Forum for små og mellomstore bibliotek
Bozena Rasmussen

Store og små bibliotek

I Norge består sektoren folkebibliotek av en håndfull store bibliotek (storbybibliotek, metropolitan libraries) og flere hundre små og mellomstore bibliotek (small and medium-sized libraries). Selv om alle folkebibliotek har mye felles, er det også slik at de største bibliotekene - i kraft av sin størrelse og sine omgivelser - har sine egne utfordringer og muligheter.

Slik er det også i næringslivet, der storbedriftene skiller seg fra de små og mellomstore bedriftene. Den viktigste forskjellen er at de store kan løse mer spesialiserte oppgaver innenfor sin egen organisasjon. De kan f.eks. ha egne avdelinger eller stillinger for utviklingsarbeid, for markedsføring, for internopplæring,, osv. Deres ledere kan spesialisere seg på ledelse, og de kan ha sin egen stab som støtter opp om lederoppgavene.

Bibliotekene blir i tillegg formet av sine omgivelser. De store bibliotekene betjener befolkningen i Norges største byer - og storbyene har sin egen sosiale dynamikk. Her ser vi en økende konsentrasjon av innvandrere, av studenter og læresteder og av nye yrker og bransjer innenfor kultur- og kunnskapsproduksjon.

De mindre bibliotekene befinner seg "på landet" - fra de ytterste havgap til de dypeste skogsbygder - og i de små og mellomstore byene. Siden organisasjonene er små, lever de nærmere sine brukere og sine politikere. Siden de er små, er det også mindre spesialisering. I de minste bibliotekene må "alle gjøre alt". I de noe større må "mange gjøre mye".

Forøvrig er det stor forskjell i lokal kultur, i næringsgrunnlag og i vekstmuligheter i de mindre kommunene. Storbyene er (eller blir) gradvis mer lik hverandre. De mindre stedene er langt mer preget av sin geografiske plassering. De store folkebibliotekene trenger dyktige spesialister. De små trenger tilpasningsdyktige generalister.

Et forum for små og mellomstore bibliotek (SMBI)

De mindre folkebibliotekene i Norge mangler et nettverk og et forum hvor de kan treffes og diskutere sine spesifikke problemer og utfordringer. Jeg følte dette sterkt under den offentlige debatten om det siste forslaget til ny folkebiblioeklov. Det manglet en samlende stemme fra folkebiblioteksektoren, særlig fra de små og mellomstore. Dette var litt trist, fordi forslaget i stor grad berørte livsvilkår til nettopp disse bibliotekene:

• krav om fagutdannet biblioteksjef i folkebibliotek
• krav om et folkebibliotek i hver kommune, osv.

Så vidt jeg vet, finnes slike fora (for små og mellomstore bibliotek) i enkelte andre land (Ungarn og Polen), men jeg vet ikke noe om hvor omfattende er de og om de er regionalt eller nasjonalt orientert.

Jeg synes derfor at de mindre folkebibliotekene i Norge bør etablere et eget forum for strategiske diskusjoner og innspill i offentlig debatt. Jeg tenker meg en organisering og en arbeidsform som er fleksibel, uformell og lite ressurskrevende. Norsk bibliotekforening ivaretar behovet for en bred interesseorganisasjon. Det vi bør ta sikte på er å skape et nettverk der engasjerte og innovative bibliotekansatte fra de mindre bibliotekene kan støtte hverandre, lære av hverandre - og delta i debatten med felles tyngde.

Den internasjonale dimensjonen

Personlig ser jeg et slikt forum både i et norsk og i et internasjonalt perspektiv. De neste par årene vil (eller bør) det norske bibliotekmiljøet drive mye av sitt utviklingsarbeid med fokus på IFLA 2005. IFLA-konferansen er et stort løft. Men den er også løfterik. De neste to årene vil alle norske bibliotek i hvert fall ha en oppgave felles. Mye av det internasjonale bibliotekmiljøet vil ha blikket rettet mot Oslo.

Og når verden ser på oss, bør det bli lettere å engasjere norske politikere, både nasjonalt og lokalt, i bibliotekspørsmål. Virkningen varer ikke så veldig lenge - det så vi under vinterolympiaden - men vi kan i hvert fall utnytte "the Lillyhammer effect" mens den er der.

I sommer deltok jeg for første gang på IFLA - med et foredrag om ABM-prosjektet ved Gjerdrum folkebibliotek. Siden jeg har en flerkulturell bakgrunn (Norge/ England/ Polen) og har arbeidet mye med internasjonale prosjekter, er jeg interessert i å arbeide med forumtanken i et internasjonalt perspektiv.

Utviklingsarbeid i lokalsamfunnet

Nye utviklingstiltak trenger klare målsettinger. Rent konkret har jeg lyst til å arrangere et Verksted for små og mellomstore bibliotek (Workshop for small and medium-sized libraries) i forkant av IFLA-konferansen 2005. Hovedtema kan f.eks. være: Utviklingsarbeid i lokalsamfunnet (Development work in local communities). Tiltaket bør legges utenfor Oslo, til et miljø med mindre bibliotek.

