SFP

Tips om bibliotekstatistikk
Tord Høivik


Da Frisch startet sin omveltning av sosialøkonomien i Norge, mente han at faget bar for mye preg av å være litterære teorier. Han ville at sosialøkonomien skulle bevege seg mot naturvitenskapene, med matematisk og aksiomatisk bevisførsel kombinert med empirisk forskning. Fra forskning.no
  1. I dag blir utlånet pr. innbygger brukt som det viktigste målet på bibliotekets suksess - og utlånet pr. årsverk som det viktigste målet på bibliotekets effektivitet.
  2. Begge disse tallene er nyttige. Men de fanger bare opp noen sider av bibliotekenes oppgaver i lokalsamfunnet. For å skjønne helheten må vi se på flere indikatorer.
  3. Legg vekt på hvor mange som besøker folkebiblioteket. Besøkstallet ligger høyt og forteller at det skjer mye på bibliotekene som ikke kommer til syne i utlånstallene.
  4. Skill klart mellom de som benytter og de som ikke benytter biblioteket. Det er de faste brukerne som er viktige i det daglige arbeidet.
  5. Omtrent halvparten av befolkningen er bibliotekbrukere. Den typiske bruker besøker biblioteket ca. ti ganger - og låner ca. ti bøker (og andre medier) - hvert år.
  6. Undersøk utlånet av ulike genre og medier gjennom lengre perioder. Det skjer lite på et år. De viktige trendene blir først synlige i løpet av fem eller ti år.
  7. Kjenn dine lånere. Det er store forskjeller i utlånet mellom barn, ungdom, voksne og eldre; mellom kvinner og menn; og mellom mennesker i ulike yrker.
  8. Sett søkelys på tilveksten. Samlingene må fornyes. Jo større tilvekst, jo lettere er det å tilfredstille ønsket om kvalitet, allsidighet og aktualitet.
  9. Tilveksten kan både måles i antall nye bøker (og andre medier) og i antall kroner - det vil si medieutgifter pr. innbygger.
  10. Nesten 50% av tilveksten finansieres nå av Norsk kulturråd. Bare en del av disse bøkene blir etterspurt av brukerne. Bare de etterspurte bøkene bidrar til reell fornyelse av samlingene.
  1. Norske boksamlinger er alt for store - hovedsaklig fordi ukurante bøker ikke blir fjernet. For å få til en gunstig samlingsutvikling i årene framover bør antall bøker som kasseres ligge langt over tilveksten
  2. Seksti prosent av dagens samlinger er overflødige. Den aktive boksamlingen - altså bøkene som står til utlån på åpne hyller - kan med fordel reduseres til en tredjedel av utlånet.
  3. Skaff deg et bilde av hvor lenge folk oppholder seg på biblioteket. Det er vanskelig å kartlegge alt som foregår inne på biblioteket. Men jo flere timer folk faktisk tilbringer på biblioteket, jo mer tilfredse må de antas å være. De avgir sine stemmer - som det heter - med føttene.
  4. Bibliotekpersonalet bruker mye tid på å gi råd og veiledning. Skal dette arbeidet blir verdsatt utad, må bibliotekene lage bedre referansestatistikk.
  5. Bibliotekene gjennomfører mange tiltak som er rettet mot grupper av brukere: klassebesøk, bokprat, eventyrstunder, utstillinger, foredrag, brukeropplæring, teaterforestillinger osv. Sørg for at de blir godt dokumentert.
  6. Bibliotekene samarbeider ofte med skoler, sykehjem og andre institusjoner i nærmiljøet. "Boka kommer" og andre typer oppsøkende virksomhet hører også med her. All utadrettet virksomhet bør synliggjøres. Den er et viktig bidrag til kommunens sosiale nettverk.
  7. En økende del av bibliotekets ressurser blir brukt til tjenester som leveres over internett. Bibliotek-Norge har et stort behov for å utvikle statistikk over virtuelle besøk på biblioteket.

Se også Når statistikk blir politikk. Jeg arbeider forøvrig med et par lengre artikler som vil ta for seg hva bibliotekene rent konkret kan gjøre for å dokumentere bredden av virksomheten.


Vevmester - 2004/10/18