| SFP | Søndag
kveld 2004
|
|
Søndag 20. desember (nr. 5/04)BIBLIOTEKUTREDNINGEN Arbeidet med bibliotekutredningen er i god gjenge. Gruppa legger opp til stor åpenhet og inviterer alle interesserte i å komme med innspill underveis. På utredningsnettstedet inviterer ABM-utvikling til "en åpen dialog med alle miljøer som er interessert i og vil bli berørt av bibliotekutredningen." Innspill og tilbakemeldinger kan sendes på e-post til bibliotekutredning at abm-utvikling.no og vil bli lagt ut på denne siden: http://www.abm-utvikling.no/prosjekter/Interne/Bibliotek/ Dette er glimrende. Siden scenariearbeidet skal ut på anbud med det første, sender jeg nå inn "Bibliotekscenarier som verktøy". Med et mer kritisk blikk noterer jeg at veien fra ABM-utviklings forside til møtereferatene fra utredningen er ganske kronglete. Som Hanne Brunborg sier: - Det har vært forunderlig taust rundt utredningen til nå, kanskje fordi du trenger arkeologiske ferdigheter for å nå ned til de sakspapirene som er interessante på ABM's sider? (biblioteknorge 17.12.04). En teknisk detalj: URLen til innspillssida kunne vært langt kortere (hva med å bruke en tilde?) Mer om dette - både ros og ris - i notatet "Et blikk på bibliotekutredningen". SØNDAG KVELD Etter fem forsøksrunder synes jeg det er greit å bekrefte at "Søndag kveld" blir et fast bidrag til denne lista. Tanken har vært - en gang i uka - å skrive litt mer utførlig om ett eller flere aktuelle temaer. Neste søndag er 2. juledag - så den vil jeg hoppe over. Søndag kveld nr. 6 (= nr. 1/05) kommer altså søndag 2. januar Søndag 13. desember (nr. 4/04)Siden jeg fortsatt skriver fra utlandet, er det fristende å si noe om biblioteket i det flerspråklige kunnskapssamfunnet. Norske skoler har - så vidt jeg kan bedømme - satset mye på flerspråklig undervisning, bl.a. med bruk av flerspråklig personale (morsmålslærere. Er dette noe folkebibliotekene kan lære av - altså bevisst rekruttering, utdanning og bruk av flerspråklige bibliotekansatte? Et første skritt mot flerspråklighet kan jo være å synliggjøre at de fleste norske bibliotek faktisk tilbyr tjenester på engelsk - hvis de blir spurt. Referansespørsmål på engelsk blir selvsagt besvart. Bøker på engelsk finnes overalt. Men bare de færreste bibliotek annonserer dette på sine nettsider. Det flerspråklige bibliotek gjør jo en kjempejobb - men ansvaret for brukere med annen bakgrunn enn den norsk-norske må etter hvert ivaretas over hele landet. Verden er full av ikke-nordmenn, og de er i økende grad brukere (eller potensielle brukere) av norske folkebibliotek. Svenskene arbeider med et flerspråklig nettsted. New York Public Library tilbyr chat på spansk. Og når det gjelder NARODNA BIBLIOTEKA U TRONDHEIM-u - la troisième bibliothèque municipale de Norvège par l'importance du nombre d'ouvrages et du nombre de visiteurs - er det bare å si: Thanks a lot, merci beaucoup und vielen Dank: Det skal lite til å begynne - det holder med en informasjonsside på engelsk - som imidlertid MÅ oppdateres i takt med hovedsiden. If a thing is worth doing, it is worth doing well. Søndag 6. desember (nr. 3/04)Forskning, formidling og folkebibliotek: STERKERE SAMSPILLBibliotekfaget er grunnleggende praktisk. Skal bibliotekforskningen bli lest, vurdert og anvendt må resultatene formidles til praktikerne. Det foregår, som Øivind Frisvold og Liv Gjestrum har nevnt på biblioteknorge.no, en god del forskning om folkebibliotek i Norge. Denne forskningen har lenge blitt formidlet gjennom foredrag, rapporter, artikler i bibliotektidsskrifter og enkelte bøker. Men det er fortsatt mye som kan gjøres for å skape et sterkere sampill mellom de som forsker og de som praktiserer. Dette betyr også at forskere og praktikere må snakke mer sammen og lære mer om hverandre. Jeg tror det er sunt og riktig for hele bibliotek-Norge når praktikerne står fram og ber om bidrag, innspill, analyser og prosjekter fra forskningsmiljøet. Bibliotekenes omverden er i rask forandring. Ytre krav til omstilling og innsparing er oekende. Samtidig forventer brukerne nye tjenester. I denne situasjonen