Folkebiblioteket
Et sted å lære - på vei mot kunnskapssamfunnet

Norsk bibliotekforening (NBF) har vedtatt å starte en tilsvarende kampanje her i Norge, med særlig vekt på folkebibliotekene. Nedenfor gir vi vår begrunnelse for kampanjen.

Fra velferdssamfunn til kunnskapssamfunn

Norge er på vei fra et velferdssamfunn til et kunnskapssamfunn. Dette setter norske folkebibliotek under press. Den gamle opplysningstanken har mistet mye av sin slagkraft. Mange lokalpolitikere og kommunestyrer virker lite opptatt av biblioteket. Det å kunne gå på biblioteket og låne bøker oppfattes som positivt, men ikke som spesielt viktig. Når budsjettet først må reduseres, kan det være fristende å kutte ned på denne typen tjenester. Biblioteket oppfattes først og fremst som en utgiftspost. Vi tror dette er en tradisjonell og kortsiktig oppfatning av biblioteket.

Dagens folkebibliotek har vært en selvsagt del av det norske velferdssamfunnet. Vi mener folkebiblioteket bør være en like selvsagt del av kunnskapssamfunnet. Det er en selvfølge at utdanning bidrar til økonomisk vekst. Bred adgang til utdanning er en forutsetning for en kunnskapsbasert økonomi.

Men formell utdanning når ikke fram til alle grupper. Bibliotekets store fordel er bredden og åpenheten. Lokalsamfunnet trenger et sted som kan formidle læring, kunnskap og kultur i frie og åpne former. Alle kommuner har et bibliotek, tjenestene er gratis, og biblioteket er åpent for alle.

Kunnskap og kultur

I framtidas samfunn vil kunnskapsnivået være avgjørende for landets økonomiske utvikling. Det samme gjelder for enkeltpersoner og familier. Inntekter og levekår blir langt på vei bestemt av deres personlige adgang til kunnskap og kompetanse. Rikdom dreier seg ikke bare om penger, men like mye om hvordan de blir brukt. Kunnskap er vevd sammen med kultur. Det vi etterspør når materielle behov er ivaretatt, er kulturelle goder. Kunnskapsrike og kulturbevisste mennesker skaper både økonomiske og sosiale verdier. Det er kulturen - kan vi gjerne si - som gjør velstanden meningsfull.

I et slikt perspektiv har tanken om folkeopplysning fortsatt mening. Men vi er fullt klar over at folkebiblioteket må fornyes. Vi trenger en praktisk og en faglig fornyelse innad i bibliotekene, slik at deres tjenester bevisst blir rettet inn mot de nye mulighetene. En slik utvikling er på gang, men er langt fra fullført. Og vi trenger en fornyelse utad, ved at politikere, partier og velgere oppdager at framtidas lokalsamfunn vil ha særs god bruk for sine folkebibliotek. Det indre og det ytre må gå hånd i hånd.

Steder og tjenester

Bibliotekenes tradisjonelle oppgaver har vært å låne ut bøker, å svare på spørsmål og å gi rom for individuell lesing på stedet. I dag stiller brukerne større krav. Skoleungdom trenger stoff og plass til gruppeoppgaver. Både unge og eldre vil ha adgang til nye medier som CD og video. Innvandrere ber om språkkurs. Slektsforskere og lokalhistorikere trenger hjelp med å finne fram i de store digitale arkivene. Mange vil ha adgang til internett – og trenger opplæring i å bruke det.

Biblioteket er både en fysisk møteplass og en produsent av digitale tjenester. Skolen er beregnet på barn og unge. Biblioteket som sted er beregnet på alle aldersgrupper. I lokalsamfunnet har folkebiblioteket vital betydning for mange slags aktiviteter som er knyttet til det skrevne ordet, til nye medier og til bruk av IKT. Vi vet at der har barn, skoleelever, studenter, familier, innvandrere, funksjonshemmede og andre sosiale grupper trygg og enkel adgang til bøker, aviser, musikk og digitale verktøy.

Utviklingen av nye digitale tjenester er også en del av bibliotekpolitikken. Det er verdt å huske på at nettet forener det lokale og det globale. Mange folkebibliotek sørger for eksempel for å dokumentere lokalhistorien og lokal kultur på nettet - til glede for de som reiser ut. Og mange innvandrere leser nettutgaven av hjemlandets aviser på sitt lokale folkebibliotek. Biblioteket gjør det lettere å opprettholde båndene mellom mennesker og steder.

Biblioteket i kunnskapssamfunnet

Folk bruker bibliotek på mange ulike måter. Men det aller meste som skjer på biblioteket innebærer også læring. Og det er denne siden av bibliotekets virksomhet vi mener bør framheves i årene foran oss. Vi tror det er nødvendig å se biblioteket i en større sammenheng enn tidligere. Det vi ønsker å legge vekt på er folkebibliotekets - og dermed også kommunenes - rolle i kunnskapssamfunnet.

Folkebibliotekene har vist seg fullt i stand til å utvikle tjenester som tilfredsstiller nye behov i lokalsamfunnet. Men når vi tenker framover, ser vi mange andre muligheter til lokal verdiskaping som kan realiseres, med utgangspunkt i folkebibliotekenes faglige ressurser og personalets spesielle kompetanse. Bibliotekarer er faktisk kunnskapseksperter. Fordi tjenestene er gratis, når de fram til grupper som ellers kan havne på sidelinja. En bevisst satsing på folkebiblioteket er en investering i framtidig inntekt og produktivitet.

Utviklingen av et kunnskapsbasert samfunn krever selvsagt bevisste nasjonale strategier knyttet til utdanning, forskning, innovasjon og entreprenørskap. Men kunnskapssamfunnet må også realiseres lokalt, på større og mindre steder rundt om i landet.

Biblioteket har – sammen med museer og arkiver - en selvsagt plass som forvalter av kulturarven. Men folkebiblioteket kan også spille en viktig og dynamisk rolle i norsk kunnskapspolitikk. I denne kampanjen vil vi framheve bibliotekets betydning for læring, kunnskapsutvikling og innovasjon på lokalt og regionalt nivå. Med andre ord: Bibliotekutvikling er kunnskapspolitikk for lokalsamfunnet.

SFP/NBF