Satsningsområder ved BIBIN
Etter lektormøtet 10.1.011

Rammen

Innenfor sitt vanlige budsjett kan BIBIN regne med 24 årsverk. Hvis vi bruker 25% til FoU, har vi 6 årsverk til disposisjon. I forskningssammenheng er dette en liten gruppe - som kan gi rom for ett bærekraftig miljø.

Jeg er villig til å tøye strikken og si at BIBIN kanskje kan klare å utvikle to tunge forskningsmiljøer. Jeg tror vi sprer oss for mye, med uheldige økonomiske konsekvenser, hvis vi satser på tre (dersom det ikke tilføres betydelige eksterne midler).

Digitale bibliotek

Jeg støtter Ragnar Audunsonss forslag om Digitale bibliotek - som en første avgrensning av et satsningsområde for BIBIN.

Dette er imidlertid et alt for stort og teknisk krevende felt til at BIBIN kan dekke det i bredden. I Norge er det to andre miljøer som ligger langt framme: Trondheim, med Ingeborg Sølvberg og BIBSYS, og Nasjonalbiblioteket, med hovedtyngden i Rana.   Universitetene - og til dels universitetetsbibliotekene - i Oslo og Bergen har også mye å bidra med.

NB har etterlyst en nasjonal satsing på digital bibliotekutvikling. BIBIN kan - i beste fall - være en viktig deltaker i en slik satsing. Men vi har neppe mulighet til å lede den.

VU underviser i fagene programmering og databaser, med 5 vekttall hver. Vi driver ikke FoU på noen av feltene. Den forskningsbaserte undervisningen må her ligge i kontakt med og forståelse av forskningsmiljøet - ikke i egen forskning.

Informasjonsarkitektur

Innenfor feltet Digitale bibliotek har BIBIN størst faglig tyngde på området gjenfinning og grensesnitt - altså på samspillet mellom brukerne og datasystemet. VU representerer en kompetanse i å anvende og tilpasse datasystemer slik at de fungerer godt i brukermiljøet. Vi har en god del personer med interesse for området. Vi har også utlyst et professorat med vekt på feltet gjenfinning.

Dette er viktige og etterspurte ferdigheter - både innenfor og utenfor bibliotekmiljøet. Men også gjenfinning og grensesnitt er brede områder. Gjenfinning er et klassisk bibliotek- og informasjonsfag. Grensesnittforskning har en langt bredere bakgrunn i design, ingeniørfag, grafiske fag, kommunikasjonsstudier og arbeidsforskning.

Vi bør antagelig avgrense vår egen satsning ytterligere. Og den avgrensningen bør skje i fagmiljøet selv. Jeg har antydet informasjonsarkitektur - gjerne med en vektlegging av pedagogisk informasjonsarkitektur: kunnskapsorganisering i vevbaserte læringssystemer. Men la oss diskutere det.

Konvergens

Innenfor det det digitale feltet er jeg ikke så bekymret for faglig oppsplitting. Dynamikken rundt vevbaserte bibliotek- og læringssystemer genererer sine egne problemstillinger og sin egen sosiale arena. Tidligere atskilte fag får felles FoU-interesser. Den digitale konvergens gjelder ikke bare media, men også fagområder.

Resten av fagmiljøet ved BIBIN er ikke utsatt for den  samme "ytre" konvergensen. Her er det vanskeligere å finne samlende faglige temaer vi kan knytte oss til. Jeg kan nok se noen potensielle kandidater, men ingen selvsagt vinner.

På banen

Hvilke kjepphester stiller til start? En rekke områder har blitt nevnt. Alle er faglig interessante. For alle er det  mulig å komme med varierte pro-argumenter. I denne sammenhengen sier folk "pro" når de vil ha hesten til å galoppere.

Med satsningsområde mener jeg en prioritert, målbevisst og langsiktig satsning. Vi må ha ressurser nok til å bygge et nasjonalt - og gjerne et et nordisk tyngdepunkt - på området.

Det er ikke nok at vi underviser på området eller har kompetente fagfolk. Det er heller ikke nok at vi underviser på hovedfagsnivå eller har lærere med doktorgrad/førstekompetanse. Dette er nødvendige, men ikke tilstrekkelige betingelser.

Et satsningsområde betyr ikke at all annen faglig aktivitet stopper opp. Vi må fortsatt drive et bredt basert utviklingsarbeid, og vi vil fortsatt (håper jeg) ha mulighet for å dyrke mer personlige interesser.

Samtidig vil en vellykket satsning skape sin egen tiltrekningskraft, både faglig og økonomisk. Når en skrukkete nittiåring med milliardformue kan bedåre den vakre fru Smith, hva kan ikke da et ungt og generøst forskningsprogram oppnå?

Bibliotekaren i sentrum

Den hesten jeg selv kan tenke meg å stille til start heter ikke"bibliotekforskning" men "bibliotekarforskning" - altså forskning på yrkesutøveren og yrkesutøvelsen.

Jeg kan tror vinklingen mot bibliotekaren kan fange opp svært mange faglige interesser. Kompetansekrav og læringsbehov, rollekonflikt og nye roller, forholdet mellom studium og yrkesliv - altså spørsmål vi alle møter til daglig - hører hjemme her. Det er den vordende bibliotekar som er vårt felles objekt.

Det prosjektet som i dag er mest sentralt på dette området er vel "Bibliotekaren og skjønnlitteraturen". Jeg tør nesten ikke nevne prosjektlederen. Men hun heter altså Smidt - med D.

La oss gjerne diskutere dette også ...

11.1.01

Tord