. Høgskolen antyder en ordning med 50% tid til å delta i programmet over 5 år, altså en samlet tidsbruk på 2,5 årsverk. .  

Et doktorgradsstipend dekkker tre årsverk. Et førstelektorstipend for erfarne lærere kan mer ha karakter av et fullføringsstipend. Kvalifisering vil delvis dreie seg om å dokumentere - "skrive ut" - en realkompetanse. For disse bør det være mulig å gjennomføre et program med 1 - 1,5 årsverk, altså i løpet av 2-3 heller enn 5 år..

Avdelingen vil ta sikte på å utlyse to førstelektorstipend høsten 2001, og ytterligere to høsten 2002 og høsten 2003. Dette innebærer - gitt 50% stipendtid - en FoU-satsing på programmet som følger:

Førstelektorprogrammet, kombinert med utviklingsoppgavene, vil  antagelig forutsette at doktorgradskandidatene, etter hvert som de får godkjent sine avhandlinger, i en periode får mindre FoU-tid enn 30%. 

Et førstelektorprogram for JBI kan legges tettere opp til undervisningsbehovene enn det som er naturlig i et akademisk orientert doktorgradsprogram. Men avdelingen har mange presserende utviklingsoppgaver. Det er akutte behov både innenfor grunnutdanningene, innenfor de to hovedfagene og innenfor avdelingens etter- og videreutdanningsvirksomhet. Disse må i hovedsak dekkes gjennom avdelingens FoU-ressurs.

FoU, undervisning og EVU

Selv med 25% FoU-tid vil avdeling JBI ligge langt fra universitetenes tidsnormer når det gjelder forskning. JBI ønsker heller ikke å bli et tradisjonelt akademisk med grunnforskningen i sentrum av virksomheten. Avdelingen ønsker seg en FoU-aktivitet som er relevant for utdanningen, for yrkesutøverne og praksisfeltet.

Avdelingen vil fortsette å satse på utviklingsprosjekter som bidrar til nye arbeidsformer i grunnutdanningene, til markedsrettede EVU-tilbud og til nytt hovedfag i journalistikk.

Interne ressurser: driftsmidler

All FoU-virksomhet krever driftsmidler - herunder utstyr - i tillegg til tidsressursen. Det er driftsmidlene som gjør det mulig å

• delta på konferanser og kurs
• kjøpe inn nødvendig utstyr
• skaffe litteratur ved kjøp eller fjernlån
• besøke bibliotek eller forskningssteder utenfor Oslo-området
• betale assistenter for rutinearbeid
• gjennomføre spørreundersøkelser gjennom byråer
• benytte faglige konsulenter utenfor avdelingen
• o.s.v.

Avdelingen vil systematisk bruke strategi- og omstillingsmidler - i alt 3% av budsjettet i 2001 - til å støtte opp under FoU-prosjektene på driftssiden. I tillegg må vi forvente at de prosjektansvarlige søker om prosjektstøtte når det finnes gode muligheter fpr dette.

Eksterne ressurser

I forrige planperiode har avdelingen - i tillegg til en betydelig egeninnsats - mottatt store FoU-midler fra Norges Forskningsråd (... doktorgradsstipend og 1 hovedfagsstipend), fra KUF (ett doktorgradsstipend) og fra HiO sentralt (to doktorgradsstipend, økonomisk støtte til to professorater). Midlene har først og fremst blitt brukt til kompetanseheving innenfor fagstaben.

Det er lite sannsynlig at Bibliotekforskningsprogrammet vil fortsette i sin nåværende form. I neste planperiode må avdelingen, for å få eksterne ressurser, i langt større grad måtte fremme søknader i konkurranse med andre fagmiljøer. Hovedsatsingen må her ligge på finansieringskilder som vektlegger avdelingens spesielle fagområder (medieforskning, kulturforskning, anvendt IKT) og det nære samarbeidet med praksisfeltet (støtte til utviklingsprosjekter og til samarbeid med bedrifter og offentlige institusjoner).