trenger praksisfeltet gode argumenter, modeller og perspektiver fra forskerne. HVA GJØR FORSKERNE? Forskerne kan bidra med mye, men det finnes også klare begrensninger. Den viktigste begrensningen ligger i arbeidstida. La meg bruke de norske bibliotekutdanningene som eksempel. Oslo, Tromsø og de mindre utdanningene sysselsetter i alt kanskje fårti lærere på heltid. Disse kan (i snitt) i høyden bruke 25 % av sin arbeidstid på forsknings- og utviklingsarbeid, vil jeg tro. Dette tilsvarer ti årsverk - som skal dekke alle aktive deler av norsk bibliotekforskning. Jeg har ikke regnet på den detaljerte tidsbruken. Men hvis vi antar
disponerer folkebibliotekene 2-3 FoU-åsverk pr. aar. Hvis disse 24-36 FoU-månedene (mer er det ikke) hovedsaklig brukes til å skrive akademiske artikler, kan det kanskje resultere i 6-8 solide fagartikler om folkebibliotek i året. En slik produksjon ville i høy grad styrke det faglige grunnlaget for norske folkebibliotek. Men disse artiklene ville ikke i seg selv være godt synlige eller umiddelbart relevante for miljøet. Etter at Norsk tidsskrift for bibliotekforskning ble nedlagt (et stort tap), finnes det ingen grei kanal for publisering av forskningsartikler paa norsk. Som en del av kvalitetsreformen blir universiteter og høyskoler nå økonomisk belønnet for å publisere på engelsk - i tidsskrifter med fagfellevurdering. STYRKET FORMIDLING Både faglig og økonomisk er det helt nødvendig for norske bibliotekforskere å publisere jevnlig i fagfellevurderte tidsskrifter med streng kvalitetskontroll. Det er bare ved å skrive "for andre forskere" at vi kan oppnå tilstrekkelig faglig tyngde. Men disse artiklene vil sjelden være lett tilgjengelige og relevante for praktikerne. Jeg mener derfor at norske bibliotekarer har full rett til å kreve at vi også ivaretar en bred praksisrettet formidling. Hvis dere ber om at 25 % av FoU-tida brukes til formidling, tilsvarer dette en 7-8 månedsverk pr. år. Det er ikke all verden, men det er heller ikke en helt ubetydelig ressurs. Hvordan kan en slik ressurs utnyttes mest effektivt? Med andre ord: hvordan kan norske bibliotekforskere best bli synlige og relevante for vanlige folkebibliotekarer - og for politikerne og velgerne som bestemmer over deres budsjetter? Hva er vår mediestrategi? La meg lufte noen ideer. 1. Vi bør bruke internett bevisst og aktivt i formidlingen. I dagens verden er nettet den lettest tilgjengelige kilden for informasjon - inkludert informasjon fra forskere. Her mener jeg nok fagfolkene selv og deres institusjoner har mye ugjort. Men jeg anbefaler at dere ser etter selv på nettet - og melder fra til utdanningene om hva dere savner av prosjektoversikter, artikler i fulltekst og kortere populære presentasjoner ... 2. Vi bør (ofte) velge praksisrelevante prosjekter - og deretter skrive våre publikasjoner slik at deres betydning for praktikerne kommer klart og tydelig fram. De fleste artikler og rapporter kunne med fordel ha et gjennomtenkt avsnitt som handler om: Hva betyr dette for bibliotekenes framtidige praksis? Hva er handlingskonsekvensene? 3. Vi bør i høyere grad spørre oss selv: hvordan kan jeg utnytte min faglige bakgrunn i den mer generelle bibliotekdebatten? Formidling dreier seg ikke bare om å presentere resultater fra egne prosjekter i en lett tilgjengelig form - det dreier seg like mye om å formidle innsikter og diskusjoner fra hele den internasjonale bibliotekforskningen inn i det norske miljøet. 4. Vi bør i langt hoeyere grad synliggjøre og tilgjengeliggjøre gode studentbidrag på internett. 