- I dag blir utlånet pr. innbygger brukt som det viktigste målet
på bibliotekets suksess - og utlånet pr.
årsverk som det viktigste målet på bibliotekets effektivitet.
- Begge disse tallene er nyttige. Men de fanger bare opp noen
sider av bibliotekenes oppgaver i lokalsamfunnet. For å
skjønne helheten må vi se på flere indikatorer.
- Legg vekt på hvor mange som besøker
folkebiblioteket. Besøkstallet ligger høyt og forteller
at det skjer mye på bibliotekene som ikke kommer til syne i utlånstallene.
- Skill klart mellom de som benytter og de som ikke benytter biblioteket.
Det er de faste brukerne som er viktige i det daglige
arbeidet.
- Omtrent halvparten av befolkningen er bibliotekbrukere.
Den typiske bruker besøker biblioteket ca. ti ganger
- og låner ca. ti bøker (og andre medier) - hvert år.
- Undersøk utlånet av ulike genre og medier gjennom lengre
perioder. Det skjer lite på et år. De viktige trendene
blir først synlige i løpet av fem eller ti år.
- Kjenn dine lånere. Det er store forskjeller
i utlånet mellom barn, ungdom, voksne og eldre; mellom kvinner
og menn; og mellom mennesker i ulike yrker.
- Sett søkelys på tilveksten. Samlingene
må fornyes. Jo større tilvekst, jo lettere er det å
tilfredstille ønsket om kvalitet, allsidighet og aktualitet.
- Tilveksten kan både måles i antall nye bøker
(og andre medier) og i antall kroner - det vil si medieutgifter
pr. innbygger.
- Nesten 50% av tilveksten finansieres nå av Norsk kulturråd.
Bare en del av disse bøkene blir etterspurt av brukerne. Bare
de etterspurte bøkene bidrar til reell fornyelse
av samlingene.
|
- Norske boksamlinger er alt for store - hovedsaklig fordi ukurante
bøker ikke blir fjernet. For å få til en gunstig
samlingsutvikling i årene framover bør antall
bøker som kasseres ligge langt over tilveksten
- Seksti prosent av dagens samlinger er overflødige. Den aktive
boksamlingen - altså bøkene som står til utlån
på åpne hyller - kan med fordel reduseres til en tredjedel
av utlånet.
- Skaff deg et bilde av hvor lenge folk oppholder seg
på biblioteket. Det er vanskelig å kartlegge alt som foregår
inne på biblioteket. Men jo flere timer folk faktisk tilbringer
på biblioteket, jo mer tilfredse må de antas å være.
De avgir sine stemmer - som det heter - med føttene.
- Bibliotekpersonalet bruker mye tid på å gi råd og
veiledning. Skal dette arbeidet blir verdsatt utad, må bibliotekene
lage bedre referansestatistikk.
- Bibliotekene gjennomfører mange tiltak som er rettet mot grupper
av brukere: klassebesøk, bokprat, eventyrstunder, utstillinger,
foredrag, brukeropplæring, teaterforestillinger osv. Sørg
for at de blir godt dokumentert.
- Bibliotekene samarbeider ofte med skoler, sykehjem og andre institusjoner
i nærmiljøet. "Boka kommer" og andre typer oppsøkende
virksomhet hører også med her. All utadrettet virksomhet
bør synliggjøres. Den er et viktig bidrag til
kommunens sosiale nettverk.
- En økende del av bibliotekets ressurser blir brukt til tjenester
som leveres over internett. Bibliotek-Norge har et stort behov for å
utvikle statistikk over virtuelle besøk på
biblioteket.
Se også Når statistikk blir
politikk. Jeg arbeider forøvrig med et par lengre artikler
som vil ta for seg hva bibliotekene rent konkret kan gjøre for
å dokumentere bredden av virksomheten.
|