Janus som journalist

Porter og dører

Døren har en dobbelt funksjon: den gir adgang til huset - og adgang til verden utenfor. Dørstokken er en viktig grense. Det er derfor bruden skal bæres inn i huset. Den romerske guden Janus er skytsgud for porter og dører - ianua på latin. Han avbildes som kjent med et dobbelt ansikt. Det ene ser framover og det andre ser bakover. Janus har gitt navn til måneden januar, som åpner årets syklus. Mens ianua er roten til det engelske ordet for vaktmester: janitor.

Som Trond Viggo Torgersen har vaktmesteren et særegent forhold til dører. Han vører ikke dørstokkens grensesettende funksjon. Han er borte når mest man trenger ham, og raser fortrinnsvis inn på scenen når sending pågår. - Ærre ikke her lampa har gått, ´a?

Biblioteket som ideal

Jeg tenkte på Janus da jeg leste Gudleiv Forrs engasjerte forsvar for folkebiblioteket på tredje side i lørdags-Dagbladet (12. mars). Forr skrev om leseselskaper og almuebibliotek, møteplasser og forskningens verden, gratisprinsippet og Google. Han gjorde åpenbart mye forarbeid. Han nevner Jostein Fets bøker om skrivende og lesende bønder. Han har snakket med rådmannen på Inderøy og hentet fram godbiter fra Efesos, der brukerne kunne avslutte bibliotekbesøket med en tur til badeanstalten eller bordellet.

- Biblioteket har en historie som strekker seg tilbake til Babylon. Det spilte en helt sentral rolle i antikkens Hellas. ... I Norge spilte det en vesentlig rolle i demokratiseringen og nasjonsbyggingen. En slik institusjon bør kunnskapssamfunnets rådmenn, ordførere og stortingspolitikere avholde seg fra å gå løs på.

Man kunne tro han snakket om Kjerka. Forr startet med Svanhild Aabøs avhandling - og jeg oppfatter artikkelen som et angrep på den økonomiske begrunnelsen for folkebibliotekene:

- Men det var helt andre verdiforestillinger <enn de økonomiske> som var motivet for de første boksamlerne som stilte sine bøker til disposisjon for et lesende publikum.

Artikkelen var god den. Men Janus har altså to ansikter. Det historisk baserte forsvaret av biblioteket er for statisk og for romantisk. Det blir for statisk fordi Forr - som de aller fleste - undervurderer teknologiens rolle i historien. Ta norsk skipsfart. Seilskipenes historie gikk også tilbake til Babylon. Vikingskipene spredte norske varer og voldsmenn over store deler av EU. Vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt. Men nostalgien var maktesløs mot teknikken. I dag er det metallfuglene som frakter oss fra kyst til kyst. Vi sitter som sild i tønne, men sparer tid og penger.

Forsvaret blir for romantisk, fordi ulike tidsepoker sauses sammen. Bibliotenes historiske kontinuitet overvurderes. Forr prøver å forsvare oss ved å presentere biblioteket som et ideal. En slik institusjon kan da ikke rådmenn, ordførere og politikere beskjære med sine små budsjetthøvler!

Systematisk tvil

Men biblioteket er ingen løypestreng til fortida. Biblioteket spilte slett ingen sentral rolle i antikkens Hellas. De sentrale greske institusjonene var templene, teatrene, idrettsplassene og folkeforsamlingene. I Roma kom kamparenaene og de offentlige badene i tillegg. Den antikke kulturen utspilte seg i store offentlige rom. Det fantes bibliotek - men Hellas og Rom var langt mer preget av muntlig kultur. Varros avhandling om bibliotekteknikk har gått tapt, mens Quintilians retoriske hovevedverk - Institutio Oratoria - har overlevd. For å nevne ett eksempel.

Bibliotekene er glimrende institusjoner, og jeg støtter dem med glede. Men det er ikke dermed sagt at alle argumenter som føres i marked for bibliotekenes samfunnsmessige verdi bør slukes med hud og hår. Bibliotekenes store betydning for demokratisering og nasjonsbygging er en historisk tese heller enn et historisk faktum. Siden slutten av 1700-tallet har folkebibliotekene vært en komponent i de store norske samfunnsprosjektene, fra allmuens opplysning til demokrati og velferd for alle. Men hvor stort eller hvor lite bidraget har vært, kan bare avdekkes ved ny forskning og - ikke minst - nye, kritiske forskningsmodeller.

Glorifisering er en naturlig del av kulturbyggingen. Det gjelder både nasjoner, profesjoner og institusjoner. Vi husker det ærerike og glemmer det ynkelige. Vi framhever harmoniene og fortier dissonansene: - Her hos oss er vi en eneste stor og lykkelig familie!

