| SFP | Bibliotekene og forsknings-Norge |
|
ForskningsformidlingI de senere årene har det vitenskapelige Norge satset langt mer på utadrettet formidling enn tidligere. Dette skjer også internasjonalt. I kunnskapssamfunnet har forskning og utviklingsarbeid sentral betydning for samfunnsutviklingen. Alle land trenger borgere med en viss forståelse for hvordan fagkunnskap oppstår og påvirker samfunnet. Den tekniske og naturvitenskapelige forskningen ligger bak strømmen av nye varer og produksjonsprosesser. Den samfunnsvitenskapelige forskningen får stadig større betydning for politiske strategier og administrative tiltak. Den humanistiske forskningen gir dybde, mening og retning i vår tilværelse. I de aller siste årene har forskningsformidling - spesielt innenfor naturfag og matematikk - også fått en økonomisk dimensjon. Uten nyrekruttering til de store realfagene vil Norge miste mye av sin evne til å innovere og til å lære opp neste generasjon av innovatører. Det har skjedd mye positivt når det gjelder formidling til allmennheten de siste fem årene. Men vi har lagt merke til at en viktig formidlingsressurs - nemlig bibliotekene - i svært liten grad er trukket inn i planlegging og gjennomføring av formidlingstiltak. Det går en usynlig vegg mellom den rent faglige og den bibliotekorienterte formidlingen av forskning. Dette hindrer spredningen av kunnskap. Vi er klar over at begge parter må dele ansvaret for glassveggen. Men vi minner om at bibliotekenes spørretjenester besvarer ca. fire millioner spørsmål hvert år. Svært mange av spørsmålene - rundt 40% - kommer trolig fra barn og ungdom. Mange av disse dreier seg om skolefag, inkludert realfag. Men det er også en jevn strøm av "nysgjerrig-Per"-spørsmål, av samme type som forskningsmiljøene ønsker å svare på. I USA er det et langt tettere samarbeid mellom formidlerne. Både forskere, pedagoger og bibliotekarer deltar i utbyggingen av tjenester knyttet til forskningsformidling og leksehjelp - fra barnehagenivå og helt opp til universitetetene. Både virtuelle og fysiske tjenester er viktige for å fremme nysgjerrighet og læring. På dette området representerer folkebibliotekene i Norge et stort og uutnyttet potensiale. [Teksten over er klippet fra artikkelen FOKUS 2005: En omverdensanalyse] Besøk i Brussel 24-25. februar 2005For to uker siden besøkte en delegasjon fra Forskningsrådet Brussel. Hensikten var å følge opp EUs 6. Rammeprogram (6RP) og forberede arbeidet med det syvende programmet. I et brev til EUs kommissær for forskningsspørsmål la Kristin Clemet vekt på tre hovedområder:
Dette er de tre temaene Norge ønsker prioritert i det nye rammeprogrammmet. Forskningsrådets forslag heter:
Her legger Rådet vekt på de samfunnsvitenskaplige og humanistiske fagene som forutsetning for sosial og økonomisk utvikling i Europa. Havet og kysten - nytt program under planlegging
Norges tilknytning til havet gjør det naturlig å ha sterke og brede vitenskapelige miljøer som setter søkelys på bærekraftig bruk og forvaltning av havets og kystens ressurser. ... Det nye programmet Havet og kysten vil ha et særlig ansvar for å videreutvikle allerede eksisterende kunnskap og bringe nye perspektiver, kunnskap og metoder inn i forskning, forvaltning og næringsutøvelse. Ressurser
|
||
| Vevmester - 2005/03/12 |
||