Tapt i Alexandria?

Hvor mye av den antikke skriftkulturen har egentlig gått tapt?

Biblioteket i Alexandria var antikkens universalbibliotek. Det tok opprinnelig sikte på å samle alle tilgjengelige bøker (skriftruller) som var laget på gresk. Litteratur fra mange andre språk var også representert, fortrinnsvis oversatt til gresk: hebraisk, aramaisk, syrisk, koptisk - og etterhvert latin. "Brannen i Alexandria" (som forøvrig er mer mytisk enn historisk) er fortsatt verdens fremste symbol på uerstattlige kulturelle tap.

Vi vet at det aller meste av den antikke litteraturen, på gresk og latin, har gått tapt. Vi vet også en god del om hva som forsvant og på hvilke tidspunkter. Men selv om (kanskje) 99% av de bøkene som ble skrevet, er forsvunnet, betyr ikke det at 99% av skriftkulturen er tapt. I det store og hele er det den høyverdige litteraturen - altså de faglige og litterære klassikerne - som har overlevd.

Også klassikerne har lidd store tap. Sapfo og mange andre av de tidlige lyrikerne finnes bare i brokker. Det samme gjelder de joniske naturfilosofene. De tre store greske tragediedikterne - Æskylus, Sofokles og Euripides - er representert ved sine kanoniske verker - de som ettertiden satte særlig høyt. For Sofokles betyr dette at ni skuespill er bevart - og at 114 har gått tap. Vi kjenner den "gamle" greske komedien gjennom elleve skuespill av Aristofanes. Men han skrev opprinnelig 46. Og når det gjelder den populære "nye komedien", fra hellenistisk tid (ca. 320-120 f. Kr.), har vi bare ett eneste fullstendig stykke -  Misantropen av Menander.

Men mange av de viktigste forfatterne er overlevert uten store huller. Homer er skoleeksempelet - Iliaden og Odysseen er kjent fra hundrevis av manuskripter. De sentrale historikerne - Herodot og Thukydid - er godt bevart. Det samme gjelder de fremste greske filosofene - Platon og Aristoteles. Men også her er det hull. Aristoteles organiserte et systematisk studium av lovverket i 158 greske bystater. Bare verket om Athen har overlevd - i ørkensanden. Gresk legekunst er bredt dokumentert gjennom de tallrike skrifter som er tradert under navnet til Hippokrates. Gjennom verkene til Euklid, Apollonius og Arkimedes har vi glimrende kjenskap til kunnskapsnivået i gresk matematikk.

Prosjektet tar sikte på å analysere hvor stor del av den sentrale skriftlige kulturen på gresk og latin som er tilgjengelig i dag. Dette er en problemstilling som krever en kombinasjon av - nokså enkle - kvantitative opptellinger og en mer krevende kvalitativ vurdering av de bevarte forfatternes kulturelle betydning. Det er ikke verkene som sådan, men deres virkningskraft som teller. Prosjektet må altså integrere empirisk statistikk med resepsjonsanalyse og kulturell tolkning.

Spørsmålet om kulturtap kan, på ett plan, besvares med rimelig enkle studier. Det kan også utdypes i mange og til dels svært krevende retninger. Jeg tenker meg en rimelig enkel analyse, som rent empirisk tar utgangspunkt i håndbøker og sekundærlitteratur. Når det gjelder dagens forhold til verkene, tenker jeg å bygge på opplysninger om utgivelser - spesielt i de store klassikerseriene (Loeb, Budé, Teubner) og (kanskje senere) utlån fra bibliotek.

Framdrift

Tapt i Alexandria? er et personlig prosjekt med en rolig rytme. Prosjektet tar opp en ide - selektiv overlevering - jeg skrev et lite notat om for svært mange år siden (Høivik, 1968). Her var problemstillingen: Hvilke historiske kilder er det som faktisk overlever - og dermed former vårt bilde av fortida. Nå vil jeg anvende denne ideen i en biblioteksammenheng.

Jeg har ingen tidsfrister. Prosjektet beveger seg framover når jeg har litt ekstra tid og anledning. Til nå har jeg gjort en del forarbeid. Når det gjelder selve listen over "de overlevende", har jeg valgt ut aktuelle forfattere fra Schütze (1997). Dette verket omfatter 460 personer, og dekker omtrent alle de antikke forfatterne som vi i dag har mer enn sparsomme rester fra. Forøvrig har jeg gått gjennom standardverker som Lesky (1999), von Albrecht (1997), Harris (1989), Marrou (1948) og Reynolds and Wilson (1991) (se også bibliographic notes).

Et lite formidlingsoppdrag knyttet til antikken var et kort NRK-intervju i forbindelse med åpningen av det nye Bibliotheca Alexandrina høsten 2002. I den anledning skrev jeg også et lite notat: The library in Alexandria: what really happened?

Referanser

1. von Albrecht, Michael (1997): Geschichte der römischen Literatur. 2 vols. München: DTV. 2. ed.
2. Harris, William V. (1989). Ancient literacy. Cambridge, Mass: Harvard University Press.
3. Lesky, Albin (1999): Geschichte der griechischen Literatur. München: Saur.
4. Marrou, Henri-Irénée (1948). Histoire de l`éducation dans l`Antiquité. 2 vols. 7th. ed. [Orig. ]Paris: Editions du Seuil
5. Reynolds, L.D. and N.G. Wilson (1991): Scribes and Scholars: a guide to the transmission of Greek and Latin literature. Oxford.
6. Schütze, Oliver (Hrsg.). (1997). Lexikon antiker Autoren. Stuttgart: Poeschel Verlag.