5. Vi bør arbeide for en mer samordnet publiseringsstrategi - som omfatter både papir og nett, og både populære og fagfellevurderte artikler. Etter min mening kan vi godt eksperimentere litt med ulike former for nettpublisering - heller enn å vente at Den Store Utredningen skal løse problemene. Blogg og bibliotek har begynt (glimrende) - kan den utvides? Kan utdanningene proevekjøre en ordning for fagfellevurdering av enkeltartikler (inntil vi får et passende tidsskrift - som kanskje må være internordisk - på plass)? Kan de eksisterende tidsskriftene sørge for gratis fulltekstpublisering (i HTML) av alt de utgir - eventuelt med et par måneders forsinkelse av hensyn til salget? KRAV TIL BEGGE Skal slike ting skje med en rimelig fart, må både bibliotekarer og forskere bli tydeligere påhva de ønsker og hva de kan tilby. Vi kan gjerne snakke høyere - både når det gjelder kritikk og ros. Miljøer utvikler seg når det stilles konstruktive krav - og når gode tiltak får høylydt belønning. Dette gjelder begge veier. Jeg er glad for at det stilles krav til forskning og forskningsformidling. Vi kan få til mye med noen ganske enkle grep - illustrert i punktene 1-5. Vi trenger at bibliotek-Norge (utenfor utdanningene) minner oss på at vi må styrke formidlingen. Samtidig minner jeg praktikerne om at forskning kan (og bør) ha konsekvenser for hva som skal regnes som fornuftig praksis. To eksempler kan være: 1. Den store undersøkelsen av referansekvalitet fra nittiåra. Dette prosjektet var svært praksisrelevant og ble grundig formidlet til miljøene. Men jeg har en mistanke om at kvalitetssikringen av svar ikke er så veldig utviklet siden den gang. 2. Internasjonale studier av normer for samlingsutvikling viser (mener jeg) at svært mange norske folkebibliotek sitter på alt for store og ukurante samlinger. På begge områdene kunne forskeren spørre: Vil dere gripe tak i dette? Trenger dere faglige råd? En bibliotekforskning som ikke omsettes i en endret praksis, har liten hensikt. Forskerne trenger altsaa praktikerne like mye som praktikerne - i dagens turbulente verden - trenger forskerne. Søndag 28. november (nr. 2/04)Av ferske nyheter på SFP-sida nevner jeg: DEICHMAN Det har foregått mye spennende tenkning om framtida i forbindelse med Nye Deichman. Prosjektsidene deres fortjener oppmerksomhet - og innholdet (ideene, memene) kan kanskje sirkulere i mindre biter? KRISTIANSAND I mai lanserte Kristiansand folkebibliotek flere nye tjenester - bl.a. anmelderfunksjonen Megafon (se 03.05.04). Denne nye funksjonen gjør det mulig å lese og skrive anmeldelser av bibliotekets bøker, videoer og musikk. IKT betyr at mennesker lettere kan kommentere, gjenbruke, bearbeide og skrive nye tekster. Nå begynner enkle teknikker for egen nettskriving (blogg, wiki) å bre seg i nye miljøer. Jeg tror biblioteket - som en tekstbasert institusjon - bør velge en framskutt rolle i denne utviklingen. Heia Kristiansand! BLOGGER ... er spennende verktøy på biblioteket - lette å lære, fleksible å bruke og slett ikke dyre i drift: kr. 0,00 pr. time for Blogger () Jeg har nettopp gjort et første lite eksperiment med blogg som redskap for kurskommentarer: Plinius. Noen av bloggerne i vårt nærmiljø er:
Du kan lese mer om blogger: Litt om blogging E-DEMOKRATI "In 1994 the first British politician got a website. By 2003 most politicians have one. In that time technology turned the world upside down. It changed politics too. But the job of an elected politician is pretty much the same. In 2003 the first British politician got a blog. By 2010 we think most politicians will have one. Will they help create a more open and accountable public conversation, in which MPs use technology to engage citizens? And will citizens, using blogs, become a force for constructive political debate?" Spør den britiske VoxPolitics blog 14. mars 2003 (og der stoppet DEN bloggen for godt). Men Kristin Halvorsen blogger i vei - er det flere norske politikere som har begynt? Søndag 21. november (nr. 1/04)Arbeidet med å få politisk støtte til kampanjen pågår for fullt. Kampanjeutvalget skal møtes tirsdag morgen, og jeg regner med at flere viktige brikker er på plass etter møtet. Ny tekst til bruk i kontaktarbeidet overfor politikere og organisasjoner. Flere andre nyheter på SFPs hjemmeside (nå i nyhetsarkivet for 2004) - om produktivitet i folkebibliotek (Danmark), om studentgruppa GHATT, om nye aksjonsformer i storbyen (OSBY = Oslo Byforum), og om Gernot Wersigs solide tanker rundt kunnskapssamfunnet. Skriv gjerne selv til lista! Ha en god uke! Lenker til Søndag kveld på postlista |
||
| Vevmester -
2005/01/15 |
||