FoU ved JBI 2001

Sterkere ledelse

Tidsressursen til FoU er økt og kravene til kvalitet og relevans er økende. Da øker også behovet for aktiv og langsiktig ledelse av FoU-virksomheten. 

JBIs nye FoU-plan

Forslaget til FoU-strategi for JBI (HTM) er nesten ferdig. Det jeg ser som det avsluttende skritt i planarbeidet er å utforme faglige FoU-strategier - med vekt på langsiktig miljøbygging (satsningsområder) - for de to utdanningene. 

Den enkleste løsningen er å gjøre som på universitetene: at alle får gjøre det de selv foretrekker - og at støtten til FoU (utover lønn) deles omtrent likt. Fordelen er at ingen føler seg overstyrt eller forbigått. Ulempen er at økonomien lider. Små og oppsplittede fagmiljøer må regne med knappe kår og lite støtte utenfra.  

Dersom utdanningene og avdelingen vil satse på større FoU-miljøer, med større evne til å konkurrere om forskningsmidler, er det flere faktorer å ta hensyn til.

Knutepunktene

Avdelingen har ansvar for to knutepunkter i Norgesnettet. På grunn av disse har avdelingen i en periode fått betydelig støtte fra HiO sentralt (ca. 600 tusen kroner i året) i forbindelse med professorater og doktorgradsstipend.

For JU innebærer knutepunktet avisjournalistikk en avgrensning innenfor journalistfaget. Men den digitale utviklingen fører til en konvergens av medier. Det er   derfor ikke gitt (vil jeg tro) at en FoU-satsning må begrenses til klassisk avisjournalistikk.

For BIBIN innebærer knutepunktet ingen spesialisering. 

Faglig virksomhet

Den faglige virksomheten omfatter 

  1. undervisning/læring
  2. utviklingsarbeid rettet mot vår egen undervisning/læring (kortsiktig)
  3. andre typer utviklingsarbeid (f.eks. oppdrag)
  4. forskning. - med ulik kopling til yrkesfeltet
    • anvendt forskning (kortsiktig)
    • strategisk forskning (langsiktig, men med tanke på anvendelse) 
    • grunnforsking (langsiktig, uten tanke på anvendelse i yrkesfeltet)
  5. formidling

Stor F og stor U

Når vi snakker om satsning, er det viktig å skille mellom mer kortsiktige prosjekter (1-3 år) knyttet til undervisningen og mer langsiktige tiltak (5-10 år) for å bygge spesialiserte fagmiljøer. Forskningsmiljøer (med stor F) krever langsiktig kompetansebygging og rekruttering. Hverken JU eller BIBIN kan etablere sterke forskningsmiljøer på alle de fagområdene de underviser i. Derimot er vi nærmest forpliktet til å drive utviklingsarbeid på disse områdene.

Pedagogiske utviklingsprosjekter

Når det gjelder undervisning og læring, er den faglige bredden på innholdssiden langt på vei gitt av studieplanene. Men det å lage nye studieplaner - som bør ta under 3 år - teller som FoU.

Vi står overfor klare valgsituasjoner når det gjelder framtidige læringsformer, utviklingen av nye EVU-tilbud og innholdet i hovedfagene. Disse valgene gjelder undervisningens innhold og form

Her er avdelingen allerede - med større eller mindre tyngde - involvert i en rekke prosjekter. Når vi lager en strategi for faglig utvikling, bør deres framtid inngå i strategien. 

Tiltakene for å forbedre våre egne undervisningstilbud må før eller senere omfatte alle tilbudene. Men utdanningene har ikke kapasitet til å utvikle (som er noe mer enn å oppdatere) alt samtidig. 

Valg av oppdateringsrekkefølge er et viktig valg. Men det er noe annet enn valg av satsningsområder. Et satsningsområde utelukker andre områder. Det er vanskeligere å ekskludere enn å dele ut kølapper.

Oppdrag

Andre typer oppdrag (enn undervisning) er av interesse. Høgskolen ønsker en bredere oppdragsvirksomhet. Oppdrag krever at vi har solid og oppdatert kompetanse på det aktuelle problemområdet. Vi kan ikke være eksperter på alle journalistfaglige eller bibliotek- og informasjonsfaglige områder samtidig. Vi må også vurdere markedet og konkurransen.

Fokusert satsning

Det jeg argumenterer for i dette notatet er bærekraftige forskningsmiljøer. Vi har en felles interesse i å utvikle sterke, synlige og konkurransedyktige miljøer. Vi kan ha ulike interesser når det gjelder miljøets faglige innhold. Vi har en tradisjon for individuell autonomi og markante revirer.

Samtidig er vi små. I FoU-sammenheng er JBI en liten organisasjon. Avdelingens interne FoU-ressurser dreier seg om ca. 9,5 årsverk i året - 3,5 ved JU og 6 ved BIBIN.

I kampen for å mele sin egne kake er det mange syke mødre som rir på kjepphest. Hvis alle kjepphestene vinner, må de regne med "knappe kår og lite støtte utenfra". Det er lett å lage vyer uten substans - luftslott bevoktet av papirtigre.