Avdelingen vil tidlig på våren 2001 utvikle en beredskap når det gjelder nye søknader og prosjekter, slik at fagmiljøene er godt forberedt før de formelle utlysningene kommer.

Kompetansebygging

Stillingsstruktur

Avdeling JBI har de senere årene gjennomført en omfattende kompetanseutvikling. Avdelingen har først og fremst tatt sikte på å kvalifisere medlemmer av fagstaben til doktorgraden.

Bibliotekforskningsprogrammet avsluttes i desember 2001. Det siste doktorgradsstipendet som ble tildelt løper riktignok fra 2000 til 2003, men de to siste årene vil bli dekket av HiO og avdeling JBI i fellesskap. Alle som i dag deltar i doktorgradsprogrammer, skal etter planen ha fullført sine prosjekter før 2004.

Flere av stipendiatene vil få opprykk til førstestilling når de fullfører doktorgraden. Det samme gjelder de som gjennomfører førstelektorprogrammet og blir godkjent ved en formell vurdering.

I tillegg vil avdelingen legge vekt på

1. at yngre kandidater - eventuelt gjennom nyrekruttering - får anledning til å kvalifisere seg til doktorgraden
2. at eventuelle post.doc.stipend knyttes klart til utdanningenes faglige behov

Vi har altså som hovedmål at de aller fleste lærere skal ha oppnådd (eller bli rekruttert med) førstekompetanse i løpet av neste planperiode. Avdelingen kan da få en stillingsstruktur omtrent som følger:

Konsekvenser for FoU-prosent

Dagens normtall for tildeling av FoU-tid er 45% for professorer og 30% for førstestillinger. Lektorer kan etter individuell vurdering få 20%. Dersom en avdeling eller utdanning måtte ønske det, er det ikke noe hinder for å tildele mer FoU-tid.

For å gjennomføre et førstelektorprogram, og samtidig gi alle professorer og førstestillinger normert FoU-tid, må vi altså øke den gjennomsnittlige FoU-prosenten godt over 25%. Og selv da vil altså ingen "vanlige" lektorer (utenfor 1. lektorprogrammet) få noe FoU-tid overhodet.

Situasjonen blir noe lettere hvis HiO sentralt - analogt med doktorgradsprogrammet - delfinansierer førstelektorsatsingen, som antagelig starter høsten 2001. Men det vil neppe være en automatikk, slik at alle søkere får sentral støtte. Avdelingen må stille med gode og godt forberedte kandidater.

Konsekvenser for undervisning

Den planlagte utviklingen innebærer uansett at færre årsverk blir tilgjengelige for undervisning. Derfor blir det spesielt viktig å omstille i forkant - og å bruke betydelige deler av FoU-ressursene til å utvikle nye undervisningsformer.

Beregning av FoU-prosent

HiO bruker i dag en annen beregningsmåte for FoU-prosenten. Valgte faglige verv holdes utenfor beregningen. Med denne tilnærmingen har avdelingen 35,25 faglige stillinger - og skal ha 8,8 FoU-årsverk. Siden FoU-ledelse ikke regnes som FoU-innsats, blir sluttresultatet omtrent det samme: 9 årsverk ved den første og 8,8 årsverk ved den andre beregningsmåten.

FORSKNINGSSTRATEGI FOR JU

<punktvis og foreløpig>

Tematiske satsingsområder for forskningen:

• Journalistikk om globalisering og internasjonale konflikter
• Tverrkulturell kommunikasjon
• Journalistikk og kjønn
• Forskningsjournalistikk
• Journalistikkhistorie

Utviklingsarbeid:

• Bygge opp og utvikle et multimediasenter
• Utvikling av og forskning på nettpublisering av journalistisk stoff

Tiltak for å bygge og utvikle FoU-miljø:

• Bruke hovedfaget og hovedfagsoppgaver til å utvikle forskning innen våre satsingsområder
• Samarbeide med presseorganisasjonene og bransjen

