| Lobbykurs -
11. november 2003
Arrangører: NBF Buskerud og Buskerud fylkesbibliotek
Sted: Drammen bibliotek
Ref: Eli Wilhelmsen, Ullensaker bibliotek
Bakgrunn
Følgende spørsmålstillinger dannet bakgrunn for kurset.
Er det behov for:
- å sette biblioteket på dagsorden?
- å markedsføre biblioteket overfor politikere i egen
kommune?
- å få innflytelse på saker som angår biblioteket?
- o å gjennomføre bibliotekaksjoner?
- å kjempe for biblioteket uten å komme i konflikt med
egen kommune?
Fire foredragsholdere var invitert til å belyse emnet fra ulike
synsvinkler.
Hvorfor biblioteket
Gunhild Gevjon, avdelingsbibliotekar ved Ås bibliotek.
Kjernen i foredraget dreide seg om ”troen på ideen bak folkebibliotekvirksomheten”,
dvs bibliotekets opplysningsvirksomhet og dets ide om demokratisk tilgang
til informasjon med kvalitet.
Biblioteket er viktig av hensyn til barn og unge, lesestimulering og
lystlesing, lokal tilhørighet, offentlig møteplass som er
gratis for alle, kulturarrangement, internettilgang.
Synliggjøring av biblioteket og dets aktiviteter og tilbud må
gjøres gjennom jevnlige og positive oppslag i lokalpressen. Ansatte
må være villige til å eksponere seg. Humor er et godt
virkemiddel for å få gjennomslag hos pressen. Plakatoppslag
på ulike og strategiske steder er også virkningsfullt.
Det kan være smart å fokusere på faste årlige
arrangement som gir gjenkjennelse, presseomtale og prestisje. Presentere
bøker i kommunestyret er et mulig virkemiddel, samt å lage
årsprogram som legges ut i biblioteket.
Faste samarbeidspartnere/alliansepartnere/lobbyister kan være:
interesseklubber for biblioteket, fagforeninger, den lokale bokhandleren,
Foreningen Norden, lokalt mållag o.a.
Og til slutt: bibliotekets viktigste ressurs er et profesjonelt personale.
Lobbyvirksomhet i forhold til politiske prosesser
Lise Christoffersen, daværende ordfører
i Drammen kommune
Christoffersen innledet med å vise til ulike Stortingsmeldinger
og offentlige utredninger som setter biblioteket på dagsorden (NOU
1991:14; St.meld 22(1999-2000), St.meld 48 (2002-2003) og med å
stille følgende spørsmål til ettertanke:
- hvem er vi?
- hva gjør vi?
- hvordan bidrar vi til å realisere politiske mål?
- hvem kommuniserer vi med?
- hvordan kommuniserer vi?
- hvem er våre advokater?
Videre oppfordret Christoffersen til å følge med på
ulike vedtak som fattes og følge med i planleggingsprosesser både
lokalt og regionalt. Hun understreket betydningen av å være
aktiv pådriver og være seg bevisst på hva som skjer:
- ”Vil dette kunne ha betydning for min virksomhet”?
- ” Kan jeg bidra til å realisere vedtak”?
- ”Hvem trenger å vite det jeg vet”?
Christoffersen pekte på biblioteket som virkemiddel for å
nå mål i henhold til planer. Det er viktig med faste årlige
tiltak for å synliggjøre virksomheten. Har kommunen et årshjul
bør biblioteket være med der med sine aktivitetstilbud.
Det er viktig å få en plass i planer - planer bygger bro
fra fortid til nåtid og inn i framtiden. Plassering i dokument og
bruk av ord er likeledes av betydning.
Muligheter til å påvirke har ansatte ved å gå
tjenestevei. Politikere kommuniserer med sine brukere. Hvordan kommunen
er organisert er også av betydning. Nye organisasjonsformer og arbeidsmåter
kan skape nye muligheter.
Lobbying sett fra en biblioteklobbyists ståsted
Tore Kristian Andersen, generalsekretær i Norsk
bibliotekforening
Andersen startet med å peke på to elementer i infrastruktur
som fins i hele verden: skoler og bibliotek.
For å drive lobbyvirksomhet generelt må man ha et mandat
å opptre på vegne av. I biblioteksammenheng i Norge kan man
ha et mandat fra for eksempel Norsk bibliotekforening, Norsk Fagbibliotekforening
eller fagforeningen Bibliotekarforbundet i form av landsmøtevedtak
og årsmøtevedtak. Han pekte også på betydningen
av å ha en politisk målsetting som det er enighet om.
På statlig hold er det Finanskomiteen i Stortinget som setter
rammene og Kulturkomiteen som fordeler midlene. I Norge har bibliotek
mye ”goodwill” i pressen – det dreier seg mye om opplevelsesjournalistikk.
God og viktig allianse.
Etter valg i politikken bør man reflektere over følgende
spørsmål:
- Hva er vårt mål, og hva kan vi tilby?
- Hvem er vi, og hvor kan vi treffes?
- Hvem er de, og hvem er kulturansvarlige?
- Hva er de folkevalgtes mål (se politiske valgprogram)
- Hva er rett utvalg, og hva vil politikerne vite?
Vi kan fortelle om vår eksistens, invitere til møter og
til dialog, spørre angående planer, prioritere våre
behov. Videre kan vi peke på positive konsekvenser ved å imøtekomme
og gjennomføre behov. Man kan også peke på eventuelle
negative konsekvenser ved å ikke gjennomføre uttrykte ønsker
og behov.
Ytringsfrihet – også for kommunalt ansatte?
Anne Lise Lervåg, leder for personalavdeling
i Øvre Eiker kommune
Lervåg innledet med å vise til at samfunnsliv i dag er preget
av visjoner og visjonsstyring. Visjonsstyring kan sies å være
hovedreferanse for strategisk utvikling og for alle mål, det være
seg en virksomhet og/eller en kultur. Alt henger sammen og bør
prege langsiktig synliggjøring.
Kongeriket Norges Grunnlov § 100 omhandler ytringsfriheten i landet
vårt. Det finnes imidlertid begrensninger for praktisering av ytringsfrihet.
I arbeids- og organisasjonsliv legger andre prinsipp som lojalitet og
taushetsplikt begrensninger for ytringsfriheten. Likeledes finnes det
ulike sett med regler for å uttale seg overfor offentlighet som
ansatt.
Det finnes ulike ”kulturer” i de forskjellige kommunene.
Disse kulturene vil ha betydning for hvordan man kan drive lobbyvirksomhet.
Lervåg pekte på viktigheten av å benytte god intern
fagkompetanse for å utvikle god kvalitet på tjenestetilbudet
og bidra til synliggjøring.
Videre viste hun til at det er et lederansvar å oppmuntre både
til synliggjøring og å si fra om kritikkverdige forhold på
en arbeidsplass. Det er viktig å benytte ordinære tjenesteveier.
Tillitsvalgte kan også fungere som kanal for lobbyvirksomhet.
|