Et slikt verksted kan arrangeres av en arbeidsgruppe med norske og internasjonale medlemmer. Omfanget bør ikke være for stort - kanskje femti personer i alt. Jeg tror en 50-50 fordeling mellom norske (eller nordiske) og andre deltakere vil gi størst gjensidig utbytte.

Verkstedet kan i og for seg planlegges ut noen større organisasjon i ryggen, men en bredere forankring gjør det lettere å arbeide. Dersom det er opprettet et norsk SMBI-forum, kan verkstedet være støttet av forumet. Jeg tror også at andre tiltak kan knyttes til et slikt verksted, spesielt rett før ogrett etter IFLA 2005. Kanskje kan norske deltakere i SMBI-forum tilby praksisplasser for bibliotekarer, assistenter og bibliotekstudenter? Kanskje kan vi invitere de norske bibliotekutdanningene til å lage relevante kurstilbud?

Praksisutveksling krever grundig lokal planlegging. For å få til en meningsfull praksis (og undervisning), er språkkompetansen viktig. Engelsk må være hovedspråket, men vi kan ikke regne med at alle snakker et brukbart engelsk. Som eksempel: Både Gjerdrum og Ullensaker bibliotek er interessert i å tilby praksisplasser etter IFLA 2005. Biblioteksjefen i Ullensaker har gode kunnskaper i fransk. Selv snakker jeg (selvsagt) polsk og dessuten russisk. Gjerdrum har for tiden også medarbeidere som snakker vietnamesisk, kurdisk og arabisk. Faktisk. For våre fremmedspråklige medarbeidere har språket ofte vært et problem - i en internasjonal sammenheng kan det være en ressurs.

Et internasjonalt forum : SMILE

Jeg tror et slikt verksted bør arrangeres av en internasjonal gruppe. Den sosiale prosessen før, under og etter verkstedet bør også ha et internasjonalt preg. Jeg kan derfor tenke meg å definere et midlertidig og nokså uformelt nettverk (som eventuelt kan formaliseres under IFLA 2005) med to komponenter:

1. en liten arbeidsgruppe (5-7 personer) som tar ansvar for å gjennomføre verkstedet.
2. et praksisnettverk av alle bibliotek som kan tilby praksisplasser (i og utenfor Norge)

Eventuelle økonomiske spørsmål kan komme senere. Det viktige er å få med bibliotek og bibliotekarer som er engasjert nok til å forplikte seg til praktiske tiltak (planleggingsarbeid, praksisutveksling). Jeg tror arbeidsgruppen bør bestå av "operative bibliotekarer", det vil si personer som til daglig arbeider i nær kontakt med lokalsamfunnet. Men gruppen kan gjerne knytte til seg konsulenter som kan gi faglig bistand.

Jeg er også innstilt på å bruke et "bredt bibliotekarbegrep". Det bør ikke være de formelle kvalifikasjonene, men personens arbeidsoppgaver og erfaringer, som teller. Bibliotekassistenter, studenter og lærere med bibliotekbakgrunn bør inkluderes.

Jeg har så vidt startet arbeidet med å etablere en arbeidsgruppe. Foreløpig har to biblioteksjefer fra Romerike (Gjerdrum og Ullensaker) og en "community officer" fra Storbritannia gått inn i arbeidsgruppen. Jeg sonderer med folk fra Danmark og Polen.

Målsetting og mulige tiltak

SMILE er et forum for internasjonalt samarbeid og diskusjon mellom små og mellomstore folkebibliotek. Vi vil oppmuntre til kreativ faglig virksomhet, til utadrettet engasjement i lokalsamfunnet og til faglig solidaritet mellom Nord og Sør.

SMILE tar sikte på å arrangere et seminar over 2-3 dager i forkant av IFLA 2005. Hovedtema kan f.eks. være: ”hvordan drive utviklingsarbeid i lokalsamfunnet”. Arrangementet legges til et miljø med mindre bibliotek utenfor Oslo. Aktuelle områder for utviklingsarbeid kan være:

1. Hvordan ivareta og utvikle lokal kultur og identitet?
2. Hvordan arbeide med barn og ungdom?
3. Hvordan integrere nye (eller marginale) grupper i lokal og nasjonal kultur?

Punkt (3) kan dreie seg om innvandrere (både barn, kvinner og menn), om urbefolkninger og minoriteter, og om funksjonshemmede.

Hvor stor er stor?

Akkurat hvor grensen mellom mindre og større bibliotek bør settes, kan jo diskuteres. Hvis vi betrakter Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som de fire norske storbyene, hadde bibliotekene henholdsvis 222, 84, 49 og 48 årsverk i 2001. Ishavsbyen Tromsø hadde 19 årsverk.

Til sammen sto "de fire store" for ca. 400 årsverk. Disse bibliotekene har i alt ca. 1 million brukere - i praksis kanskje noen flere pga. pendling inn til byene. Dessuten har Deichmanske bibliotek ansvar for flere nasjonale tjeneser.