Utvikle de internasjonale forskningsnettverkene spesielt på området mediedekning av internasjonale konflikter

FORSKNINGSSTRATEGI FOR BIBIN

<Denne delen av planen er i hovedsak formulert av Ragnar Audunson ultimo november 2000 - og representerer altså en tidlig versjon som ikke er bearbeidet i fagmiljøet ved BIBIN eller i FoU-utvalget>

Innenfor det bibliotek- og informasjonsfaglige området tas det sikte på å utvikle en FoU-satsing som fokuserer på følgende hovedområder:

1. Digitale bibliotek
2. Informasjons- og kulturpolitikk

Digitale bibliotek

Digitale bibliotek dekker både systemutvikling, tilrettelegging av grensesnitt mot brukerne, informasjonsgjenfinning og -søking. Gjenfinning (IR) er et hovedområde innen det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet internasjonalt, og det er et felt som tradisjonelt har vært et satsingsområde for vår utdanning. Problemstillinger knyttet til gjenfinning på Verdensveven og den internasjonale forskningssatsingen knyttet til digitale bibliotek, aktualiserer gjenfinningsorientert forskning og reiser en rekke nye problemstillinger knyttet til å utvikle gjenfinningssystemer i vid forstand.

Sivilbibliotekarstudiet har gjenfinning som en hovedkomponent, og det er naturlig at vi prioriterer FoU der hvor vi tilbyr studier på hovedfagsnivå.

Informasjonssøkeadferd representerer en bro mellom systemorientert og human- og samfunnsvitenskapelig orientert forskning innen bibliotek og informasjonsfaget. Ikke minst forskning som skal være anvendbar i forhold til digitale bibliotek forutsetter at perspektiver fra samfunnsfagene og fra de humanistiske fagområdene trekkes inn, og vi skal også søke å integrere slike tilnærminger i oppbyggingen av vår FoU-virksomhet innen gjenfinning og søking.

Informasjons- og kulturpolitikk

Den informasjons- og kulturpolitiske forskningen vil dekke de problemstillingene som vi undervisningsmessig tar opp i infologi-faget på sivilbibliotekarstudiet (informasjonspolitikk, informasjonsøkonomi og informasjonsorganisasjon) og også emnekretsene BISAM og LIBER på grunnstudiet. Den utviklingen som for eksempel ABM-meldingen og oppfølgingen av den peker i retning av, reiser en rekke problemstillinger som bør behandles forskningsmessig og som vi bør knytte an til, f.eks:

• Bibliotekets rolle som kultur- og samfunnsinstitusjon
• Utviklingen av en informasjons- og kunnskapspolitikk og bibliotekenes rolle som mulig instrument i denne forbindelse.
• Omstilling av virksomheten på gruunn av IKT
• Økonomiske aspekter ved bibliotekdrift
• Samarbeidsmodeller og effektivisering

Vår FoU-satsing på de to tema-områdene skal også knyttes opp mot IFLA-konferansen i 2005. Målet må være at vår FoU-virksomhet skal resultere i ett seminar innen hvert av de to tematiske satsingsområdene i tilknytning til IFLA-konferansen.

Det skal legges vekt på å finne fram til former som kan realisere følgende mål:

1. Utvikle et støttende miljø hvor den enkelte FoU-aktive gjennom diskusjoner i et miljø av fagkolleger kan få hjelp til å utvikle prosjektidéer og til å løse problemer hun eller han støter på i løpet av forskningsprosessen. Dette kan først og fremst skje ved at vi utvikler forskergrupper med utgangspunkt i de to tematiske satsingsområdene, men også gjennom organisering av seminarer og diskusjonsfora hvor den enkelte kan legge fram sine prosjekter og få kommentarer og kritikk. Skal slike tiltak bli vellykkede, forutsetter det at vi utvikler forpliktende arbeidsformer hvor de enkelte deltakerne tar ansvar for å sette seg inn i og gi konstruktive tilbakemeldinger på kollegaers arbeid.
2. Integrering av FoU i undervisningen. Det må arbeides bevisst for at fagpersonalets FoU-prosjekter knyttes sammen med fordypningsseminar og diplomoppgaver på sivilbibliotekarnivå og med hovedoppgaver og prosjektorientert undervisning på grunnutdanningen.
3. Organisere seminarer m.v. – som kan gi faglige impulser om utviklingstendenser innen bibliotek- og informasjonsfaget og bidra til å skape en levende faglig debatt i personalet.