Enhver reflektert historiker vet dette. Fra tid til annen er det også noen som står fram og presenterer fortida i et skarpere lys - vi kaller dem historiske revisjonister. Det har skjedd med okkupasjonshistorien. Det kan også skje med bibliotekhistorien. Vitenskap er tvil satt i system.

Biblioteket som politikk

Ni dager før Forr skrev Tone Holmquist et like engasjert innlegg - med en helt annen vinkling - i Kommunal rapport (3. mars 2005). Hun forsvarer bibliotekene med økonomiske argumenter:

1. Kultur skaper trivsel og tilflytting.
2. Kultur hindrer spesielt unge jenter fra å rømmebygda.
3. Kultur skaper lokal identitet og lokalpatriotisme.
4. Kultur markedsfører kommunen og tiltrekker seg turister.
5. Kultur gir arbeidsplasser

Både Forr og Holmquist bruker små retoriske grep for å gjøre stoffet levende. Prinsippdiskusjoner er tunge å lese - derfor er det lurt å illustrere med konkrete navn og hendelser.

Forr er vokst opp på Inderøy - en liten kommune (ca. 6000 innbyggere) ved Trondheimsfjorden. Han ringer rådmannen og vil vite hvorfor kommunen har satset så mye på folkebiblioteket.

"Biblioteket er et fristed for mange, for de unge, for innvandrere og for gamle. De som driver det er entusiaster, glade i boka. Da er det ikke lett for en rådmann å gå på dem og forlange nedskjæringer".

Men dette gjelder folkebibliotek over hele landet - også de som har mistet ressurser. Finnes det andre årsaker til Inderøys suksess? Internett forteller meg at folkebiblioteket - som er et kombinasjonsbibliotek med Inderøy ungdomskole og Inderøy videregående skole - flyttet inn i nye lokaler i Kulturhuset i november 2003. De rød-grønne partiene står sterkt, med tre fjerdedeler av stemmene i 2003.

Biblioteket på Inderøy har altså alliert seg med skoleverket, som står høyt på dagens politiske dagsorden. Biblioteket er mer enn et fristed - det er en læringsarena. En plassering i kulturhuset gir mulighet for samarbeid med andre miljøer om arrangementer og tjenester. Biblioteket er mer enn bøker - det er en lokal partner for kulturtiltak. Dessuten styres Inderøy av partier som legger stor vekt på solidaritet og fellesgoder. Andre politiske grupperinger ville kanskje tenkt mer på skattelettelser og individuelle valgmuligheter.

Kommunal rapport sier at kultur også er en investering. Holmquist peker på Namsos - en by som ser store muligheter i et godt lokalt rockeband: DDE. Tvedestrand har blitt bokby, og Vadsø har satset på en næringshage for kunst og kultur. En bibliotekar kunne nevnt flere kulturelle investeringer: studierom i Midt-Troms, språkteknologiprosjektet SILK på Voss, Bluesbiblioteket i Notodden - og mange andre framsynte bibliotekinitiativ.

Jeg tror mer på en framtidsrettet diskusjonsstrategi. Folkebibliotekene har en aktverdig fortid. Men bibliotekhistorie er en interesse for de få. Norsk bibliotekhistorisk selskap har 81 medlemmer. Norsk bibliotekforening har mer enn tre tusen. Vi løfter ikke den norske skolen ved å henvise til utdanningsvesenet i Babylon. Vi styrker ikke oppdrettsnæringen ved å snakke om karpedammene i det gamle Roma.

Moralen er: forsvar biblioteket med kunnskapssamfunnet som ramme. Tenk framover og ikke bakover. Internett omkalfatrer alle litterære produksjonsprosesser. Google er allerede bibliotekenes største konkurrent. Ingen i Norge planla det slik - og bare de færreste ante hva som ville skje.

Internettrevolusjonen startet for femten år siden. Vi er - etter min vurdering - omtrent halvveis i løpet. Hvor er bibliotekene, studiesentrene, næringshagene og norsk språkteknologi etter ytterligere femten år? Det er her det nye handlingsrommet formes. Hvis biblioteket først og fremst forsvares med historiske argumenter, øker faren for at biblioteket skal bli historie.

Ressurser

1. Gudleiv Forr. Fra Babylon til Google
2. Tone Holmquist. Kulturens nye venn og alibi
3. Tord Høivik. Folkebibliotek og næringsutvikling
4. Micha F. Lindemans. Janus