Fabulering først
En kommentar til ABM-media

Bok og bibliotek

ABM-utvikling har gått inn for å opprette en egen stiftelse, ABM-media - som skal overta utgivelsen av Bok og bibliotek, Museumsnytt og kanskje flere tidsskrifter i tillegg (se RTF-fil). Dette betyr debatt. En gammel likevekt forstyrres. De tre nasjonale bransjetidsskriftene - Bok og bibliotek, Bibliotekforum og Bibliotekaren - må utvikle en ny balanse seg i mellom. De tre ABM-sektorene vil bli tettere koplet til hverandre. For folk utenfor våre miljøer er dette uvesentlige begivenheter i en fjern galakse. Men for folk i bibliotekbygda kan det minne om en foreslått kommunesammenslåing. Hjerter og tunger settes i brann.

Jeg ser fram til diskusjonen. Beslutningen er lett å forstå - innenfor norsk politisk kultur. Bok og bibliotek har blitt et vitalt og uforutsigbart bibliotekblad som det svinger av - hver gang. I den norske tradisjonen er det vanskelig for et statlig direktorat å utgi et frittalende tidsskrift. Det hjelper ikke med erklæringer og redaktørplaketter. Eieren blir assosiert med innholdet, selv om redaksjonen har hundre prosent frie hender.

Les globalt - publiser lokalt

Men de grunnleggende årsakene ligger dypere. Nok en gang er det teknologien ("produksjonskreftene") som haler og drar i organisasjonene ("produksjonsforholdene"), Dagens bransjetidsskrifter bærer preg av papirets formidlingsformer fra slutten av 1900-tallet. Før eller senere må de foreta spranget inn i den digitale medieverden. Av de "tre store" er det Bok og bibliotek som har kommet lengst med å utvikle former som svarer til dagens media. Jeg tenker på grafisk design, på valg og vinkling av stoff og - selvsagt - på bevisst utnytting av digitale ytringsformer (blogg).

Den kommende debatten om ABM-media er en god anledning til å stille spørsmålet: er tida kommet til å tenke digitalt? Da mener jeg ikke å droppe all bruk av papir. En digital forståelse betyr å sette nettet i sentrum - og betrakte papiret som en støttespiller. Gutenberg utryddet ikke de håndskrevne manuskripter - men trykkere, forfattere og lesere begynte å tenke på bøker som en masseprodusert vare. Nettet innebærer en like stor revolusjon: publiser lokalt - og les globalt. Hvis du søker etter beviser, så se deg omkring. Det du leser er jo digitalt. Si monumentum requiris, circumspice.

Den egentlige teksten

Den digitale utviklingen i bibliotekmiljøet er svært ujevn. På noen områder - som epostlister og kulturnett - er digital kommunikasjon kommet ganske langt. På andre områder dominerer en velvillig, men ubevisst tilgjengeliggjøring av dokumenter skrevet og strukturert for papir, i kronglete formater som Word og PDF.

De som er vant til å surfe mellom HTML-dokumenter, blir plutselig tvunget til å redusere arbeidshastigheten til en fjerdedel - og må bruke Googles HTML-versjoner av PDF-dokumenter for å klippe og lime. Vi banner og sverger hver gang Adobe ubedt dukker opp. PDF-leseren kan være så gratis den vil - men den ødelegger hele arbeidsrytmen. Jeg betrakter ikke en organisasjon som digitalt bevisst før den skjønner det digitale arbeidets ergonomi - og har en strategi for å skape et integrert digitalt arbeidsmiljø.

Den amerikanske dataforeningen - ACM, eller Association for Computing Machinery - var kanskje den første store organisasjonen som tok dette på alvor. ACM utredet sin nye publiseringsstrateg i 1997 og implementerte sitt Digital Library i 1998. Fra da av var publiseringens indre kjerne rent digital. De store ACM-bladene utgis som før - men det er de webbaserte tekstene som er kilden, opphavet og arkivet. Det er ikke lenger data som supplerer papiret, men papiret som formidler de digitale tekstene. Den egentlige tekst er digital.

Jakten på synlighet

Tidsskrifter ligner på flyselskaper. De er kraftfulle symboler og nyttige verktøy på samme tid. Den praktiske nytten er åpenbar: passasjerer trenger transport og fagfolk trenger lesere. Men antall flyselskaper og bibliotektidsskrifter i verden er langt større enn våre praktiske behov skulle tilsi. Flyene bærer landets flagg og tidsskriftene bærer organisasjonens logo. De er - i markedsføringens språk - profileringsprodukter. De synliggjør eierne og deres fanesaker. De bygger identitet innad og respekt utad. Derfor blir de opprettholdt i større antall enn den rene etterspørsel etter flyturer og faglig lesestoff skulle tilsi.

ABM-profesjonene trenger gode bransjeblader - men det er lite effektivt å produsere en rekke ulike blader helt uavhengig av hverandre. Hvis vi skifter til en digital forståelse av publisering, blir det langt lettere å kombinere profilering med rasjonell tidsskriftproduksjon. En rekke tekniske funksjoner kan ivaretas i fellesskap, med samme systemer for abonnment, produksjon, markedsføring, kunderelasjonshåndtering (CRM), lagring og gjenfinning.

Også på innholdssiden tror jeg det er mye å hente. Spesialiserte fagbladutgivere - som ACM i IKT-verdenen - har intellektuelle stordriftsfordeler. De kan bygge opp stimulerende miljøer der forfattere, redaktører, illustratører og faglige interessegrupper lærer av hverandre. IKT gjør det samtidig lett å opprettholde de symbolske identiterer. Det er lett å lage trykte blader med ulik grafisk profil - og å presentere det samme digitale innholdet gjennom ulikt profilerte grensesnitt.

Jeg vet ikke om tiden er moden for det digitale jentespranget - eller om partene må halte videre hver for seg ennå noen år. Men vi er tross alt midt i en scenarieprosess. Det er i grunnen dette scenariet som metode handler om: å gi slipp på gamle tankefigurer for å skape plass for nye ideer. Tanken om et ABM-media er et godt utgangspunkt. Det er lov å være kritisk, skeptisk og negativ. Men ikke øyeblikkelig - vær så snill! La oss starte med å fabulere.

Gjerdrum, 6. februar 2005
Tord Høivik