Det skal arangeres ett forskeropplæringskurs årlig. Dette kurset skal være lagt opp slik at det kan gi vekttallsuttelling for doktorgradsstudenter, men skal være åpne for fagstaben og for sivilbibliotekarstudentene.

Satsingsområder ved HiO

Knutepunkter

Norgesnettet var tenkt som en samordnet satsing på kunnskaps- og kompetanseutbygging ved norske læresteder. Innenfor Norgesnettet kunne universiteter og høgskoler - etter søknad - bli tildelt et langsiktig, nasjonalt faglig ansvar for en bestemt utdanning (knutepunkt).  

Begge utdanningene ved avdeling JBI har knutepunktansvar, for henholdsvis avisjournalistikk og bibliotekutdanning. Høgskolen har i dag seks knutepunkter. De øvrige er:

• Avdeling IU: maskiningeniørutdanning
• Avdeling EST: formgivningsfag og estetisk oppdragelse (delt knutepunkt - med Notodden)
• Senter for profesjonsstudier: profesjonsstudier (delt knutepunkt - med Bodø) - 
• Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid: flerkulturelt arbeid

Høgskolen i Oslo har prioritert knutepunktsutdanninger ved tildeling av strategimidler (doktorgradsstipend, støtte til professorater). Selv om det ikke følger med midler fra departementet for å ivareta knutepunktoppgaver, vil nok knutepunktansvaret telle positivt ved søking om midler i andre sammenhenger.

Satsingsområder

Konsentrasjon rundt sterkr fagmiljøer vil fortsatt være en bærebjelke i norsk kunnskapspolitikk, Men det er fullt mulig at selve knutepunktordningen - som forutsetter statlige beslutninger - blir mindre viktig i årene framover. 

Forslagene fra Mjøsutvalget peker i retning av større frihet for - og større konkurranse mellom - institusjonene i høyere utdanning. I så fall vil institusjonenes realkompetanse og deres egne valg av satsingsområder få større betydning.

Avdeling JBI har altså knutepunktansvar i avisjournalistikk og i bibliotekutdanning. Avdelingen har satset mye på å bygge opp sterke fagmiljøer på begge disse områdene. Dersom selve knutepunktsystemet blir mindre viktig i de kommende årene, vil avdeling JBI fortsatt betrakte begge sine fagområder som viktige satsingsområder for høgskolen. Det dreier seg her om fag som både er etterspurt på arbeidsmarkedet og blant søkerne, og om fag som er inne i en rask teknologisk utvikling.

Når det gjelder journalistikken, må vi imidlertid utvide feltet. Avisjournalistikk i snever forstand - altså journalistikk for det trykte mediet - får mindre og mindre betydning som egen spesialitet. Det digitale mediet forener tekst, bilde, lyd og video på nye måter, og journalistutdanningen er nødt til å forholde seg til denne utviklingen.

Også innenfor bibliotekutdanningen oppstår nye kompetanseområder knyttet til vevbaserte tjenester. De to utdanningene tar sikte på et  tettere faglig samarbeid på IKT-området.

Dersom høgskolen velger å prioritere tverrfaglige satsingsområder, ønsker avdeling JBI å gå inn for en satsing innefor dette feltet - altså IKT-baserte media (multimedia), kunnskapsorganisering og design - i samarbeid med andre fagmiljøer ved høgskolen.

