De gode debattene
- hvordan oppstår de?

Forslag til lederne ved HiO

1. Les våre innlegg
2. Tenk høyt
3. Gi dristige svar

Hva er problemet?

Etter scenarieprosjektet HiO 2010 ble det svært lite debatt. Jeg prøvde å skrive klart, prinsippielt og provoserende. Det hjalp ikke. Et par måneder etter forsøkte jeg å forklare hvorfor - i eventyrets form.

Nå arbeider en nitten personers komite - Knutstadutvalget - med de samme spørsmålene. De har gjort mye solid utredningsarbeid. De har holdt store møter. De har forsøkt å utfordre. De har opprettet et vevsted. Men det er fortsatt lite debatt.

I stedet for å forklare, vil jeg foreslå. Forslaget er rettet til de som har makt og ansvar. Ved HiO dreier det seg først og fremst om styret, rektoratet, direktørene (sentralt og ved grunnenhetene), dekanene og studielederne. Det blir ingen god debatt hvis lederne holder seg tause.

Sentrale tillitsvalgte og studentledere er også viktige i beslutningsprosessen. Dessuten kan jo utvalgets medlemmer selv bidra. Til sammen kan det dreie seg om 60-70 personer.

Fra antikk til digital

Jeg holder meg til HiO-nytt og debattene på veven. HiO-nytt er høgskolens naturlige arena for debatt. Vi kan alle synse over kaffekoppen. Men HiO-nytt er synlig for hele vår lokale landsby.

HiO-nytt er et digitalt medium. HiO-debatter skaper digital offentlighet. Den antikke offentlighet, som forutsatte fritid og taleferdighet, er fortsatt viktig. I Athen fikk borgerne en obol om dagen for å delta i folkeforsamlingen. Vi ansatte får 120 timer på arbeidsplanen.

Men ved HiO er vi bare muntlige i små fora. Den gode debatt fordrer en kombinasjon av dristighet og forpliktelse. Du må stå for dine ord - men også være villig til å revurdere. De små, interne fora blir for tette og nære. Det blir for mye lojalitet og for lite vingeslag. Den gode debatt krever åpne rom.

Den borgerlige offentlighet, som hviler på aviser, tidsskrifter og leseferdighet, er ikke helt død. Afghanistan, Jenin og Aung San Suu Kyi kan fortsatt sette en dagsorden. Men i småbyen HiO - ti tusen borgere med stort og smått - er papirtrykk bare til bry. Det går for sakte.

Digital teknologi gjør det teknisk lett å delta i debatter. Høgskolen har lagt godt til rette for den tekniske delen gjennom kommentarknapper til alle nyheter og helautomatiserte debattfora. All ære til Tore Hoel og Jon Li for det.

Debatter må pleies

Men debatter krever også sosiale ordninger. Det trengs ordstyrere, redaktører, gravende journalister og spørrekasser. Noen må trekke opp linjer, formulere motsetninger, invitere til uenighet. Uten bevisst tilrettelegging vil de fleste diskusjoner dø av mangel på næring. HiO-debatt savner dette. Den visner i sitt lille hjørne av HiO-veven.

Alle erfarne lærere vet dette. Levende debatt forutsetter angrep og motangrep, utfordringer og tilbakemeldinger, spørsmål og svar. Liv og røre.

Demokratisk debatt kombinerer enighet om form og uenighet om innhold. Voltaire sa det slik: jeg er dypt uenig i dine synspunkter - og vil kjempe til døden for din rett til å uttrykke dem.

Depressiv toleranse

Men retten til å uttrykke seg er bare viktig dersom noen tar til motmæle. I sekstiåra snakket Marcuse om den repressive toleranse. Du kan si hva du vil, og ingen bryr seg.

Nå tolker jeg ikke Høgskolens mangel på debatt som repressiv. Hos oss er det ikke makten som tier, men avmakten. Vi har så mange bånd og forpliktelser. Trådene trekker i alle retninger. Alle klare standpunkter møter kritikk. Det er lettere å tie.

Problemet dreier seg mer om kulturer, systemer og tradisjoner enn om personer. – Mangel på sterkt lederskap preger hele utdanningssektoren, sier utdanningsminister Kristin Clemet. Ledelsen tar kun ansvar for å henvende seg til overordnet myndighet og be om å få ting (Universitas, 16. mai).

Men en debatt uten motstand er som å diskutere med tåka. Uten motstand blir toleransen kraftløs og depressiv. Har vi glemt at de gode debatter skaper energi?

Tidligere innlegg

• Kan debatten bli mer levende? Kommentar til HiO-nytts melding om midtveiserapporten (se HiO-nyhet 23. april)
• HiO - forvaltning eller produksjon (se Knutstadutvalgets debattforum 25. april)

Tord Høivik - 160502