Kutt og konkurranse
Bibliotekstudidet i et nytt utdanningsmarked

Markedspress

Fra 1997 begynte bibliotekutdanningen i Oslo å miste søkere. I løpet av det siste året har nye, skarpe konkurrenter kommet på banen. Statistikken for årets opptak viser at utdanningen befinner seg i en presset markedssituasjon.

I tillegg ser det ut til at bibliotekarstudiet må redusere opptaket med 30 studieplasser - av i alt 130. Tallet er ikke offisielt og slett ikke vedtatt, men det sirkulerer i plandokumentene. Høgskolen utdanner nå flere studenter enn departementet hadde planlagt.

Det samlede opptaket må kuttes med 260 plasser, og både journalistene og bibliotekarene står laglig til for hogg. Arbeidsmarkedet for nyutdannede er dårlig for begge utdanninger.

La oss først se på søkertallene for 2005 (Tabell 1):

Jeg regner med at bibliotekutdanningen i Oslo og studiet i dokumentasjonsvitenskap i Tromsø er rimelig godt kjent i bibliotekkretser. Arkivutdanningen og de to mediestudiene er derimot ganske ferske.

Årsenheten i arkiv og dokumentbehandling er et deltidsstudium som tas over to år. Studiet ble første gang tilbudt i 2003. Tanken er at det senere skal bygges ut til en treårig bachelorgrad. Studiet ledes av bibliotekutdanningen. Et parallelt årsstudium i museumsformidling (HTM) ble startet i 2004. Nytt hovedopptak finner sted i 2006. Her finnes det derfor ikke søkertall for i år.

Årsenheten i "Digitale medier" er også lagt opp som et studium på halvtid. Studentene kan ta en modul på femten studiepoeng hvert semester. Tilbudet er et fellestiltak mellom Avdeling for estetiske fag (som administrerer hele studiet), Bibliotekutdanningen og Ingeniørutdanningen. Det omfatter fire moduler, og Bibliotekutdanningen har ansvar for Modul 2: Vevpublisering og informasjonsarkitektur.

I årene 2001-2003 var Design og kommunikasjon i digitale medier organisert som et videreutdanningstilbud, og det var rimelig lett å få plass. Fra og med år 2004 ble det tilbudt gjennom Samordna opptak, og etterspørselen eksploderte.

Den treårige bachelorgraden i medier og kommunikasjon er helt ny - det første opptaket fant sted i 2004. Også her har etterspørselen vært overraskende stor.

Graden er et fellestiltak mellom Avdeling JBI og Lærerutdanningen. Ved JBI er Journalistutdanningen som har det overordnede ansvaret. Bibliotekutdanningen bidrar i annet studieår med modulen i Vevpublisering og informasjonsarkitektur.

Flo og fjære

Den store og gledelige etterspørselen etter teknisk krevende mediefag faller sammen med en svært laber periode for den klassiske bibliotekarutdanningen (Tabell 2):

Hvis vi ser på de to tabellene under ett, ser bildet slik ut:

• Etterspørselen etter vår tradisjonelle bibliotekutdanning er halvert på ti år
• De tallrike endringene i studieplanen har ikke klart å stoppe nedgangen
• Samtidig strømmer studentene til nye fagområder i bibliotekfagets umiddelbare nærhet: medieproduksjon, kommunikasjon, informasjonsdesign og data. Også det nye arkivstudiet har bedre søking enn bibliotekstudiet.

Kampen om studentene øker - og vår verste konkurrent er faktisk Høgskolen i Oslo. Som Pogo sier: - "We have met the enemy, and he is us!". Vannet flør og fjærer samtidig.

Dette er en litt pussig situasjon. Mange av lærerne ved bibliotekutdanningen kan - faglig sett - like gjerne undervise på de nye studiene som på det gamle. Mye bibliotekfaglig stoff er - etter min mening - like relevant begge steder.

Arbeidsmarkedet for bibliotekarer i bibliotek er trangt. Jeg er redd det kommer til å bli ennå trangere i tida framover. Samtidig trenger arbeidslivet i aller høyeste grad den unike tekniske kompetansen som utgjør kjernen i bibliotekfaget: altså evnen til å organisere mediebasert kunnskap for gjenbruk.