Teknisk utstyr og FoU

Avdeling JBI underviser for profesjoner som i usedvanlig høy grad blir påvirket av digital teknologi. Avdelingen har knutepunktansvar i avisjournalistikk og i bibliotekfag. Moderne avisproduksjon bygger på digitale produksjonsverktøy - og presentasjonen av stoffet skjer i økende grad på verdensveven (nettaviser). Bibliotekfagene har lenge benyttet databaserte kataloger og bibliografier. Produksjon og organisering av digitale medier begynner nå å dominere bibliotekutviklingen.

Avdelingen har dessuten et eget studium i fotojournalistikk - med digital billedbehandling som et hovedtema - og et eget hovedfag i informasjonskunnskap og EDB. I lærerstaben er det personer med høy digital kompetanse - bl.a. på databaser, gjenfinning, systemutvikling, vevproduksjon, billedbehandling, digital redigering (radio, TV) og digital pedagogikk. Også blant studentene er det ressurspersoner på flere av disse områdene. 

Biblioteklaboratoriet

I forbindelse med reorganiseringen av BIBIN i ... ble det etablert et eget biblioteklaboratorium. I betenkningen for det nye professoratet forutsettes det at den som tilsettes skal ha et hovedansvar for å utvikle biblioteklaboratoriet som et strategisk redskap for avdelingens FoU-virksomhet. Ragnar Audunson har gått inn for at laboratoriet bør støtte opp om to hovedområder, gjenfinning og brukeratferd (informasjonsbruk, biblioteksbruk).

Samarbeid mellom utdanningene

Avdelingen vil legge til rette for at utdanningene går sammen om å skape et felles digitalt laboratoriemiljø - altså et avdelingslaboratorium for utvikling, utprøving - og i noen grad opplæring - knyttet til digitale medier i journalist- og bibliotekfag.

Områder av felles interesse vil rimeligvis være:

• vevpublisering og vevdesign
• billedbehandling
• produksjon av materiell, kursmoduler og støttesystemer for vevbasert undervisning
• digitalisering av analoge medier: skrift, bilde, lyd
• koding, lagring, gjenfinning og gjenbruk av digitale dokumenter
• produksjon av multimedia (bilde, lyd, video, interaktivitet)
• språkteknologi

På fellesområdene vil avdelingen satse på en felles utstyrspark og et felles kompetansemiljø. I tillegg vil det selvsagt være behov for investeringer og kompetanseutvikling av mer spesiell karakter - på områder som biblioteksystemer, gjenfinningsverktøy og digital redigering (avis, radio).

Læringssenter

Et sterkt og dynamisk utviklingsmiljø kan også bidra til å rekruttere og til å holde på personer med etterspurt digital kompetanse. På noe lengre sikt bør avdelingslaboratoriet kunne føyes sammen med det reorganiserte avdelingsbiblioteket til et - for brukerne - integrert læringssenter på avdelingsnivå.

***

Et fyldig notat om utstyrsstrategi for JBI ligger på HTM. Vi har også, helt nylig, fått et notat om utstyrsbehovet ved fotojournalistutdanningen, som må innarbeides i avdelingens utstyrsplan.

Formidling

Et hovedpunkt i all formidling er å treffe riktig målgruppe. I noen tilfeller er formidling til fagmiljøene (internt og/eller eksternt) viktigst, i andre til brukere og via media. Hvert enkelt prosjekt må vurderes i forhold til hva som egner seg for hvilken formidling (forskerrettet, brukerrettet eller allmenrettet formidling).

For avdeling JBI blir særlig formidling knyttet til undervisning og til fagmiljøene (praksisfeltet) sentralt.

Avdelingen vil tilby kurs i artikkelskriving og i konferansepresentasjoner.

Rapportering fra konferanser og seminarer er viktig i formidlingssammenheng. Hittil har de fleste rapportene blitt sendt som fil til FoU-leder, som har stått for publisering på nettet i HTML-format. Avdelingen har imidlertid som målsetting at alle med formidlingsoppgaver skal kunne bruke veven som medium.

God forskningsjournalistikk er ikke nødvendigvis god forskningsformidling - slik forskeren ser det.  Journalistikken skal ikke være forskningens forlengede arm, men være kritisk i sin virksomhet også her.