Ut fra dette kan vi si at bibliotek med over 40-50 årsverk er store bibliotek i norsk sammenheng. Vår øvre grense kan altså være ca. 40 årsverk. Antall ansatte er gjerne høyere pga. deltidsstillinger. Men de problemene vi tar opp, vil nok først og fremst gjelde bibliotek med mindre enn 20 - og ofte mindre enn 10 - ansatte.

Dette betyr ikke at bibliotekarer fra større organisasjoner er uønsket i SMILE. Alle som vil arbeide med "våre problemstillinger" bør være høyst velkomne. Mange storbyfilialer fungerer jo også i praksis som små folkebibliotek i sitt lokalsamfunn. Disse filialene bør kunne delta på lik linje med andre mindre bibliotek. Det viktige for oss er å holde blikket rettet mot oppgaver og problemer som engasjerer små bibliotekenheter - enten de betjener en fjellbygd, et forstadsstrøk, et bondesamfunn, en fiskerlandsby eller en fattig bydel.

Folkebibliotekene på IFLA

Jeg vil gjerne knytte dette verkstedet til en målsetting om å styrke folkebibliotekenes - og spesielt de små folkebibliotekenes - rolle ved IFLA-konferansene. I dag ser det ut til at bare 1/5 av deltakerne kommer fra folkebibliotek. Og de mindre bibliotekene, som i Norge betjener 3/4 av befolkningen, er nesten ikke til stede på IFLA.

I Berlin 2003 fordelte de 600 deltakerne fra folkebiblioteksektoren seg omtrent omtrent slik:

• deltakere fra storbybibliotek - ca. 320 (10% av alle IFLA-representanter)
• deltakere fra fylkes- og provinsbibliotek - ca. 120 (4%)
• deltakere fra spesialbibliotek - ca. 120 (4%)
• deltakere fra mindre folkebibliotek - ca. 60 (2%)

Tallene bygger på et 5%-utvalg blant alle deltakere. For å vise tydeligere hva dette innebærer, har vi også gått gjennom den fullstendige deltakerlisten for Storbritannia og USA. Storbritannia hadde 137 deltakere i alt. Av disse kom bare tre fra relativt små folke- eller skolebibliotek:

• Barnsley Public Libraries [pop. 82.000]
• Borough of Poole Central Library [pop. 138.000]
• South Hunsley School

USA hadde 320 deltakere. Av disse kom to fra det tyske Goethe-Institut i New York og fire fra relativt små folkebibliotek:

1. Clymer Library [pop. 11.000]
2. South Brunswick Public Library [pop. 33.000]
3. Wood County District Public Library [pop. 121.000]
4. Crandall Public Library [= sentralbiblioteket i Glens Falls pop. 124.000]

En "retired public librarian" kunne også vært fra et lite bibliotek.

Hvorfor jeg har tatt dette initiativet

Ved å lage et tilbud som er spesielt relevant for de mindre bibliotekene, og ved å gi dem et nettverk blant "sine egne", tror jeg vi kan trekke flere små bibliotek og flere engasjerte "grasrotbibliotekarer" inn i IFLAs arbeid. På hovedkonferansen blir deres stemmer lett overdøvet av andre grupper - og av personer som snakker på deres vegne. Det skyldes ikke bevisst motstand eller ond vilje. Men de som arbeider i periferien opplever verden på en annen måte enn de som holder til nærmere sentrum. Derfor tror jeg "bibliotekperiferien" må møtes og samle sine egne krefter for å bli hørt.

Jeg er selv innvandrer til Norge, med polsk bakgrunn. Men jeg kjenner Norge godt etter 20 år på Vestlandet (Førde) og snart 10 år på Østlandet (Oslo/Romerike). Bibliotekutdanningen tok jeg i Oslo. Jeg kan også utnytte 15 års erfaring med internasjonale prosjekter – spesielt lokale samarbeidsprosjekter på landsbygda (norsk-polsk praktikantprosjekt).

Gjerdrum er en liten kommune (fem tusen innbyggere), og biblioteket har bare 1,4 stillinger. Men vi har (uten spesielle bevilgninger) kommet et godt stykke på vei med en integrasjon av arkiv, bibliotek og museum. Vi har også brukt støttetiltakene i arbeidslivet svært aktivt for å motvirke den lave bemanningen.

I dag har vi to norske, en vietnamesisk og en kurdisk medarbeider. Tidligere har vi hatt assistenter fra Palestina og Island, og praktikant (student) fra Spania. En internasjonal stab krever en ekstra innsats i form av språkopplæring og faglig veiledning, men gir mye erfaring i konkret internasjonalt arbeid. Den blandede språkbakgrunnen, som kan virke som et problem, er jo også en ressurs.

Når det gjelder funksjonshemmede, har jeg også en del personlig erfaring - dels fra hjelpemiddelsentralen i Førde, dels fra Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek. Fra mitt CV forøvrig nevner jeg: filosofi grunnfag (Bergen), kvinneledelse (45 studiepoeng) ved Kvinneuniversitetet, valgt leder (2 år) for Etablerarforum for kvinner i Sogn og Fjordane. Det er disse faglige og personlige interessene, kombinert med den interessen jeg møtte i Berlin, som ligger bak dette forslaget.