Bibliotekar på en-to-tre

For å lære mer om studentenes forhold til sine studier har Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo startet det store surveyprosjektet StudData. Det begynner allerede å foreligge et omfattende tallmateriale om bibliotekstudentenes erfaringer og synspunkter. Den ferskeste rapporten fra StudData har slått opp at bibliotekstudiet har en høy frafallsprosent:

Nesten hver tredje student som begynner ved Høgskolen i Oslo slutter i løpet av studiet. Frafallet er størst innenfor ingeniør-, bibliotek- og bioingeniørutdanningen og lavest innenfor sykepleieutdanningen

Tallene gjelder 2000-kullet. Med normal studieprogresjon ville de 123 studentene som startet opp høsten 2000 ha avsluttet studiet sommeren 2003. Tall som ble samlet inn høsten 2003 viste at 47 % av bibliotekstudentene faktisk hadde fullført, mens 17 % fortsatt var registrert som aktive studenter. De øvrige 36% hadde - i følge StudData - falt fra underveis. Dette tallet trenger imidlertid en grundigere analyse.

Fram til 1990 var bibliotekstudiet et sammenholdt treårig utdanning. I 1991 ble det åpnet mulighet for å ta det første året som et avsluttet studium (grunnfag). Tanken var særlig å gi de bibliotekansvarlige i skolene - som ofte hadde full lærerutdanning - mulighet for et påbyggingsår. Nå er det også mulig å bruke de to første årene, i kombinasjon med andre fag, som ledd i en fullverdig bachelorgrad.

Det ser ikke ut til at StudData har tatt hensyn til dette. De tar den treårige utdanningen som norm. Men de som bevisst har avsluttet etter ett eller to år, har jo ikke falt fra. De har bare valgt et alternativt studieløp.

I år har vi for første gang egne data for de som planlegger å ta grunnfaget. De utgjorde 18 av 240 søkere, altså 7,5 %. Hvor mange studenter som planlegger et opplegg over to år vet vi ingen ting om. Det lille vi kan si, er følgende:

1. Høsten 2000 startet 123 studenter på bibliotekstudiet
2. Sommeren 2003 fullførte 58 av disse - etter et normalt treårig løp.
3. Høsten 2003 var 21 studenter fortsatt i gang med studiet.
4. En gruppe på 44 hadde sluttet underveis - noen fordi det var planlagt og noen av andre grunner.
5. Hvis vi tar "grunnfagsprosenten" blant søkerne i 2005 som norm, var det 9 av de 44 som bevisst sluttet etter det første året.
6. De øvrige 35 kan vi ikke si noe fornuftig om uten å undersøke nøyaktig når de sluttet - eller ved å spørre dem personlig.

Nye digitale markeder

Den frittstående bibliotekinstitusjonen er under press. Her mener jeg det er riktig og viktig å kjempe - først og fremst ved å utvikle en ny og bærekraftig modell for folkebibliotekenes plass i lokalsamfunnet. Også dette stiller nye krav til bibliotekarutdanningen. Folkebiblioteket kan bare vinne fram ved å engasjere seg dypt i lokalpolitikk og samfunnsutvikling. Til det trengs synlige, tydelige, pågående bibliotekarer.

Men det er forskjell på institusjon, fag og profesjon. Det finnes nye digitale markeder for bibliotekarenes kunnskaper - hvis de kan knyttes tettere til medier, kommunikasjon, informasjonsdesign og data.  Bibliotekfaget er hverken rent teknisk eller rent sosialt. Faget og institusjonen eksisterer i skjæringspunktet mellom tekniske systemer, lagrede tekster og brukerrettet formidling.

Dersom Bibliotekutdanningen skulle utvikle og tilby et grunnleggende digitalt studium i organisering av kunnskap, tekster og og dokumenter - tar den da og dreper det kjære, gamle bibliotekfaget?

Eller gir den med dette faget nytt liv og grønne gressganger?

Ask, 21. mai 2004
Tord Høivik

HiO-direktør Åsulv Frøysnes skriver (se kommentar 29. april);

Den nye økonomimodellen har sammen med kvalitetsreformtiltak virket så godt i UH-sektoren, at det er blitt for store merkostnader på Statsbudsjettet. Derfor har Regjering og Stortinget redusert opptaket til høgre utdanning med 4000 fra i år. Et vedtak som har vakt alt for lite oppmerksomhet. ...

Faren for at det fortsatt blir budsjettkutt og lave opptakstall neste år (høsten 2006) er klart til stede. Det bør bli mer oppmerksomhet om den faktiske situasjonen høgre utdanning er inne i.

Saken handler først og fremst om hvor mange av dagens ungdommer som skal få muligheten til å studere - ikke minst innenfor de yrkesområdene der det i åra framover utvilsomt vil være gode jobbmuligheter.

En tidligere kommentar om studentstatistikken: Bønder og bøker i bakleksa