Utviklingsarbeid

I de nærmeste årene vil begge våre utdanninger stå overfor store utviklingsoppgaver. Det kan dreie seg om

• konvertering av undervisningsmateriell fra papir til WWW
• utvikling av nye vevbaserte læringstilbud (i etablerte fag)
• utvikling av undervisning i nye multimediafag
• utvikling av PBL-opplegg (med samordning av undervisning og case-arbeid)
• utvikling av hovedfagstilbud (både JU og VU)
• utvikling av markedsrettede EVU-tilbud
• utvikling av undervisningstilbud på engelsk

Selv om vi kan håpe på - og aktivt søke om - tilskudd utenfra, må vi være forberedt på å dekke mye av utviklingsinnsatsen med egne midler. Store deler av dette arbeidet vil ha FoU-karakter, slik at det kan og bør telle med i avdelingens FoU-innsats. 

Grenseoppgang

Grenseoppgangen mellom utviklingsarbeid som faller innenfor FoU-begrepet, og andre former for utviklingsarbeid, blir da viktig.

Utviklingsarbeid (innenfor FoU-begrepet) er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring for å utvikle nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Dette innebærer vektlegging av forbedring og utvikling av praksisnære arbeidsmåter og teknikker.

Vi må kunne si at vårt vanlige faglig-pedagogiske utviklingsarbeid også er

• systematisk virksomhet
• som anvender eksisterende kunnskap
• fra forskning og praktisk erfaring
• for å utvikle .... prosesser, systemer og tjenester.

Det som i praksis avgjør hvor vi plasserer et utviklingstiltak, vil først og fremst være graden av innovasjon. FoU krever vesentlige forbedringer.

I tillegg bør vi legge vekt på graden av systematikk (metodebruk) og på utnyttingen av forskningsbasert kunnskap. Dersom et utviklingstiltak representerer en vesentlig forbedring, og i tillegg er gjennomført med bevisst metodikk og basis i tidligere forskning, bør det altså regnes som FoU.

FoU og undervisning

Avdelingen ønsker å bruke en videst mulig definisjon av begrepet FoU - så lenge prosjektene tilfredstiller de nødvendige krav til kvalitet, relevans og innovasjon. Vi vil, spesielt i den kommende planperioden, oppmuntre til utviklingsprosjekter som kan bidra til nye - og gjerne mindre kostbare - undervisnings- og læringsformer. Dette gjelder både grunnutdanningene og avdelingens EVU-tilbud.

Sikring av kvalitet og relevans

Som et ledd i kompetansebyggingen vil avdelingen fra og med våren 2001 innføre faste rutiner for kvalitetssikring

• av faglig publisering
• av prosjektsøknader

Rutinene skal bidra til at publikasjoner og prosjektbeskrivelser holder god faglig standard. Kvalitetssikring av tekster på engelsk (språkvask) må være en del av rutinene.

Den som forbereder eksterne søknad bør også involvere andre og be om kommentarer og innspill, og slik få bearbeidet tema, problemstilling og metode. Mange synes å operere alene for lenge, og får dermed ofte tidsproblemer med å ferdigstille en godt bearbeidet søknad. Noen liker heller ikke å drøfte uferdige forslag.

Men søknader skal utvikles. Avdeling JBI vil tilstrebe en åpen og lærende holdning rundt prosjekt- og søknadsutvikling. Søkerne trenger og vil få hjelp og bistand underveis. Men de - og deres faglige ledere - må også sette av nok tid nok til å arbeide grundig med søknaden. Ofte er det snakk om et par måneders arbeid, ikke bare et par dager.

Også interne prosjekter trenger en viss sikring. Det er naturlig å sørge for dette i forbindelse med oppsett av arbeidsplanene. All aktivitet som vi ønsker å gi prosjektstatus bør i hvert fall dokumenteres, selv om informasjonen kan være ganske enkel: prosjektets tittel, navnet på den prosjektansvarlige, planlagt ressursbruk (timeverk) og planlagt varighet (uker, måneder, år). De som planlegger større og mer krevende prosjekter bør også lage, og få godkjent, mer utførlige beskrivelser av prosjektets innhold.   