Dersom en utdanning blir bedt om å velge X som langsiktig satsningsområde, bør forkjemperne også kunne beskrive konsekvensene med hensyn til personale, budsjett, utstyr, kompetansebygging, samarbeidstiltak og søknadsstrategi. Da blir også styrets oppgave lettere.

Ideer til satsningsområder for BIBIN. HTM.

***

Høgskolens nye strategiplan

I utkastet til ny (generell) strategiplan heter det (bl.a.) om FoU: 

  1. Det skal i større grad prioriteres og gis føringer for hvordan FoU-ressursene skal anvendes. Avdelingene må ta klare standpunkt til egen bruk av FoU-ressursene i forbindelse med arbeidsplanlegging, og bl.a målrette innsatsen mot de prioriterte satsingsområdene. 
  2. Det skal legges særskilt til rette for tiltak som fremmer utviklingsarbeid for å styrke studiekvaliteten og det faglige innhold i utdanningene. Det skal i planperioden skje en klar prioritering av FoU-tiltak som gir forbedringseffekt for studiekvalitet/læringsprosesse.
  3. Tildelte FoU-ressurser skal resultere i synlig innovasjon, publisering og formidling, både internt ved HiO og i utadrettet virksomhet.
  4. For å sikre kvaliteten innen FoU må HiO satse på å forbedre kontaktene og samhandlingen med nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningsinstitusjoner. 
  5. Samarbeidet med Norsk forskningsråd og ulike internasjonale programmer, inkl. NORFA- og EU-programmene, må økes. 
  6. Tiltak for å heve nivået på den eksternt finansierte forskningsvirksomheten må iverksettes. Internt ved HiO skal det fastsettes konkrete mål for andelen av eksternt finansiert virksomhet.

Høgskolens nye FoU-plan

Høgskolen er også kommet langt i arbeidet med ny FoU-plan. Første versjon ble lagt fram våren 2000. FoU-utvalget regner med å avslutte arbeidet med en revidert versjon før 1. februar. Planen skal opp i høgskolerådet 14.2 og vil bli tilgjengelig senest 7.2. Endelig behandling skjer i styret 1. mars.

Jeg legger dessuten ved et notat om læringsøkonomi.

10.1.01

Tord

En ny læringsøkonomi: punkter

Kunnskapsøkonomi

  1. I kunnskapssamfunnet er forskning, utviklingsarbeid og undervisning de viktigste formene for produksjon. 
  2. I kunnskapsøkonomien er hovedproduktet en tekst som kan reproduseres et ubegrenset antall ganger. 
  3. Alt kreativt arbeid ligger i det første eksemplaret av teksten - det vil si i programmet, eller romanen eller TV-opptaket.

Oppmerksomhet

  1. Når først originalen foreligger, er reproduksjonen billig. Dermed blir det opplaget - eller publikums oppmerksomhet - som bestemmer gevinsten.
  2. I kunnskapsøkonomien kjemper produsentene om publikums oppmerksomhet. Vi får en oppmerksomhetsøkonomi. 

Ny læringsproduksjon

  1. Hittil har undervisning hovedsaklig foregått i det fysiske møtet mellom lærer og student - i små (5-10) og mellomstore (20-40) grupper.
  2. De fleste lærere har en tro på at dette er den normale, naturlige og - ikke minst - beste undervisningsformen. 
  3. Vi får nå konkurranse fra bedrifter som satser på en standardisert, datastøttet massedistribusjon av læring.
  4. Deres styrke er at de kan engasjere verdens beste lærere til å lage teksten.

Nye lærerroller

  1. IKT innebærer at læreren oppgave blir å produsere læringstekster - som så kan lagres og brukes av nye studentgrupper. 
  2. Også det muntlige kan lagres. 
  3. Lagret formidling krever mye grundigere forberedelse enn levende framføringer.
  4. Når hele den sosiale rammen - stemningen, spørsmålene, salen - er borte, og din eneste tilhører er et kamera, krever forelesningen en langvarig utvikling - innholdsmessig, pedagogisk, teknisk, visuelt.
  5. I nettbasert undervisning blir læreren dessuten en tilrettelegger for læring - en designer av læringsmiljøer.
  6. Læreren blir tekstprodusent og læringsarkitekt. 

Nye brukerkrav

  • Brukernes forventninger til vevbaserte tjenester er jevnt stigende. Det gjelder
    1. pedagogisk tilrettelegging
    2. grafisk design
    3. navigasjon og gjenfinning (arkitektur)
    4. aktualitet (nye ressurser inn, råtne lenker ut)
    5. multimedianivå (lyd, bilde, video)
    6. overføringshastighet (båndbredde)
    7. maskinkapasitet (RAM, harddisk, videokort).
  • Læringstekstene kan derfor ikke betraktes som ting eller gjenstander som kan overdras.
  • De er heller løpende produksjonsprosesser som må holdes i gang. 

7.12.00