SFP

Lobbykurs i Drammen
Eli Wilhelmsen

Lobbykurs - 11. november 2003
Arrangører: NBF Buskerud og Buskerud fylkesbibliotek
Sted: Drammen bibliotek
Ref: Eli Wilhelmsen, Ullensaker bibliotek

Bakgrunn

Følgende spørsmålstillinger dannet bakgrunn for kurset. Er det behov for:

• å sette biblioteket på dagsorden?
• å markedsføre biblioteket overfor politikere i egen kommune?
• å få innflytelse på saker som angår biblioteket?
• o å gjennomføre bibliotekaksjoner?
• å kjempe for biblioteket uten å komme i konflikt med egen kommune?

Fire foredragsholdere var invitert til å belyse emnet fra ulike synsvinkler.

Hvorfor biblioteket
Gunhild Gevjon, avdelingsbibliotekar ved Ås bibliotek.

Kjernen i foredraget dreide seg om ”troen på ideen bak folkebibliotekvirksomheten”, dvs bibliotekets opplysningsvirksomhet og dets ide om demokratisk tilgang til informasjon med kvalitet.

Biblioteket er viktig av hensyn til barn og unge, lesestimulering og lystlesing, lokal tilhørighet, offentlig møteplass som er gratis for alle, kulturarrangement, internettilgang.

Synliggjøring av biblioteket og dets aktiviteter og tilbud må gjøres gjennom jevnlige og positive oppslag i lokalpressen. Ansatte må være villige til å eksponere seg. Humor er et godt virkemiddel for å få gjennomslag hos pressen. Plakatoppslag på ulike og strategiske steder er også virkningsfullt.

Det kan være smart å fokusere på faste årlige arrangement som gir gjenkjennelse, presseomtale og prestisje. Presentere bøker i kommunestyret er et mulig virkemiddel, samt å lage årsprogram som legges ut i biblioteket.

Faste samarbeidspartnere/alliansepartnere/lobbyister kan være: interesseklubber for biblioteket, fagforeninger, den lokale bokhandleren, Foreningen Norden, lokalt mållag o.a.

Og til slutt: bibliotekets viktigste ressurs er et profesjonelt personale.

Lobbyvirksomhet i forhold til politiske prosesser
Lise Christoffersen, daværende ordfører i Drammen kommune

Christoffersen innledet med å vise til ulike Stortingsmeldinger og offentlige utredninger som setter biblioteket på dagsorden (NOU 1991:14; St.meld 22(1999-2000), St.meld 48 (2002-2003) og med å stille følgende spørsmål til ettertanke:

• hvem er vi?
• hva gjør vi?
• hvordan bidrar vi til å realisere politiske mål?
• hvem kommuniserer vi med?
• hvordan kommuniserer vi?
• hvem er våre advokater?

Videre oppfordret Christoffersen til å følge med på ulike vedtak som fattes og følge med i planleggingsprosesser både lokalt og regionalt. Hun understreket betydningen av å være aktiv pådriver og være seg bevisst på hva som skjer:

• ”Vil dette kunne ha betydning for min virksomhet”?
• ” Kan jeg bidra til å realisere vedtak”?
• ”Hvem trenger å vite det jeg vet”?

Christoffersen pekte på biblioteket som virkemiddel for å nå mål i henhold til planer. Det er viktig med faste årlige tiltak for å synliggjøre virksomheten. Har kommunen et årshjul bør biblioteket være med der med sine aktivitetstilbud.

Det er viktig å få en plass i planer - planer bygger bro fra fortid til nåtid og inn i framtiden. Plassering i dokument og bruk av ord er likeledes av betydning.

Muligheter til å påvirke har ansatte ved å gå tjenestevei. Politikere kommuniserer med sine brukere. Hvordan kommunen er organisert er også av betydning. Nye organisasjonsformer og arbeidsmåter kan skape nye muligheter.

Lobbying sett fra en biblioteklobbyists ståsted
Tore Kristian Andersen, generalsekretær i Norsk bibliotekforening

Andersen startet med å peke på to elementer i infrastruktur som fins i hele verden: skoler og bibliotek.

For å drive lobbyvirksomhet generelt må man ha et mandat å opptre på vegne av. I biblioteksammenheng i Norge kan man ha et mandat fra for eksempel Norsk bibliotekforening, Norsk Fagbibliotekforening eller fagforeningen Bibliotekarforbundet i form av landsmøtevedtak og årsmøtevedtak. Han pekte også på betydningen av å ha en politisk målsetting som det er enighet om.

På statlig hold er det Finanskomiteen i Stortinget som setter rammene og Kulturkomiteen som fordeler midlene. I Norge har bibliotek mye ”goodwill” i pressen – det dreier seg mye om opplevelsesjournalistikk. God og viktig allianse.

Etter valg i politikken bør man reflektere over følgende spørsmål:

• Hva er vårt mål, og hva kan vi tilby?
• Hvem er vi, og hvor kan vi treffes?
• Hvem er de, og hvem er kulturansvarlige?
• Hva er de folkevalgtes mål (se politiske valgprogram)
• Hva er rett utvalg, og hva vil politikerne vite?

Vi kan fortelle om vår eksistens, invitere til møter og til dialog, spørre angående planer, prioritere våre behov. Videre kan vi peke på positive konsekvenser ved å imøtekomme og gjennomføre behov. Man kan også peke på eventuelle negative konsekvenser ved å ikke gjennomføre uttrykte ønsker og behov.

Ytringsfrihet – også for kommunalt ansatte?
Anne Lise Lervåg, leder for personalavdeling i Øvre Eiker kommune

Lervåg innledet med å vise til at samfunnsliv i dag er preget av visjoner og visjonsstyring. Visjonsstyring kan sies å være hovedreferanse for strategisk utvikling og for alle mål, det være seg en virksomhet og/eller en kultur. Alt henger sammen og bør prege langsiktig synliggjøring.

Kongeriket Norges Grunnlov § 100 omhandler ytringsfriheten i landet vårt. Det finnes imidlertid begrensninger for praktisering av ytringsfrihet. I arbeids- og organisasjonsliv legger andre prinsipp som lojalitet og taushetsplikt begrensninger for ytringsfriheten. Likeledes finnes det ulike sett med regler for å uttale seg overfor offentlighet som ansatt.

Det finnes ulike ”kulturer” i de forskjellige kommunene. Disse kulturene vil ha betydning for hvordan man kan drive lobbyvirksomhet. Lervåg pekte på viktigheten av å benytte god intern fagkompetanse for å utvikle god kvalitet på tjenestetilbudet og bidra til synliggjøring.

Videre viste hun til at det er et lederansvar å oppmuntre både til synliggjøring og å si fra om kritikkverdige forhold på en arbeidsplass. Det er viktig å benytte ordinære tjenesteveier. Tillitsvalgte kan også fungere som kanal for lobbyvirksomhet.