***

Se også sammendrag av diskusjoner i det sentrale FoU-utvalget:

• søknader/prosjekter. HTM
• publikasjoner. HTM

Organisering av FoU ved JBI

FoU-utvalget

Avdelingens FoU-utvalg må løpende arbeide med sine egne arbeidsformer og rutiner, bl.a. med tanke på kontinuiteten i utvalgets arbeid. Det er spesielt viktig å konkretisere hva som skal være FoU-utvalgets funksjon utover det å vurdere søknader om strategimidler.

Viktige oppgaver for utvalget er

• å kvalitetssikre søknader
• å vurdere søknader om strategimidler
• å utarbeide forslag til FoU-strategi, FoU-budsjett og FoU-rapporter fra avdelingen
• å bidra til utbygging og synliggjøring av knutepunkttiltak
• å fremme utviklingstiltak knyttet til avdelingens IKT-strategi og til nettbasert læring
• å støtte avdelingens faglige miljøbygging - med vekt på FoU

FoU-leder må sikre utvalgsmedlemmene god oversikt over saksområdene. Utvalget bør styrke sin rolle som initiativtager og inspirator - spesielt i forhold til opptrappingen av FoU-virksomheten. En forutsetning for effektiv FoU-planlegging gjennom utvalget er en sterk kobling til både faglig og administrativ linje. Både faste oppgaver og nye initiativ må ses i forhold til avdelingens og høgskolens beslutningskalender (se HTM).

Organiseringen av FoU-funksjonen ved avdelingene er p.t. (desember 2000) under vurdering ved HiO sentralt. Vi beskriver her dagens ordning ved JBI.

FoU-leder

FoU-lederen tilsettes av avdelingsstyret og har en rådgivende funksjon. I tillegg til å lede avdelingens FoU-utvalg har FoU-leder disse arbeidsoppgavene:

• veiledning og faglig støtte til ansatte ved avdelingen i deres FoU-arbeid
• informere om FoU-relevante kurs og konferansetilbud
• være faglig inspirator og tilrettelegge FoU-seminarer og kurs
• bistå avdelingsledelsen med å klarlegge FoU-strategiske spørsmål
• planlegge og forberede forslag til FoU-plan og -budsjett m.v
• forberede årlig rapportering av resultater fra FoU-arbeidet, herunder prosjektoversikter o.l.

Hun eller han skal generelt arbeide for å legge forholdene til rette for arbeidet med FoU ved avdelingen. FoU-leder har dekanus som sin nærmeste overordnede i faglige spørsmål og administrativ leder ved avdelingen når det gjelder administrative gjøremål.

Fra 1.1.99 har FoU-leder vært tilsatt i 50% stilling, hvorav 40% skulle brukes til egen FoU. Den administrative FoU-ressursen er altså på 30% av et årsverk, eller 515 timer*. I organisasjonskartet inngår FoU-leder (50% stilling) i avdelingens fagstab, som også omfatter avdelingens EVU-koordinator (25% stilling).

Studieleder

Studieleder skal motivere undervisnings- og vitenskapelig personale til pedagogisk utviklingsarbeid og til FoU-virksomhet i samarbeid med avdelingens FoU-leder og med høgskolens FoU-direktør. Hun eller han skal være pådriver i arbeidet med å utvikle læremidler og undervisningsmateriell. I samråd med dekanus har studieleder ansvar for organiseringen av de faglige personalressursene.

Dekan

Dekan legger premissene for avdelingens faglige plan- og utviklingsarbeid og har bl.a. spesielt ansvar for å delta aktivt og gi innspill mht. FoU og kompetanseutvikling for medarbeidere i faglige stillinger. Dekan skal også påse at det eksisterer gode ordninger for kvalitetssikring av forskning.

3.12.00